Tre korte timer, bare skarve 180 minutter… det var så lenge jeg fikk sove i natt. Jeg ligger og slumrer i en uutholdelig tilstand,  hodet og legemet trenger så inderlig hvile, men det vil seg ikke. Sovetablettene som jeg har gått på i lang tid har sluttet å virke, og kroppen klarer ikke å finne ro av seg selv. Frustrasjonen kryper inn, og brer seg som en irriterende mare. “Nå må jeg sove!” “Hvorfor sover jeg ikke?” “Jeg trenger søvn…” Hjernen reagerer ved å gjenta de samme tingene igjen og igjen. Hvorfor skal det være så ufattelig vanskelig å finne den søvnen.

Det kalles insomnia, og jeg har åpenbart hatt det i lang tid.  Fram til nå har jeg kunnet fikse det med sovemedisiner,  men nå har de rett og slett sluttet å virke. Krasjlanding!

Jeg kan ligge og vri meg i lang tid før jeg sovner. “Ikke legg deg hvis du  ikke er trøtt” lyder en av rådene. Men for svarte… jeg er jo helt utmattet. Hele tiden! Og uten søvn blir det enda verre. Men man prøver jo. Desperasjonen er sterk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Stå opp hvis du ikke får sove i løpet av en  halvtime” … det er lett å si, når bare tanken på å gå ut av senga krever et mentalt skippertak. Men som regel så står jeg opp til slutt likevel. Men da har det ofte gått noen timer… og det er lite spennende på tv klokka tre om natta, kan jeg orientere dere om…

“Sørg for optimale søvnforhold” Jo takk, du. Det er neppe optimalt med 30 grader på soverommet, men jeg takler ikke lyden av vifta heller. Lyset trenger seg inn bak de svarte rullgardinene, og lyden fra E6 borer seg inn i ørene som den verste kattejammer du kan tenke deg. Heldigvis er trafikken minimal på nattestid,  og normalt sett så hører jeg det ikke. 

Ingenting er normalt om dagen. 

Hukommelsen svikter. 

Konsentrasjonen svikter. 

Helsa skranter. 

Humøret – ja, skal vi si det diplomatisk,  – det varierer…

Men nå har jeg skrevet av meg litt frustrasjon. Om noen har gode råd av typen som fungerer, og som ikke består av selvfølgeligheter, eller uoppnåelige ting som å “trene seg trøtt” eller liknende,  så er jeg mottakelig for sånt, tror jeg.

Så sorry hvis jeg glefser,  eller svarer på noe annet enn det du spurte om, hjernen min er ikke helt på nett om dagen… men det blir nok bedre så snart jeg får “tatt igjen” litt søvn.

Anne Marit 

Lykke må være å sitte og lytte til ungene som ligger og skravler ute i paviljongen. De skal sove ute i natt, men foreløpig er det lite soving. Varmen er påtrengende, men jeg har gått til innkjøp av mobilt airconditionanlegg, så jeg har store forhåpninger om kaldt soverom til natta. 

I dag har jeg fått en oppvekker. Jeg følger en fantastisk konto på snapchat som heter Steinkjermamma, og denne uka har de blant annet snakket om kropp. Jeg har egentlig vært flink til å sette pris på kroppen min, fordi jeg vet at det ikke er en selvfølge å ha en kropp som virker. Men så har jeg visst glemt det en stund. Jeg har begynt å fokusere på det negative med kroppen min i stedet. Kiloene som jeg gjerne skulle vært uten. Lymfødemet som gir ekstra væske i kroppen, så jeg ser ENDA tykkere ut enn jeg egentlig er. Smertene som gjør at jeg må proppe kroppen full av morfin for å i det heletatt fungere. Og den helsikes utmattelsen som ødelegger så utrolig mye. Det er lett å gå seg bort i selvmedlidenhet og skam over den manglende “sommerkroppen”. Det er lett å tenke på de glassene med cola som jeg absolutt burde holdt meg unna, som nå har bidratt til å gi meg enda mindre lyst til å vise meg i bikini på stranda i sommer. Men jeg må skjerpe meg! Hallo! Sommerkroppen er denne kroppen her, det! Denne kroppen som faktisk klarer å stå opp hver dag. Som i dag gikk tur på Sigridstien på Eggevammen, etter jeg hadde levert i barnehagen. Som har et hode på toppen som fungerer ganske bra! Jeg lever! Og jeg kan sitte i sommerkvelden med de første norske jordbærene i en skål med vaniljesaus, og nyte livet. Jeg kan glede meg til sommerferie med familien min, med vennene mine og på hjemstedet mitt. 

