Herregud for en dag! 

Etter å ha tilbrakt stort sett hele dagen i senga i går, så var formen heldigvis bedre da jeg våknet av at det kom unger i senga i sekstida. Etter det vanlige morgenkaoset med klær, feil klær (disse sokkene klør, mamma), matpakker, frokost og pakking av sekker, så svippet jeg veslejenta i barnehagen, mens elgjegeren sørget for å få skolegutten i drosjen. En kjapp opprydning da jeg kom hjem ble etterfulgt av halvannen times dupp. Klokka stod på vekking, neste på programmet var tannlegen. 

Vel forberedt på borring så la jeg meg bakover i tannlegestolen, ba om bedøvelse, og lot det stå til. En halvtime etter var jeg godt bedøvd i halve fjeset, og kostet E6 hjem. På gårdsplassen stod en bil fra brannvesenet, og jeg kom på at det var i dag vi skulle ha tilsyn. Etter en telefon fra svigermor, som lurte på om jeg var kommet hjem, eller om hun måtte låse opp for brannkonstabelen, så dukket det opp en uniformert kar. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Både jeg og mannen min er opptatt av brannsikkerhet, og heldigvis så hadde vi alt på stell. Både røykvarslere, brannslukkings-apparater og pipa fikk tommel opp, og det eneste han kunne ønsket seg var en automatisk dørlukker på branndøra i kjelleren. Jeg videreformidler beskjeden i kveld.

Etter at brannmannen forsvant ut døra, så dukket etterhvert skolebussen med sjuåringen opp, og det var lekselesing med vokalregler. A E I … Telefonen ringer, det er NRK Trøndelag som vil ha et intervju om skolesekkene igjen klokka fire. Psykologen melder om at hun er sykmeldt, og timen klokka 15.30 blir avlyst. Good to go for nrk.

Det tikker inn sms fra jegeren, han rekker ikke å hente i barnehagen, ei heller fotballtrening. Jeg hiver poteter i kjelen, mens jeg snakker med svigermor på telefonen, og skrur på steikeovnen for å varme fiskepinner. Hun kan se etter her hjemme, mens jeg henter i barnehagen og snakker i radio. Veslejenta får bli med til nrk, og sitter i ventesofaen og tegner, mens mor snakker engasjert om skolesekker. 

Klokka er halv fem når vi går/løper ut døra på nrk, for oppmøte for podens fotballkamper er kl 17, jeg har sagt jeg skal samle sekker på parkeringsplassen på skolen, og vi må hjemom for å hente fotballstjerna. I tillegg bør begge ungene ha i seg et par fiskepinner, som ligger i steikeovnen på ettervarming. Potetene, som er ferdig kokte, forblir urørte. Vi går for medbrakte fiskepinner i lompe. Kvart på fem så sitter vi i bilen, jeg løper inn igjen etter boblejakka mi. Det er seks varmegrader og vind på stadion. Av erfaring så blir det bikkjekaldt å stå på sidelinja. 

Vel framme på skolen så stiller jeg og vesla oss ved bakluka på volvoen for å ta imot sekker, mens fotballspilleren stikker ned på banen. Jeg lover at vi skal komme etter, når vi har tatt i mot sekkene. Bilen blir full! Jeg setter et par av sekkene utenfor bilen, og går ned på banen for å heie. Gjensynsgleden er stor for hun som møter venninnene sine ved kaffevogna. Og de tre jentene tar alvorlig på seg gjesteroller som kaffeselgere, sammen med mammaen som har det egentlige ansvaret. Innimellom leker de med dokker og spiser brownies som kaffemamman har bakt. Her lider ingen nød.

Det er to lag som gjester Egge IL i dag. Det blir to kamper, og mye frysing. Endelig blåser dommeren i fløyta for siste gang, og vi løper opp i bilen med en blåfrossen fotballspiller på slep. Keeperspill er kjørlige saker når sola går ned. Bak bilen står det et lass med skolesekker. Jeg stapper bagasjerommet til randen, og smeller igjen bakdøra. Det skrangler i tenner i baksetet, og jeg skrur varmen på fullt. Gradestokken viser to grader, med en snøstjerne ved siden av… Jeg beklager hvis noen hadde tenkt å levere sekker etter kampen, men jeg måtte forte meg hjem før guttungen frøys til is. 

