I kveld har familien gjort huset klart til jul. Vi har satt inn TO juletrær, siden ungene for aller første gang har fått sitt eget tre som de har funnet, saget, satt lys på og pyntet helt selv! Etter krav fra undertegnede så ble det edelgran, og fordi det er ganske glissent med edelgran-busker med passelig juletrefasong, så er det et sjarmerende tre som skal få berike oss, til tjuendedags-Knut jager jula ut, den 13. januar! 

Jeg var også vært den siste turen hos fysioterapeuten i dette året, og benytta samtidig anledningen til å handle de siste innkjøpene. -Trodde jeg. Etter å ha forgjeves prøvd å nå mamma på telefonen for å få avklaring på størrelse av lillebrors dyne, så ringte jeg i stedet til eksdama hans, som forøvrig nå bor i kollektiv med lillesøster. Og selv om det er flere år siden de gikk fra hverandre, så var innkjøpet foretatt da de kjøpte ny seng. Dama er forøvrig også ei god venninne, og hun flirte da jeg la fram problemstillinga. Med riktige mål, så var saken i boks, tenkte jeg. Alle har jo bruk for et ekstra sengesett. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Men nei.. da mamma endelig ringte tilbake, (hun hadde vært på jobb, og var helt unnskyldt for å ikke ta telefonen, altså) så kunne hun fortelle at Andreas hadde uttalt i går (!) at det eneste han virkelig ikke ønska seg, det var sengetøy, for det hadde han ikke plass til!! Jaja, da blir det byttetur i morra. Men så er jeg helt ferdig! 

Resten av morgendagen kommer til å gå med til pakking. Ei uke på Østlandet, med vennebesøk, familieselskaper, utelek og ande eventualiteter, krever en stor oppakning. Når det i tillegg er kommet skiføre, så ligger det an til stappfull bil, – som det pleier! Med et gaveberg på toppen, så får vi satse på at det holder med sidespeil for å følge med på hva som skjer bak bilen. 

Det har egentlig vært en veldig hyggelig kveld, med hele familien i sving. Mens ungene dekorerte i andre etasje så stor jeg på kjøkkenet med to store gjærdeiger. Både grove og fine rundstykker er supert i jula, spesielt fordi det normalt sett går veldig lite brød. Jeg hater å kaste mat, og med full fryser så kan vi heller ta opp det vi trenger etterhvert. Rune har også laget gjær-tradisjoner, og juleølet står nå og godgjør seg, før det skal tappes på flasker i morra. Hvis du ikke har hørt Hans Rotmo sin vise om øl-brygging, så kan jeg varmt anbefale den som kveldsinnslag. 

Jeg merker at det har vært full dag i dag også, og nå tror jeg at jeg skal ta kvelden. Den bytte-turen ble en liten strek i regninga, så jeg må skyve litt på programmet i morra. Da er det fint med ei god natts søvn. 

Ha en fin kveld! 

I dag var planen å rydde klart hele huset sånn at vår reddende engel skulle få vasket julevasken i morgen. 

Det er utrolig hvor mye rot det kan snike seg fram på de utroligste steder, håndvesker som er byttet ut for flere år siden, kan plutselig ligge nederst i en ødelagt puff, som ikke kom lenger enn i gangen på det forrige forsøket om å få den kassert.  Den virker ikke lenger, siden lokket er brukket. Og endelig i dag fikk jeg gubben til å ta det med ut av huset! 

I tillegg har jeg kastet en hel sekk med klær som skal til Fretex. To ikeaposer står klare for avgang til niese og nevø i Stod. Men alt sammen har altså stått i hyller og baljer eller andre steder i huset. Og nå skal det vekk! 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Da vi endelig var ferdige med all ryddinga, så kom det beskjed om at hun ble forhindret fra å komme. Jeg innrømmer at jeg ble litt frustrert , men heldigvis så skuret hun hele huset grundig for 14 dager siden, så da tror jeg at det får holde med lettvint utgave fra min side. En kjapp støvklut, støvsuge sofa og stoler, skifte sengetøy, vaske gulvene og begge badene. Er jeg radig så kommer jeg langt på et par tre timer. Hjelperen bruker 5,5 timer, men da skrubber hun skikkelig, og er oppå skap og bak sofaen og skifter sengetøy osv. Hun er grundighet selv.