Kanskje du også trengte en oppvekker i dag? At vi må i felleskap feire forskjellene. At noen er smale og noen breie. Noen er korte og noen lange. Og noen er litt av hvert. Men alle er like bra! Og ingen skal behøve å skamme seg, og gjemme seg fordi de er redd for hva andre mener om kropp. Vi må tørre og vise barn og ungdom at idealene ikke er veien til lykke. En frisk kropp er lykke. Men også en ikke så frisk kropp kan fungere til formålene den er tenkt til. Og den kroppen skal få både sol og is og bading i sommer! 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Takk #steinkjermamma <3 Jeg trengte den vekkeren i dag! 

Jeg lovte å komme med en oppdatering av båtkjøpet etter jeg var på langtur og hentet den nye (brukte) båten! Dessverre var jeg helt utslitt etter drøye 40 mil i bilen. De to neste dagene har jeg tilbragt i senga, noe jeg dessverre hadde tatt med i planene, siden jeg visste av erfaring at en sånn kjøretur er slitsom!

Turen i seg selv gikk ganske fint! Etter å ha levert veslejenta i barnehagen, la jeg i vei sørover med Fannrem i sikte! Etter en kort stopp på Åsen, oppdaget jeg at hengerfestet som jeg samvittighetsfullt hadde festet bak på bilen, hang i en snodig vinkel, som definitivt IKKE ga inntykk av at den ville tåle en båt og henger på nær 1000 kilo! Og helt riktig,- jeg hadde hatt griseflaks som ikke hadde mistet hele braketten på veien. Og med hamrende hjerte trykket jeg på “Volvo On call” og ba om nærmeste Volvo-verksted. 

I Stjørdal kom det heldigvis en mekaniker og hjalp meg, og han kunne berolige meg med at det bare var litt rust som han fjernet, som var årsaken til at låsemekanismen på hengerfestet ikke hadde fungert som det skulle. Men med harde rykk og troverdighet i stemmen, kunne han forsikre meg om at NÅ ville hengerfestet tåle både båt og henger hele veien hjem! 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Egentlig så vet jeg at det er skummelt å stole blindt på gpsen i bilen, likevel kjørte jeg etter de grønne pilene, og nærmet meg bestemmelsesstedet, kilometer for kilometer. Riktignok sa skiltene annet enn pila, men jeg stolte på Volvo, og durte på. La meg si det sånn at jeg har fått se utpostene i Orkland kommune! Grusvei og hullete asfalt ga meg en dårlig følelse for hjemreisen med den tunge ballasten bakpå. 

Men jeg kom da til slutt fram. De trivelige menneskene, som var foreldrene til selgeren, hadde god tid til en lang prat i solveggen. Og siden mammaen var Hadelending fra samme grenda som meg, så hadde vi mye å snakke om, med mange felles kjente! Og det var nesten vanskelig å reise seg for å ta kurs på hjemveien. Denne gangen med veiforklaringer som gav fast asfalt hele veien til E6! 

Båten var meget velholdt, og man kunne virkelig se at selger hadde vært flink med både puss og kjøring. Faren var vennligheten selv, og hjalp til med både ekstra stropping, stripsing og taping av løse deler. Alt var såre vel helt til jeg skulle koble på lysene. Der ble det bråstopp, siden kontaktene overhodet ikke passet sammen. “Noen” har på ett tidspunkt bestemt at koblinger skal gå fra 7 til 13 pinner. Bilen passet for 13, hengeren hadde bare 7…

Heldigvis var det lite trafikk, og jeg måtte bare kjøre til jeg kom til første bensinstasjon, trodde jeg. Med lettelse kunne jeg lete fram en overgang i hyllene, og tanken på lovlig og trygg etappe, var sikret. Dessverre viste det seg at adapteret var for motsatt problemstilling… Og mens jeg ligger på kne og banner, kommer det en drosjesjåfør og sier at det er en bilrekvisitabutikk på Orkanger, og hvis jeg spør etter Joakim, så får jeg hjelp! Adapteret fikk jeg levert tilbake, og pengene igjen! 

