Denne uka har det vært nasjonalt fokus på beredskap, og jeg har gått igjennom litt av hva jeg har i skapet hjemme i tilfelle vi skulle komme i en krise. Om strømmen skulle gå og være borte over lang tid, om det skulle skje en atomhendelse eller andre typer kriser hvor vi må ta vare på oss selv over en lengre periode og vi ikke kan komme på butikken, så anbefaler direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap følgende liste: 

• 9 liter vann per person  
• to pakker knekkebrød per person 
• en pakke havregryn per person 
• tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person 
• tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person 
• noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade 
• medisiner du er avhengig av 
• ved-, gass eller parafinovn til oppvarming 
• grill eller kokeapparat som går på gass 
• stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe 
• fyrstikker eller lighter 
• varme klær, pledd og sovepose 
• førstehjelpspakke 
• batteridrevet DAB-radio  
• batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen 
• våtservietter og desinfeksjonsmiddel 
• tørke-/toalettpapir 
• litt kontanter 
• ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging 
• jodtabletter ved atomhendelser 

Jeg og mannen min ble liggende og snakke om det en kveld, og kom fram til at vi var godt forberedt. Vi har en full potetkjeller og ei korntørke med bygg, vi har kjølerommet fullt av syltetøy og saft, og et matskap som renner over av tørrvarer, og til slutt har vi to vannkilder med naturlig fall, sånn at vannet renner til oss selv om vi ikke har strøm. Vi har altså ikke lagret vann, sånn som er anbefalt, men vi mener vannet vi har er såpass trygt plassert at det vil klare seg. Det eneste som kan bli en utfordring er de to store fryseboksene som vi har med kjøtt, som raskt ville blitt ødelagt uten strøm (dersom det ikke er vinter da).  Jeg tror derfor at jeg skal investere i noen sekker med grovsalt, som har nær ubegrenset holdbarhet, som kan brukes til å salte ned kjøtt ved behov. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Har du tenkt igjennom hva du har hjemme? ER du forberedt dersom du må klare deg selv? 

Les mer på https://www.sikkerhverdag.no/din-beredskap/hendelser-og-kriser/beredskap-i-hjemmet/ 

Etter en nydelig uke på Gran Canaria med søsteren min, hvor vi virkelig slappet av og hadde det helt topp, så kom vi hjem ganske slitne etter en lang flytur på lørdag. Fordi flyet fra AirEuropa hadde mannskapet sitt på fastlandet,  så måtte vi innom i Santiago de Compostela for å bytte crew og få nye forsyninger. Det la en ekstra time til flytiden.

Dessverre hadde jeg ikke fått sove om natta i forveien, og var ganske sliten allerede før vi var på vingene. Hjemturen gikk forsåvidt ganske greit tross alt, og vi kunne etterhvert laste inn bagasjen i bilen på Værnes og kjøre hjem. Men utpå kvelden da jeg skulle legge meg så begynte halve ansiktet mitt å dovne bort. Det var akkurat som jeg hadde fått bedøvelse som gikk fra panna til haka og helt inn i halve tunga og kjeven. Det var ekkelt, og jeg vurderte å ringe legen.  Men etter en stund så gikk det heldigvis over, og jeg tenkte at det sikkert ikke var noe å bekymre seg for. Søndagen var stappfull av planlagte aktiviteter med ungene, både korpskonkurranse for hu som driller, og Halloween for hele gjengen. Den dagen merket jeg ingenting. 

Men på mandag var kroppen igjen i ulage, og jeg kjente at overleppa og deler av kinnet var numment. Tirsdag morgen ba jeg om legetime.

Etter en hektisk formiddag med en tur hos fysioterapeuten og en brukket tann av poden som måtte en tur til tannlegen for å reparere den ødelagte tanna, så kom jeg meg endelig til legen, med sønnen på venterommet. Dr. Stokke så strengt på meg, og etter å ha utført en rekke tester så ble jeg direkte akuttinnlagt på Levanger sykehus. Diagnose: Hjerneslag…

Og med verdens beste svigermor, som plukket opp guttungen på butikken, for deretter å ta vare på både barn og hund, så kjørte jeg til sykehuset for å legges inn.

CT, blodprøver og en rekke pussige undersøkelser senere, så kunne de ikke konkludere, og jeg måtte forberede meg på ei natt på sykehuset. 

Dobbeltrom er som regel en utfordring,  spesielt når man er lydsensitiv sånn som meg. Det minste lille snork, eller at noen snakker i gangen er nok til å holde meg lys våken. Og selv om den snille romkameraten min selvfølgelig ikke bråkte med vilje,  og siden madrassen var både for kort og for hard, så ble det ikke akkurat noen Tornerosesøvn.

Men selv med nattlige undersøkelser og en sånn ubehagelig dings med masse ledninger festet over hele meg, så duppet jeg heldigvis av litt utpå morrasia. 

Etter en forsinket frokost, bar det inn i MR-maskinen, og hodet ble undersøkt på alle tenkelige vis. Resultatet kom med legevisitten etter høgstdag: På grunn av nye medisiner så tror vi du har hatt et svært kraftig migreneanfall, som kun har vist seg som nummenhet i ansiktet. Du kan dra hjem når papirene din er klare. Men hvis du får liknende symptomer igjen,  så må du passe på at du ikke blir kraftløs eller at musklene ikke virker.  Da må du umiddelbart ta kontakt med lege.

Lykkelig kunne jeg kjøre hjem, uten restriksjoner. Og gjett om ungene var fornøyd med at det var mamma som hentet på SFO.