Jeg har kommet igjennom nåløyet, og er nå en “ekte” blogger på blogg.no. Det betyr at jeg får flere verktøy på bloggen, blant annet med kommentarfelt og bedre statistikk! Da kan jeg ha en enda bedre dialog med dere, kjære lesere! Det ser jeg virkelig fram til!

La meg aller først gi eventuelle nye lesere en liten oppdatering på hvem jeg er, og hva jeg holder på med.

Altså, jeg heter Anne Marit Igelsrud, er mamma til Sverre og Sigrid, gift med Rune og bor på en gård i Steinkjer. Helt fram til for seks år siden så levde jeg et helt “normalt” liv, med full jobb som organisasjonssjef i Nord-Trøndelag Bondelag, småbarnsmamma, styreverv og jeg hadde skikkelig mange baller i lufta, – og elsket det!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Men etter et fall i trappa i påsken 2016 så brakk jeg ryggen, og selv om ryggen etterhvert ble bedre, så hadde jeg fortsatt sterke smerter i magen og underlivet. Jeg gikk til legen den 19. april, og hun kunne med det blotte øye se at jeg hadde fått kreft i livmorhalsen. Livet raste sammen. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg fikk ringt til mannen min og sagt at han måtte møte meg hjemme, uten å hente barna i barnehagen først. Han forstod nok at det var noe alvorlig. Og det som møtte ham i døra var en samboer oppløst i tårer, med den brutale beskjeden om at jeg hadde fått kreft.

Det verste når man får en sånn beskjed, er usikkerheten… Min første tanke var “Nå skal jeg dø… og barna mine kommer ikke til å huske meg.” Ungene var bare halvannet og tre år, så det var jo en naturlig konsekvens av en langt framskreden kreftdiagnose, hvis det hadde vært tilfellet…

Den neste tanken var alt jeg måtte rekke før jeg ble borte… jeg planla bilder, video – og min egen begravelse. Alt dette i løpet av det første døgnet med kreftdiagnose. Og FØR jeg visste omfanget av sykdommen.

I løpet av en uke, kom jeg inn til gynekolog på Levanger sykehus, og hun kunne ikke gjøre annet enn å bekrefte det samme funnet som fastlegen hadde noen dager i forveien. Ja, jeg hadde kreft, men hun kunne ikke si noe om det var spredning, eller hvorvidt dette var noe de raskt kunne operere vekk.

“Men jeg skal gifte meg i juli,” sa jeg… “Tror du det går? Innbydelsene er allerede sendt ut…”. “Jeg tror nok det er best at du utsetter bryllupet, for du kommer til å ha andre ting å konsentrere deg om det neste halve året,” sa gynekologen med tårer i øynene…

Og det var starten på seks år med utfordringer og kamp.

Jeg fortsetter historien i morgen, og jeg håper du vil følge bloggen min framover!

Anne Marit

I dag har jeg vært på fotballkamp med dattera, og hennes venninnegjeng. Å påstå at de blir den neste Ada Hegerberg, tror jeg er å ta litt hardt i, med det er en gjeng som har det moro sammen. Trenerne er opptatt av at det skal være gøy, og om vi taper eller vinner spiller mindre rolle. I dag spilte hvert lag 3 kamper, og det gikk sånn at de tapte en, vant en og den siste var jevn, så kanskje det ble uavgjort. I mitt hode så er det helt perfekt! 

Da er det viktigste at jentene ble bedre og bedre utover i kampene! De fant hverandre og klarte å sentre! Keeperne ble tøffere og slapp inn færre mål. Og jeg blir så stolt av laget og spesielt av Trenerne når de klapper for hverandre og passer på at alle får vann. Det er akkurat sånn det skal være!

Sønnen min er to år eldre,  og har en annen tilnærming til fotball. Han skal bli proff, sier han, og han sparker ball hver eneste dag. På skolen I friminuttene, på trampoline og på gårdsplassen hjemme, og på løkka i helger og ferier.  Han elsker det! Og det samme gjør flere på laget hans.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Der er sjargongen litt hardere, og spillerne setter andre krav til hverandre enn før. Heldigvis har de fantastiske trenere som følger opp og holder disiplin i rekkene. Alle som vil være med får spille, og alle får spille like mye. Det er grunntanken i barneidretten.