Håper det snart kommer snø på Jevnaker  så vi får en hvit jul. Jeg skal pynte med alt unntatt juletreet i morra, hvis jeg orker å vaske, og onsdag mens vi er på Putti plutti pott så henter mannen  juletreet og så pynter vi det sammen. Vi reiser sørover på lørdag, så da er det greit å være ferdig i god tid. Har igjen å sende julekortene med posten og den ene pakka som vi ikke får levert personlig. 

Jeg gleder meg til vi er ferdig pynta og så skal jeg nyte julekosen før jeg drar hjem til mitt barndoms julehjem og all magien som hører til der! Julekonsert med tante Gunda er på søndag, det samme er brunsj på Gjøvik hos Kjersti og Svein Håvar, en tur innom bestemor med gaver må vi også rekke. Lille julaften er det nisseleting og kjøttkake på gaffel hos Sogns, og på kvelden skal vi nok roe ned litt før den store dagen kommer! 

Julaften starter tidlig med julegodteri til ungene som finner barne-tv og kryper oppi hver sin stol.. og voksne som sover utpå. Så blir det blir julefrokost. Deilig pålegg og hjemmebakt brød og ikke minst lefse, te og kaffe og lange samtaler. 

Tv-sendingen følges slavisk innimellom potetskrelling og ribbesteiking. Borddekking er min favoritt! 

Risengrynsgrøt til lunsj. Ikke spis opp alt siden resten blir kveldens riskremdessert. Med jordbærsaus og mandel!!!

Klokka fem er det tradisjon å ringe jula inn med stabbursklokka, før vi setter oss til bords med ribbe, pølser, elgkjøttkaker, surkål, poteter og nyvinningen broccolisalat til meg som ikke tåler kål. Mange timer til bords for oss voksne, og endelig banket det på døra, og det blir endelig jul for de små også!

Pakkelesing, og til slutt får alle åpne sine hauger. Jeg prøver å holde oversikt lover hva ungene får av hvem, Rune har det samme oppdraget og vi tar for oss hver vår lykkelige gavemonster.  Heldivis ligger mange pakker fortsatt igjen under juletreet hjemme i Granlia siden vi ikke drasser store pakker nedover for å ta dem oppover etterpå. Da får vi fordelt gavehaugen over to kvelder. Dessuten synes farmor og farfar at å ha en ny julekveld hos oss med gaver og ribbe helt topp! Men uten nisse den andre gangen altså…men med resten! Det er jo noe spesielt å få dele julegaveoppakkingen til barnebarna. Vi bytter annenhvert år, sånn at vi er ett år på Jevnaker, og ett år i Trøndelag. Det er koselig å få til begge deler. 

Jeg gleder meg! Så får jeg heller tenke at de pengene jeg sparte på å vaske selv, de går til noe pent til meg selv. Og det er jo absolutt til å leve med! 

«Jeg er så sliten, er det greit at mamma hviler seg litt mens du ser på Amalies jul, vennen?» Med tunge skritt og tungt hjerte så går jeg opp trappa og velter ned i senga. Jeg er rett og slett fryktelig sliten, hele tiden. Jeg leste ett innlegg fra bloggeren «pappahjerte», hvor han tar utgangspunkt i at psykiater Finn Skårderud oppfordrer til karantene av ordet «sliten» i 40 dager. Disse to herrene er opptatt av at ordet sliten er smittsomt. Artikkelen hos Nettavisen beskriver prosjektet til Skårderud, og jeg er på ingen måte negativ til det. 

