Etter å ha fått ungene avgårde i dagtidlig så dro jeg på meg den beige støttestrømpa, den som går helt fra fotbladet og opp til lysken. Og som sørger for at beinet mitt ikke hovner opp. Treningstøy, BH (!), og joggesko, og så var jeg klar for dagens morgentrim. Det er litt kald vind om morran, men jeg går meg fort varm, når jeg strekker ut oppover til utsiktsposten høyt over gården og myra. I dag hadde jeg Erik Bye sin “vår Herres klinkekule” på øret da jeg kjente sola kile meg i øynene. Det er mye ettertanke i den visa.
Ganske tung i pusten kunne jeg skue utover landskapet og jeg kjente mestring. På veien ned til huset plukket jeg med meg en liten bukett gullstjerner, som er en blomst jeg assosierer med hagen til farmor, hjemme på Igelsrud. Det gleder med at faunaen er så lik, for det gjør at jeg føler meg mindre hjemmelengtende.
Etter turen trengte jeg en real dupp, før hjemmekontoristen disket opp med vafler til lunsj for frua si! Ikke verst! Og for første gang siden hjemmekontoret begynte så spiste vi lunsj sammen..tidligere har jeg stupt i seng når Rune åpner døra for å gå ned til mat sammen med ungene. Vi har pleid å ha en veksling ved lunsj.
Så var det altså tannlege, og deretter en påkrevet handlerunde på programmet. Mat, medisiner og undertøy til ungene, som har slitt ut, og vokst fra det meste av garderoben. På vei hjem plukket jeg opp Sigrid fra lavvoen som hun har barnehagedagen sine i. Det er helt suverent hvor mye de koser seg i skogen. Og så lenge været holder seg slik, så savner de ikke å være innendørs i det heletatt. Jeg er så glad for at begge ungene har fått være i Vikingen barnehage! Det er en helt eksepsjonelt fin gruppe ansatte som ungene setter uendelig stor pris på. Og det gjør vi foresatte også! Det blir rart når vi er ferdige der til høsten, og bare har skolebarn… Der var her den etterlengtede attpåklatten kunne kommet på banen, men det ble nå ikke sånn for oss og vår familie.
Heldigvis er det snart ei ny niese som blir født, i tillegg til hun som kom til oss i desember. Storfamilien vokser, og det er med lykke ogvi gjerne tilbringer tid med dem! Å la ungene få bli ekstra nære venner med sine egne søskenbarn er gull verdt, slik både jeg og Rune fikk det, da vi var små!
Da jeg kom hjem, så styrtet Sverre ut døra, og kom inn igjen med en enorm bukett av alle de vakre blomstene som vokser nå, hvitveis, blåveis, hestehov, gullstjerner og noen som likner litt på marianølkeblom. Helt nydelig ble det på bordet!
Det var en trøstebukett for mamma som hadde borret i tennene. Heldigvis klarte tannlegen å redde tanna, og det greide seg med å ta ut den midlertidige fyllinga fra september, og sette inn ei ny permanent og solid fylling. Og så krysser jeg fingrene for at det ikke blir mer tull med den tanna.
Bedøvet og slett ikke så blakk som fryktet, kunne jeg stikke innom amfi for å handle vårklær. I Trøndelag betyr det ULL og superundertøy. Flaks for meg at det var salg hos Barnas Hus, og også på Obs!… nå er det forhåpentligvis nok undertøy for ei stund.
Det er en liten utfordring med superundertøyet fra joha, selv om det er både mykt og deilig, så mener skolegutten helt bastant at det er pysj. Og han NEKTER å gå med pysj på skolen!! Tror jeg må finne på noen gode argumenter, for det ER superundertøy altså. I bambus til og med! Kanskje jeg må kjøpe et makent sett til den eldste fetteren hans, da blir det godkjent!
Lillesøster har arvet en enorm mengde flotte klær av Anna Ovidia, som vi holder på å rydde plass til. Det er moro å legge på plass nytt, men ikke så gøy å rydde bort det som er blitt for lite. Heldigvis sender vi det til familien, og får ofte se igjen egne favoritter! Det er stas!
Arveklær er virkelig helt supert, for man sparer både penger og miljøet, pluss at man finne gode opplevelser ved gjensyn av tidligere eier. Jeg betaler gjerne for så flotte klær som vi har fått fra Fremstadfamilien! Tusen takk!!