Dessverre finnes det eksempler på lagledere og trenere med total mangel på forståelse for dette med rettferdighet, og som kjører på med det antatt sterkeste, kamp etter kamp… Som kjefter på og latterliggjør enkeltspillere, og regelrett skviser dem ut av vennegjengen og av laget. Jeg har hatt sånne trenere selv i min barndom, og de ødela all idrettsglede, all selvtillit og de fleste gode relasjoner med lagkameratene mine. Det preger litt meg enda faktisk …

Så derfor er lykken stor når jeg møter seriøse trenere som Irene, Andréa og Christine, og Øystein, Robert, Kyrre, Bjørn Erik og Eirik, som ser hver enkelt unge, og som roser, tilrettelegger og pusher, sånn at fotball på Egge IL skal være gøy! 

Det heler et ødelagt forballhjerte i en mammakropp, som fikk høre at hvis hun scora i kampen så skulle treneren gå hjem,  eller som igjen og igjen sleit benken fordi de som var bedre fikk spille alle kampene, og på siste kamp heller ikke fikk spille,  fordi målet var å nå en målforskjell med over 100 mål… og ikke engang når de målene var scoret så var det plasstil den DÅRLIGSTE spilleren, som mest var der for å være sammen med vennene sine…

Og som gråt da hun reiste hjem, og gjemte drakta lengst inne i skapet, så hu kunne se på den innimellom og huske hvor dårlig hun var…

Etter jeg begynte på alle de sterke medisinene mine, så har jeg slitt med tørre slimhinner. Øynene er tørre, jeg har nesten ingen spyttproduksjon, og de øvrige slimhinnene, – ja du skjønner tegninga…

Dette fører til noen utfordringer…. 

For ei ukes tid siden så tok jeg ut kontaktlinsene mine til kvelds,  men den på venstre øye (styrke – 8.00) ville liksom ikke være med. Jeg tenkte at den dukket vel opp, og la meg til å sove, og om morran så satte jeg inn en ny. Men jeg klarte ikke helt å legge fra meg at den gamle linsa kanskje satt fast oppe i øyelokket.  Og øyet klødde. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skylte, og dryppa for å holde øyet vått, og tenkte at, snart, snart detter den gamle linsa ut… Men neida.. så etter ei uje i usikkerhet gikk jeg til optiker for å få hjelp.  Hun lyste, og skylte, og ga kontrast for å lokalisere fremmedlegemet som klødde sånn… Men til slutt, etter 20 minutter, så spurte hun; – Er du helt sikker på at det er ei linse der? For nå har jeg herja sånn med øyelokket ditt som jeg aldri har gjort før, og jeg har ikke sett snurten av noen ting. Alt er normalt. 

Jeg måtte innrømme at jeg var ikke helt sikker, og da konkluderte hun med at fordi jeg hadde klødd meg så mye i øyet, så hadde det blitt irritert, og det var ingen linse der i det heletatt…  litt flau så takket jeg for hjelpa og gikk fornøyd hjem, – mes vondt i øyet av all herjinga.

Neste gang så skal jeg ikke lete etter noe som ikke er der! 

Jeg har også hatt vondt i ei tann i det siste, men etter flausa hos optikeren, så ble jeg nesten redd for at jeg skulle ha ropt ulv, ulv igjen. Jeg har nemlig slitt med følsomme tannhalser, som kan gi litt tilsvarende symptomer. Altså ising og smerter, men fordi jeg går på så mye smertelindring så klarer ikke kroppen min alltid å fortelle helt sannheten om hva som gjør vondt. 

Men i dag hadde jeg altså time. Og på røntgenbildet så var det en svart skygge, – helt inn mot nervene i tanna. – Dette er på grensen til fare for rotfylling, sier tannlegen, med en liten rynke i panna. Vi må sette bedøvelse med en gang, og åpne for å se bedre… 

Jeg kjente en stor klump i magen… Jeg har nemlig tannlegeskrekk. Det har heldigvis blitt bedre etter jeg begynte hos Tord, men utsikt til rotfylling kan jo skremme den roligste pasienten… godt bedøvd så kunne jeg likevel kjenne at borret gravde seg inn mot nerven, og det gjorde vondt! 