Men hvis jeg skal følge oppfordringen så kan jeg beskrive hvordan jeg har det, og ikke bruke ordet sliten. La meg forsøke. Jeg er utmattet. Jeg har smerter i hele kroppen og spesielt i magen og i beina. Hodet fungerer ikke som det skal. Et eksempel er i går, hvor jeg virkelig følte meg i dårlig form. Jeg var kvalm og utrolig trøtt. Da jeg skulle legge meg i gårkveld så ser jeg på dosetten min at det mangler tabletter for onsdag. Jeg konsentrerer meg, og konkluderer med at, joda, det er tirsdag i dag. Da innser jeg at jeg må ha tatt dobbel dose morgenmedisin i går, og det er grunnen til den dårlige formen. Flaks at kroppen min har tålt dobbel dose opioider, hormoner og blodfortynnende. Ikke rart jeg var litt uggen…

Men, tilbake til beskrivelsen: jeg blir ukonsentrert, fort irritert og noen ganger finner jeg ikke de riktige ordene. Store folkemengder, bakgrunnsstøy og høye lyder gjør meg enda mer utmattet og jeg prøver å unngå den type situasjoner. Jeg mangler av og til overskudd til de mest banale og basale ting, som for eksempel å gå i dusjen eller å lage middag. Huset kan være akkurat like rotete når mann og barn kommer hjem, som det var da de dro, fordi jeg ikke har hatt ork til å gjøre noe med det akkurat den dagen. Energinivået er konstant lavt, og det hjelper ikke å hvile eller sove for å komme på pluss, dessverre. Laderen min er helt ødelagt, og regelmessige rutiner, planlegging, mye søvn og hvile er det eneste som kan gjøre livet litt mer forutsigbart. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Men i stedet for å fortelle og forklare alt dette når noen spør, så pleier jeg altså å si at jeg er mye sliten. Det blir krevende for meg å skulle legge ordet i karantene i 40 dager, så det eksperimentet overlater jeg til noen andre. Dessuten så synes jeg faktisk at alle skal få lov til å være slitne innimellom. Selv om du ikke har mine plager, så kan du også være tom for energi eller syk. Du må få lov til å ta en pause, ha lyst til å hvile og ikke minst er det lov å si NEI, dersom man ikke har overskudd til alt som forventes. Jeg har venner som forteller om travle dager, lite søvn eller andre plager, men når de skal fortelle det til meg, ja da trekker de seg litt… «Jeg er så sliten, men det er jo ingenting sammenliknet med deg», sier de. «Jeg har vondt, men det er jo en bagatell i forhold til det du har å stri med.» Da blir jeg litt irritert, faktisk. 

Alle har rett til å få sympati og omsorg, uavhengig av om andre «har det verre». Det er alltid noen som har det verre, og jeg har åpenbart ikke latt det hindre meg i å klage til dere som følger meg på bloggen. Da skal dere, mine venner og bekjente, også vite at jeg alltid vil ta meg tid til å høre på deres utfordringer og plager. Det gjør faktisk veldig godt å kunne gi litt omsorg og forståelse, og ikke bare få. Kanskje kan nettopp mine erfaringer og råd bidra til å gjøre din dag litt lettere. Å snakke med noen er som regel god medisin, enten man er sliten, utmattet, lei seg, i sorg, i glede, i villrede eller i smerter. Tid er også en ressurs, og den har jeg heldigvis ganske mye av! Bare ring så vil jeg lytte, selv om jeg er litt sliten, for det handler om prioritering! 

Klem fra Anne Marit

Den store frykten er å få tilbakefall. I dette innlegget fra da jeg tok mammografi fordi jeg trodde jeg hadde blitt syk igjen, og dette fra dagen i forveien, beskriver jeg hvor redd jeg er før hver kontroll. Det er jo en større sjanse for å få kreft igjen, når man allerede har hatt det. Enten den samme krefttypen, eller sekundærkreft. Og hvis man er så vanvittig uheldig at kroppen nok en gang begynner å krige mot seg selv, ja da er det litt mer krevende å få bukt med svineriet. Likevel er det bare å brette opp ermene og ikke gi seg. En av venninnene mine fra rehabilitering har fått denne grusomme beskjeden i adventspresang. 