Thansen ligger enkelt plassert for en bilist med lang tilhenger, hvor føreren er ganske kvial for å rygge med farkosten. Stor parkering er et stort salgsargument for undertegnede! Vel inne fant jeg den rette koblingen selv, og etter å ha veksla noen ord meg ekspeditøren, gikk jeg i gang med montering. En vennlig forbipasserende kunne informere om at alle lys unntatt høyre blinklampe virket. Siden det var dobbelt så rask blink inne i bilen, så kunne han konkludere med at det måtte være pæra. Flaks at jeg fortsatt stod på parkeringa til thansen! 

50 kroner for ny pære, og en service som virkelig fortjener omtale! Joakim ble med ut, med skrutrekker, og kunne konstatere at det var rust som forårsaket problemet, og ikke ødelagt pære. I tillegg kjente han på jekkestroppene, og ga seg til å stramme dem, siden han synes de var litt for slakke. Og med alle lys i orden, stramme stropper og hardt fastspent båt, kunne jeg kjøre de 20 milene hjem til Steinkjer! En slik service er fortjener både skryt og oppmerksomhet! 

Nå står gliset trygt parkert på gårdsplassen og venter på at vi skal sette ut i løpet av helga! Dette blir spennende! 

Jeg vet faktisk ikke hvor mange is jeg har delt ut, ei heller hvor mange jeg har spist selv… men det er mange!

På søndag spiste jeg og veslejenta frokost aleine på verandaen, og mens vi satt der i hver vår solhatt, med nystekte croassanter, friske jordbær, melon og nugatti, i tynne sommerklær og 25 varmegrader,  så ser hun på meg og sier; “Mamma,  dette er akkurat som på Kreta!” 

Og bortsett fra strand og mangel på badebasseng (hun badet i badekaret i stedet), så har vi beint fram kost oss glugg i hjel! 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Og ikke nok med at finværet kom, men på lørdag så gjennomførte jeg båtførerprøven, – med 49 av 50 svar korrekt (man må ha 80% for å stå), og kan heretter kjøre båt, akkurat som det passer meg. 

Forrige helg fikk jeg altså båtplass, denne helgen tok jeg lappen, og neste helg så debuterer jeg forhåpentligvis som skipper på egen skute!

I morgen skal jeg kjøre nesten 20 mil sørover for å hente mitt nye leketøy, – så jeg kan love at kroppen kribler av spenning og forventninger! 

Det var som min gode venn sa til meg på lørdagen etter jeg var ferdig: “Dette er typisk deg!” 

Den kommentaren gjorde meg utrolig glad. Jeg har på mange måter følt at jeg har mistet så mye av den gamle meg etter at smertene og utmattelsen begynte å ta kontrollen over livet. Lite av det som før ble gjort impulsivt, i huj og hast, må nå planlegges og puttes inn i et usynlig energiskjema. Et skjema som legger til en masse ekstrakostnader i ethvert  regnestykke, sånn at jeg må ta med en x faktor, som jeg aldri vet hvor stor er. Noen dager er faktoren liten, og det meste kan gå akkurat som ønsket og planlagt, men noen ganger så våkner jeg og er allerede på minussiden før jeg har satt beina på golvet. Da blir regnestykket nesten uoverkommelig, uansett hvor viktig det planlagte på programmet er for meg, eller enda verre, for familien og vennene mine.

Men denne helga har ting gått helt som på skinner! Hele pinsen har vært magisk,  med timesvis på verandaen, lek med barna, grilling i tre dager, og nesten ferdiggjøring av våronna! I dag har søskenbarna fra Stod vært her, og ungene har lekt abdolutt hele dagen ute i sola! Piknik på plenen utenfor huset til farmor, med alle fire, pluss to babydokker i hver sin vogn, fikk servert både kjeks,  melon og vann! Og etterpå hadde vi kiosk ved grillen sånn at de sultne gjestene fikk handle av butikkdata Sigrid! – Alltid stas med kasseapparat! Det er så deilig med noe som minner om virkelig herlig normal kavalitetstid! Som jeg orka å være med på, ikke bare se på, men delta i leken! Etter jeg ble syk så har jeg blitt mer bevisst og flink til å sette pris på nettopp slike fine og gode dager, slik at man kan huske dem når de dårlige dagene kommer neste gang. 

I morgen skal skipper Igelsrud kjøre sørovet for å hente den nye jolla si! Jeg gleder meg helt enormt, og lover å fortelle mer om turen i morgen! 

Dette blir spennende!!