Etter 20 minutter med høy puls, kunne jeg endelig skylle munnen, og få dommen. -Jeg tror og håper det gikk bra, og at vi rakk å ta hullet før det nådde nerven. Men jeg kan ikke være helt sikker, så hvis du fortsatt har smerter om ei ukes tid så må du komme tilbake, sa tannlegen. 

Og med halve ansiktet bedøvd, så måtte jeg gå hjem i forvissning om at jeg ihvertfall hadde et reelt problem denne gangen. 

Så får vi krysse fingrene for at det går bra, og at jeg slipper rotfylling. 

Ha en fin kveld!

I gårsdagens innlegg så fortalte jeg om hele den flotte ferien vår, med all moro og alt jeg har orket. Men jeg overdrev nok dessverre litt. Eller, jeg lot være å ta med alle hviledager, alle pausene på venners sofaer, i bilen, på gjesterommet og på hotellet…. Det er mange, etter en så aktiv ferie. For ikke å snakke om medisinbruken, som dessverre har vært høy. Og nå til slutt så har jeg ligget langflat i senga i 5 av de 7 siste dagene i 16-18 timer hver dag, ute av stand til å gjøre annet enn å gi ungene mat, spise litt selv og sitte litt i en stol i stua for å være bittelitt sammen med familien. Jada, vi tok en formiddagstur på martna (i samme slengen som jeg hadde time hos fysioterapeuten), og jeg fulgte Sverre til tannlegen en formiddag, med innlagt stopp på butikken på veien hjem.  

Formen har rett og slett vært helt elendig. Min beste sammenlikning er hvis du forestiller deg at du har skikkelig influensa,  eller verdens verste bakrus, med vondt hodet, smerter i hele kroppen, kvalme og utmattelse. Så ille er det at det å gå på do krever en sterk kraftanstrengelse, selv om det knapt er 15 meter å gå… 

Men i går hadde jeg blitt invitert til å bli med på martnasfest, og siden det er sjelden jeg gjør noe bare for meg selv med mine venninner så var ønsket om å få det til, veldig, veldig sterkt. Så med knallharde prioriteringer, og jeg sov absolutt hele dagen i går, og forrigår, og har påberegnet to dager hvile i dag og i morgen, – JA, det er verdt det! 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Å få være seg selv en kveld, kose seg med venner, musikk, og å oppleve stemningen og livet på konsert, å stå og synge med til refrenget på -Zetor’n, og snike til seg selfie med vokalisten i Too Far Gone, skråle med til “Take on me” og nesten nå de høyeste tonene sammen med Daniel Aalberg, smil og latter, ja det er sånne ting som den “egentlige” og friske Anne Marit alltid har gjort,  og behovet for å plukke henne fram av og til er helt nødvendig! Selv om det selvfølgelig har sin pris.

Jeg var edru i går, og jeg kjørte hjem før det var slutt. Men jeg fikk med meg essensen! Å treffe gamle venner,  og nye bekjentskaper, å stå i do-kø og å få sølt drikke over seg. Ull innerst og smilet ytterst… det var en fantastisk kveld! 

I dag skal jeg prøve å orke å vaske opp de siste klærne etter ferien, og kanskje lage middag til resten av familien kommer hjem fra multe-tur. Jeg skulle gjerne blitt med, men i går prioriterte jeg meg selv, til tross for at det gir en hangover etterpå. 

Takk til Irene, Nina, Ann Helen og Frode for en super kveld! Den vil gi gode minner i lang tid fremover! 

Klem fra Anne Marit 

Nå nærmer det seg hverdag igjen, etter nesten to måneder med “unntakstilstand “, og jeg innrømmer glatt at jeg gleder meg! Selv om vi har hatt en fin ferie med turer både innenlands og utenlands,  så merkes det at ungene går oppå hverandre i litt for mange dager… ikke bare ungene, forresten,  alle sammen.  Vi rakk en liten tur på Steinkjerfestival før ferien kom skikkelig i gang, og vi fikk feiret Sigrid sin 8 års dag! 