Da hun fortalte det så snørte det seg sammen i brystet mitt. Tårene rant, og jeg kjente enorm sympati for henne. Hun er en av de tøffeste damene jeg kjenner, og jeg krysser alt jeg har for at hun skal klare å kjempe seg igjennom enda en runde. 

Første gangen du får kreft så vet du ikke hva du skal igjennom. Og takk og pris for det, sier nå jeg. Det er nesten ubegripelig hvor langt ned man må, før det begynner å gå oppover igjen. Smerter, utrygghet, utmattelse og frykt. Uendelig mange timer med venting. Jeg kjenner jeg er så sint på denne sykdommen. Jeg sa det til mannen min: «Hvorfor i helv**e har man ikke funnet en kur for dette?» Jeg er så rasende forbanna, at jeg kunne tygge stein, når jeg tenker på at den flotte dama må i gang igjen… 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Og vennen min som mistet den ti år gamle sønnen sin for ei uke siden… Og hva denne sykdommen har gjort med meg. Jeg blir så ufattelig fortvilet, – og jeg føler meg så hjelpeløs og så uendelig mismodig. Men jeg må prøve å snu tankegangen min. Jeg MÅ tenke på hva jeg faktisk har, og ikke hva jeg har mistet. Leve livet på best mulig måte. Bruke dagene med de som betyr noe… i dag baker vi lussekatter, serinakaker og brune pinner. Vi koser oss sammen, Sigrid og jeg. Vi må la alle dager telle. Plutselig så skjer det ting som forandrer oss. Ikke kast bort et øyeblikk på uvesentligheter. Grip mulighetene når de oppstår, for det er bedre å angre seg på det man har gjort, enn det man ikke gjorde, den dagen man ikke kan velge lenger… den dagen man bare må ta til takke med det man får. Og #sjekkdeg… Hvis du er et brøkdels sekund bekymra for noe som ikke er som det skal med kroppen din. Ikke vent og se.. bestill time i dag, og sjekk vekk bekymringene dine. Kanskje redder det livet ditt!  

Tenn lys, to lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

I fjor hivde vi oss på den nye farsotten med rampenisse. Samtidig gikk gavekalenderen ut i evigheten. Vår kjære bestetante har brodert en helt vidunderlig kalender, men den får fungere som veggdekorasjon i stedet. Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å finne 48 gaver, og da siden rampenissen vår fungerer etter innfallsprinsippet, så er det mye mindre stress med denne nedtellingen. 

Ungene elsker det! Det første veslejenta gjør hver eneste morgen er å løpe ned trappa for å se hva han har funnet på. Så langt har vi hatt blå melk, adventspynting, hengekøye i bhen til mamma, rampenissen spiser opp kalendersjokoladen og bytter den ut med rosiner (de var ikke så gode, de sjokoladeeggene i Kinderkalenderen), og flere små innfall rundt døra han har i en stolpe i stua. 

Vår nisse er, i motsetning til mange andre, ikke synlig. Vi ser bare sporene etter ham, aldri nissen selv. Det var fordi jeg som barn hadde en nisse i låven hjemme. Den nissen så vi bare når vi kom med grøt en kveld før jul, og på julekvelden. Jeg har også sansen for den lille nissen som de fleste bruker, men hos oss ble det altså en usynlig en. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

De første dagene så var det ganske snille streker, og skolegutten synes det var litt kjedelig. Men da melka var blitt blå, godteriet var borte og ikke minst at KANINEN hans var flyttet fra senga og ned i stua i hengekøye, da syns han at at han kunne gå tilbake til mer vennlige streker… vi får se da. Nå har nok kreativiteten fått utvikle seg mot det mer rampete, og i kveld tror jeg at vanlig tannkrem skal dyttes inn i tuppen på barnas tannkrem… Den spøken blir ikke så enkel å oppdage før det er tannpuss i morra tidlig. 

I dag har gutta vært hos svoger og svigerinne og lett juletre, og vi jentene har fått unna noen julegaver på senteret. Det var mindre folk enn jeg fryktet, og vi hadde en koselig formiddag på julehandel. I tillegg kjøpte vi ny julekjole til lillesnupp. Hun fikk velge selv, og valget falt på en blå herlighet med stjerner og en paljettjakke. Jeg gleder meg til hun skal få bruke den! 

I morgen blir det kanskje en kakedeig eller to, og så skal vi i bursdag. Vi har også endelig fått et nytt familiemedlem, og på mandag skal vi få hilse på den vesle prinsessa! 

For fire år siden så skrev jeg dette innlegget på facebook. Jeg har, som jeg skrev tidligere i dette innlegget, blitt litt rundere i kantene, men jeg mener fortsatt at man må ta vare på magien! 

“I dag har vi åpnet luke 5 i adventskalenderen, og jeg og sønnen min på 2 år har kost oss med Jens Petrus og frøken Anti Hjul i Skomakergata før han dro i barnehagen. Nå sitter jeg i min adventspyntede stue med lilla duker og stjerna som lyser i vinduet, med min 5 mnd gamle datter i fanget, og jeg filosoferer… Jeg ser at mange rundt meg allerede har pyntet husene sin med nisser, engler og til og med juletrær. Og jeg lurer på hvordan de klarer å holde på magien? Her hos oss så bruker vi adventstiden til å forberede oss til jul. Vi vasker og baker, øver på julesanger og lager ønskelister, og vi har vært i skogen å leita juletre og ser etter nissen i låven. Han går jo rundt og ser om vi er snille, nå rett før jul… Ja, vi bygger forventning og spenning.

Jeg husker selv hvordan mine foreldre forberedte jula. Vi slaktet og bakte, og vi hadde bare noen få typer pålegg i kjøleskapet. Julegavene så vi ikke snurten av, og vi telte ned dagene med stor iver. Vi var på låven og ga nissen graut, slik at han skulle ha det bra, og vi hvisket i øret bak maska alt som vi ønsket oss. Og på lille julaften så hentet vi juletre, vi hengte opp julepynten på nøyaktig samme sted som i fjor, og selv om musa hadde vært i esken tatt en bit av klokkestrengen med julenisser på, ja den som skal henge ved døra på kjøkkenet, så måtte den likevel plasseres på sin faste plass. -ellers ble det ikke skikkelig jul. Mamma forsøkte en gang å introdusere gullkulelenker på juletreet, men slik “amerikanisering” ville vi ha oss frabedt… Stakkars mamma, hun får fortsatt høre om disse kulelenkene nå 20 år etter…
Og når vi endelig var ferdige med alt, og kunne reise på besøk til familien med gaver og for å se på deres juletrær, så økte spenningen mot et klimaks som kom på julekvelden.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg husker at jeg gledet meg så jeg nesten ikke fikk sove. Men om morran på julekvelden, da hoppet vi ut av senga og tasset ut til herlighetene. Det var magisk! Hvis jeg lukker øynene så kan jeg se det for meg; stjernene i vinduet som lyste, juletreet i all sin prakt, fine duker og julenisser og engler og der, der på bordet stod det skåler med hjemmelaget marsipan, frukt og godteri. Og vi krøyp opp i sofaen med pledd, mens pappa eller mamma fyrte opp i ovnen, og det sprakte og alle de deilige juleluktene slo mot oss, og vi satt der og kjente at nå, nå var det endelig jul og snart skulle vi få se Askepott og Donald, og det ble matlukt i huset. Etterpå skulle vi ringe i stabbursklokka og i kveld kom nissen og banket på vinduet, og han hadde sekk på ryggen med pakker! Og alt var så herlig, så herlig. Og jula, den varte helt til 20. dag.