Men for å gi dere en rask oppsummering av årets ferie så har den altså forløpt seg slik: 

Uke 1 – venteuke
Av en eller annen idiotisk grunn så var siste skoledag på mandag, (like toskete som at første skoledag er torsdag nå i høst), så ble altså ferien igangsatt med å vente på ei hel uke, sånn at årets fotballskole kunne settes i gang. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Uke 2 – fotballskole
Fotballskoleuka er deilige dager for mor, fordi da er det stort sett bare å levere og hente, bortsett fra at jentungen hadde ladet opp til ferie med 4 ukers sykdom, og dermed hadde behov for litt kortere dager, sånn innimellom. Ellers gikk den uka smertefritt! 

Uke 3 og 4 – endelig Hadeland, Hunderfossen og søskenbarntid! Og besøk på Slottet, Stortinget og i Kommunal og distriktsdepartementet!  

Så fort siste spark på ballen var unnagjort så var planen å sette kursen sørover. Søskenbarnet fra Brønnøysund hadde tidligferie hos pappaen sin, og han hadde allerede ventet på oss i 14 dager! (Han sluttet nemlig på fredag). Vi rakk faktisk å klemme inn farfars forsinkede fødseldagsfeiring fredagskvelden, (som egentlig var i november), før vi satte klampen i bånn, og kom oss ut på E6. 
 

Etter en overnatting på Øyer, så var vi klare for Hunderfossen som første ferieopplevelse, selvsagt sammen med onkel, fetter og bestemor, som kom kjørende fra Jevnaker om morran. Det ble en herlig dag, med lite folk i parken og ingen kø!! Full pott der, altså! 

Endelig framme på Hadeland så ble ukene tilbrakt med vennebesøk, familie, bading og hygge. I all hovedsak iført sommerklær! 
 

En av dagene ble vi invitert av tante statssekretær på omvisning i Stortinget og kommunal- og distriktsdepartementet, og når vi i tillegg fikk bestilt oss guidet tur hos Kongen og Dronningen på Slottet, så var den dagen stappfull av høydepunkter! 
 

Uke 5 – pappa får ferie

Siste dag på Hadeland kom det sms om at ungenes pass var på vei i posten, og feriemulighetene ble brått betydelig bedret. Nå var det bare å komme seg hjemover, så vi kunne, med goood samvittighet, (- været i Trøndelag har vært vått, kaldt og trist i hele sommer), sette oss på et fly til Riga! Men aller først måtte vi flytte båten som stod på verksted i Trondheim, og da benyttet vi anledningen til å besøke Vitensenteret, Erkebispegården og Vuddu-Valley som restaurant for kveldsmaten.

Uke 6 – I Latvia

Siden direktefly fra Værnes var en betingelse, det var ektremvarme i mellom- og sør-Europa, så stod valget mellom dyyyre billetter til Berlin, eller billige til Riga. Valget falt på luksustur til Latvias hovedstad, og tre dager i badebyen Jurmala. 
Det ble deilige dager! Vi fikk en hel dag på stranda med sol og varme, og ellers gikk vi gatelangs, badet i innendørsbassenger og koste oss! 

Uke 7 – Party og Spel
En hyggelig invitasjon til sommerparty hos familien til Runes bror, ble ett av hødepunktene i “hvileuka” hjemme. Og det rakk vi akkurat en av de dagene værgudene glimtet til med sol og sommervær (helt til vi skulle kjøre hjem, og kunne lese av en temperatur på 6° C i bilen)…
Deilig mat, og hyggelig familietid er alltid stas! 
 

Dagen etter hadde vi bestemt oss for å innvie ungene i Trøndelags historie. Spelet om Heilag Olav var en stor opplevelse, sammen med gode venner. Når man i tillegg får hilse på “kongen” og Verdals egen Newton-Ane, ja da er kvelden komplett! Ungene kom til og med i avisen, med sine terningkast! 