Jeg har fortsatt den gleden i meg når jeg forbereder jula i eget hus. Jeg håper virkelig at jeg klarer å videreføre magien til mine barn, og at jeg vil ha følelsen i meg så lenge jeg lever. Det er jo jul bare en gang i året, og for meg starter den på lille julaften.

Riktig god adventstid og etterhvert en velsignet god jul, – når den tid kommer! “

Ta vare på magien, og lag tradisjoner for din egen familie! Enten dere “tyvstarter”, eller om dere holder igjen litt, sånn som oss! 
 

Når man bor sånn skikkelig på bygda, sånn som oss, da må man klare seg med de infrastrukturløsningene som storsamfunnet til enhver tid unner oss, det være seg ambulanse, sykehus, legetjenester, politidekning, barnehage, kollektivtilbud og så videre. Fram til i dag så har vi for eksempel bare hatt kobbertråd/gamle telefonlinjer til å bringe oss verdensveven, eller vi har kunnet koble oss på 4G-nettet, gjennom en sender som når oss og alle de som kjører E6 rett utenfor husveggen. Egentlig så bor vi ikke så veldig grisgrendt, altså, men vi bor definitivt ikke sentralt heller.

Vi har måttet klare oss med ISDN… for de fleste så er dette et fjernt minne om nett-tilkoblingens barndom, hvor man koblet seg på med et modem som pep og laget rare lyder. Dessverre er det hverdagen for mange i mindre urbane områder, og noen er så langt ute på ledningen at de ikke kan få det engang. Det finnes steder i dette landet som ikke har nett i det hele tatt, faktisk. Hverken mobil eller noe som helst av bredbånd. Mildt sagt krevende i dagens samfunn, vil jeg si. Ja, nesten umulig!

Denne uka har andreklassingen kun nettoppgaver i hjemmelekse. Pålogging og lesing via skolens brukersystem. Lærerne kan da gå inn og se hvor langt han er kommet, gjennom å kontrollere hvor mange sider han har lest. Jeg synes det er ugreit. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Ikke fordi jeg synes at digitale lekser ikke er bra, men fordi det finnes folk som ikke har hverken pc eller nettbrett. For eksempel er det flyktninger i klassen hans som jeg neppe ser for meg at har disse verktøyene. Og selv om skolen har sendt ut en kartlegging av hjemmenes digitale tilgjengelighet, så syns jeg likevel at andreklassinger bør øve seg på å lese og skrive på ark eller i bøker. Teknologien fanger dem fort nok uansett. 

I dag har vi i Granlia likevel kommet litt nærmere verden, siden vi er blitt koblet til fibernett, og vi vil forhåpentligvis i løpet av kort tid, for eksempel, kunne laste opp bilder til framtidige årskalender-bilder uten å bruke hele kvelden. (68 minutter på 83 bilder fra mobilen…)

To trivelige gutter kom og borret i veggene, og nå har vi fått et nytt modem, rett innenfor stuedøra. Dessverre var det problemer i en kum litt borte i bygda, så foreløpig virker ikke det nye vidunderet. Men NÅR vi endelig blir påkoblet så vil farten vår øke betydelig! Akkurat nå har vi 18 ping, 5,6 Mbps i nedlasting og 0,6 Mbps i opplasting… Det sier seg selv, at selv om jeg ikke har anelse om hva som er “normalt”, så skjønner jeg at farten vi har ikke funker særlig godt. Hvis en av ungene ser på nrksuper, ja da er det lite kapasitet til oss andre, selv om det faktisk har gått ganske greit… 

Men det blir fint å få noe annet, uten at det på noen måte vil revolusjonere hverdagen vår. Det er tross alt viktigere med alt det andre som myndighetene faktisk sentraliserer og endrer på. At ambulansen på Snåsa forsvinner, at det legges ned fødeavdelinger så enda flere barn blir født i ambulanse langs veikanten, eller at politipatruljen er på oppdrag flere timer unna, om det skulle skje noe alvorlig… Det er mye viktigere enn at jeg får full fart fra en kabel i veggen… 