Uke 8 – Et bryllup, Hagle og en begravelse 

Siste ferieuka til Rune skulle avsluttes med bryllupsfeiring av min kjære fetter Rune, og hans Ingunn! At uka skulle begynne med begravelse av vår gode venninne Ann-Renate, var trist opplevelse. Ann-Renate sovnet stille inn på sykehuset av den grusomme sykdommen,  som også var årsaken til at vi rakk å bli kjent, og at vi fikk mange fine minner på den tida vi hadde sammen. Det var en vakker seremoni i en stappfull kirke i Trondheim,  denne dagen. Og vi fikk snakket med, og klemt jentene og mora hennes, før vi dro videre
Det var ikke til å unngå at vi var litt triste da vi kom fram til Jevnaker på denne turen. Heldigvis hadde vi både Telemarkstur og bryllupsfest å glede oss til. 
 

Et av våre nærmeste vennepar har brukt sommerferien til å flytte til Bamble, og vi måtte selvfølgelig benytte anledningen til å besøke dem.  Der ble en veldig hyggelig dag. Sigrid og Sverre er bestevenner med barna i familien,  og vi synes alle at det er trist at de har flyttet så langt unna. Men å se hvor fint hus og så hyggelig område de har flyttet til, gjør det litt lettere.. det ble sen kveld før vi kom hjem til basen på Igelsrud. 

Helt uventet ble vi gjort oppmerksomme på at Hagle skulle spille barnekonsert på Jevnaker på fredagskvelden, og med to unger som kan alle tekster, en billettpris på 150 kr, samt utsikter til å treffe en masse gode venner, så kunne vi ikke la være å bli med på Randsjordfestival! Det ble en fantastisk opplevelse for både voksne og barn! 
Med bilde, signerte trøyer, genser og felleskjøpetcaps, så gikk ungene hjem med store smil om munnen! 

Nå var det bare bryllupsfest for de voksne og moro hos fadder Matias, Nanna og Aksel  igjen av ferien med pappa. Helt til telefonen ringte midt i frokosten, og brudgommens mor, min kjære tante Marit, kunne orientere om at festen var for både barn og voksne fram til kl 20…. 
Da var det jo tross alt hell at vi hadde med penklær til ungene fra begravelsen tidligere i uka. 

Og siden kvelden fortsatt var ung da onkel fadder hentet unga klokka åtte, så var det mye tid igjen til streker før leggetid på Framstad ! 
 

En suveren kveld med mye skravling, gode historier og deilig mat, gir akkurat det man vil ha i bryllupsfest! Og at brudgommen nektet å.lippe den gamle kusina si avgårde, tyder på at det fortsatt var planer om mer moro utover natta. Lillesøster May Lise, var ikke i seng før i firetida, så det er mulig man gikk glipp av litt ved å forlate festen halv ett… men da var det tomt i denne skrotten…. 

Etter en koselig frokost, var det bare å sette oss i bilen og kjøre hjem, etter 8 stappfulle uker med ferie. Mesteparten har vært vennebesøk, familie og lave kostnader. 

Siste uker – hva skjedde
NÅ er vi klare for martnasinnspurt med loddsalg, Andeløp og jentekveld på torgfest

 med Too Far Gone. Det skal være et digert tvoverført sykkelrace gjennom byen, Og ungene og jeg, kom i avisen igjen,  fordi de spiste donut til frokost på Martna… 

Vi har kos oss. 
Nå skal vi roe ned de siste ukene før skolestart og prøve å få hørt ferdig Harry Potter nr 2, som har fulgt oss gjennom hele ferien. 
Da blir det sommerlespoeng, og alle er happy! 

Det har vært en fantastisk ferie,  og vi har kost oss med vennene og familien vår. Det har vært en helt topp sommer, selv om vi hadde ønska oss mer sol og varme i Trøndelag… 

Så nå er jeg snart klar for husmorferie, er det noen flere som kjenner litt på behovet? 

Klar for sol og barnefri? 
Anne Marit 

For det er  vel lov å håpe???