Og det er vanskelig å forstå hvordan regjeringspartiene tenker i sine reformer, og jeg føler det er mange som aldri har vært nord for Dovre. Å forstå hvilke avstander man forholder seg til i Finnmark… Avmakten over overstyring og neglisjering. Det er ikke rart vi ser et distriktsopprør. Jeg heier! Både på Bunads-geriljaen, oppløsning av Viken og Troms og Finnmark og ikke minst på Senterpartiets fremgang! Vi trenger endring, selv om jeg har fått bedre nett, for det hjelper lite med nettdoktor dersom jeg igjen skulle få ett akutt sykdomstilfelle!  

Nesten en halvmeter med hvitt teppe over hele landskapet. Trærne bøyer seg med tung bør, og det er nesten så de knekker av anstrengelsen. Men trærne i Trøndelag er seige, de har vært ute en vinterdag før, og de vet at det sjelden varer så lenge. 

Da vi stod opp så viste den fancy værstasjonen vår at det fortsatt var – 0,2 grader ute, men allerede en snau time seinere så er den varme vinden som meteorologene har advart oss om, allerede på full fart inn over landet, og temperaturen hadde steget til +1,0. Det betyr at det blir glatt! Livsfarlig glatt, faktisk.

Drosjen som henter guttungen kom ikke lenger enn halvveis i bjørkealleen før den begynte å spinne. I småsko og korte sokker, kom sjåfør-Tone trippende for å hente ham som var bedre skodd med cherrox og fôret regndress. Og mens lyset kommer og avdekker det sørgelige synet av sludd og stadig svartere skog, så krysser jeg fingrene for at alle mine kjæreste, som er ute i trafikken, kommer trygt fram til jobb og skole og barnehage. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Men inne er det adventslilla og julerødt. Rampenissen vår hadde hengt opp julegardiner og adventsstjerner da ungene våknet i går morges, og med kongerøkelse og levende lys, så kroer jeg meg sammen i godstolen med en kopp te, knekkebrød med Jarlsberg og eple fra hagen på Igelsrud. 

Formen er sånn passe i dag. I helga så strakk jeg strikken så langt jeg overhodet kunne, og det får jeg kjenne etterpå. Men fy søren, det var verdt det!  Husmorferien til hovedstaden ble ikke mindre enn helt perfekt! 

Iført pelskåper og julekjoler kunne venninnejulebordet gå av stabelen. Og både Amerikalinjen, Palmehaven og Ekebergrestauranten ble beæret med vår tilstedeværelse, torsdag kveld. Det er sjelden vi treffes, og det var høy stemning fra den aller første klemmen. 

Resten av helgen var jeg sammen med lillesøsteren min. Hun bor på Majorstua, og selv om jeg ikke kunne bodd der i lengden, så merker jeg hvor utrolig praktisk det er med kollektivtilbudet i Oslo rett utenfor stuedøra. Fredagskvelden ble også magisk, da vi besøkte kusinen vår, og ble sittende og løse verdensproblemer helt til klokka var halv ett om natta. Og til og med da, gikk t-banen hjem til leiligheten. 

Uten å legge inn lange hvilepauser, hadde ikke dette programmet vært mulig. Mellom hver utskeielse måtte jeg sove en dupp i lillesøsters gode dobbeltseng. Heldigvis så er både familie og venner blitt vant til det, og de passer godt på at jeg ikke overanstrenger meg. Takket være disse pausene så var overskuddet til sosialt samvær og gøyale aktiviteter absolutt på plass. Lørdag hadde vi billetter til musicalen “Optimist” på Chateau Neuf, og i ren “galskap” så var jeg blitt så godt passet på gjennom hele helgen, at da May Lise og venninnene hennes hadde billetter til latter kl 23, så slengte jeg meg med! Det var absolutt verdt det. 

Flyet hjem gikk fra Gardermoen klokka 10.10 på søndag, og med poengovernatting på hotell Opera, så gikk hjemreisen knirkefritt helt til jeg skulle i gang med siste etappe med toget fra Værnes. Jeg har aldri vært med et fullere tog. Vi stod 11 mennesker i lasterommet for bagasjen! Jeg kan ikke forstå hvordan NSB (eller VY, som de heter nå) kan forsvare en slik transport. Det er ingen hemmelighet at det er mange passasjerer når avgangene kun skjer annenhver time, og med slike opplevelser så skremmes i hvertfall jeg fra å ta toget en annen gang. Jeg måtte stå fra Værnes til Levanger. Dermed kom jeg dessverre hjem så sliten som en skurefille. 

I går og i dag blir det altså hvile og ro på meg. Jeg hadde forventet det, også, men den togturen bidro til at jeg ble ekstra utkjørt. Likevel er en sånn helgetur helt avgjørende for at jeg ikke skal “gå i kjelleren”, mentalt sett. Forestill deg at mesteparten av dagene dine består av å være hjemme. Den største sosiale utskeielsen er møtet med fysioterapeutene mine en gang i uka, og heldigvis familiesammenkomster i helgene. Dermed blir en slik helg utrolig viktig. Mentalt påfyll, og virkelig noe å se fram mot, og glede seg til!

Da kan man i ettertid rette ryggen, slik trærne gjør når varmen smelter vekk den tunge børa av snø. Og på den måten kan man greie enda en ny bør, når den kommer! 

I kveld har jeg fått hyggelige bilder fra julepyntede hjem. Venner og bekjente som koser seg i varme stuer, med levende lys og både nisser og til og med noen juletrær. Jeg innrømmer at jeg har irritert meg litt. Jeg synes at det er tyvstarting. Akkurat som om noen sniker litt i køen, eller at de tar bort adventstradisjonen og bytter den ut med julekos. Jeg hadde til og med jekket meg såpass opp at jeg planla et innlegg om akkurat det. En smekk på fingrene til de som ikke kunne vente, liksom…

Men, så fikk jeg se at en gammel venn hadde mistet det kjæreste i verden i dag. I dag, på den aller første søndagen i advent. Dagen som innleder til den vakre juletiden med alle familietradisjonene og barnas høytid, tida hvor vi bruker tid på hverandre. I dag var tida rent ut for den lille, sterke gutten. Kroppen orket ikke mer, og han sovnet stille inn i foreldrenes armer. Han fikk hvile. 

Familien skrev det så vakkert… “I kveld føler vi at lysene tennes for deg.” Og aggresjonen rant av meg sammen med tårene for denne familien som har stått i en sånn hard kamp. Hva betyr det egentlig om noen vil gjøre ting annerledes enn meg? Bruke sine dager på sin måte med sine kjære? Hvem er jeg som skal dømme deres valg?

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg fikk meg en mental oppstrammer i dag. Jeg fortjente det! Med hjertet fullt av varme tanker for denne familien så skal vi i ekstra sterk grad være tilstede i ventetiden. Vi skal gjøre ting sammen, vi skal kose oss og bruke tid. Og adventsmagien vil etterhvert fylles av julens herligheter, og den 18. desember skal vi pynte huset til jul. Vi reiser bort den 20. og derfor strekker også jeg på tradisjonene om at jula først skal komme inn i stua på lille julaften. Velg å gjøre det som er rett for akkurat deg, og din familie. 

Vi bør aldri ta det for absolutt gitt at alle får være med på hele reisen, for livet byr både på overraskelser og vanskelige tider. Snart blir det født et lite barn, for vår storfamilie venter på å få bli kjent med et helt nytt liv i veldig nær framtid. Livet og døden er begge en del av det å være menneske. Det er fortsatt helt uvirkelig når et barn ikke lenger er blant oss, og mine tanker og våre lys brenner for dem og familien deres i kveld. 

Tenn lys, et lys skal brenne,
for denne lille jord
Den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor.
Må alle dele håpet,
så gode ting kan skje,
må jord og himmel møtes,
et lys er tent for det.