Endelig hjemme så hiver jeg i ungene kveldsmat. “Vil du ha gryn eller havregryn? – SVAR DA!” Utålmodigheten skinner kraftig igjennom, og ungene skjønner at mamma begynner å bli sliten. Varmeflasker i sengene, tannpuss, tissing og sussing. 

Endelig på plass i godstolen så ser jeg nå fram til VM i friidrett. Sjøl føles det ut som jeg har løpt en VM-distanse på rekordtid. Det ordner seg likevel som regel. Litt Tårnfrid tåler de fleste, så lenge det ikke blir hver dag! -Og takk og pris for det! 

Vil du høre intervjuet på nrk, så ligger det tilgjengelig her: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL02018719/30-09-2019

Dagen i går gikk i full fart, samtidig som det ble en veldig lang dag. 

Etter frokost så sjekket vi ut av hotellet, og inn på det nye. Det var selvsagt stor forskjell på standarden, men det eneste vi trengte var senger å hvile på og wifi til å laste ned Peppa Gris, og begge deler var tilfredsstillende. Spesielt siden jeg sparte 1000 kroner! Dessverre ble det bare hvile, og ingen søvn. 

Bassenget på det opprinnelige hotellet stod heldigvis til vår disposisjon, og vi tilbragte to deilige timer ved bassengkanten! Jeg er ikke spesielt glad i å bade i sjøen, så dette bassenget har vært et viktig trivselsfaktor for oppholdet vårt. I går var vannet også ekstra deilig, siden sola stekte og lufta stor veldig stille. Med is og juiceservering i tillegg, så kunne vi ikke hatt det bedre. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Som kveldssyssel så gikk vi en runde for liksom å si hadet til Chania. Ferien har vært helt fantastisk, og jeg er veldig glad for at jeg ikke fulgte den første impulsen som var å booke oss inn på ett av resortene som ligger et kvarter unna byen. Vi var innom der da vi var på biltur, og da hadde ferien bestått av å ligge ved bassenget sammen med andre skandinaver, spise den samme buffeten hver dag, og egentlig ikke fått noen impulser fra det egentlige Kreta. På denne turen har vi nesten ikke møtt nordmenn. Med unntak av mamma og pappa, og det hyggelige ekteparet ved bassenget, så har vi bare snakket engelsk hele uka. Og selv om det var mange turister i gamlebyen og området vi oppholdt oss, så var det også mye lokalbefolkning. 

Flyturen var et kapittel for seg. Veslejenta sovnet allerede før vi fikk maten, og jeg lente meg bakover da vi hadde ryddet vekk brettene. I det jeg lukket øynene så hørte jeg det første snufset. Du vet, et sånt snufs som skal hindre nesedråpen fra å renne ut. Åpenbart hadde vedkommende et stort snørrproblem, for snufsingen fortsatte… med maksimalt 30 sekunders mellomrom så kom det et nytt snufs. Jeg holdt å å klikke i vinkel. Ja, jeg har en greie med sånne ulyder. Drypping, smatting, klikking og så videre, og så videre… Hjernen min går i koko-modus, og jeg blir sittende og vente på neste gjentakelse. I de fleste tilfeller så er ulyden noe vedkommende ikke kan noe for, men for guds skyld; “SNYT DEG!” Jeg satte på meg øreplugger med musikk, og håpet at “slapp av-lista” på Spotify skulle overdøve lydterroren. Men neida… 

Odd Nordstogas “bestevenn” akkompagnert av urytmiske snufs… ja du kan jo tenke deg? Og når passasjeren bak meg i tillegg begynte med en rallende hoste som ekstranummer, ja da brast søvnhåpet i tusen bitar, som Bjørn Afzelius forsøkte å berolige meg med. Jeg vet det er sært, men jeg satt altså i fire timer med ståpels og grøss nedover ryggen. Jeg har vondt i hodet i dag etter å ha bitt tennene så hardt sammen… Ikke akkurat den avslappende flyturen jeg hadde håpet på. 

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, for da jeg gikk av flyet så var jeg så adrenalin-frustrert at jeg var lys våken hele kjøreturen hjem til Steinkjer. Og skuldrene senket seg ikke før jeg fikk utløp for vreden ved å blåse ut frustrasjonen til mannen min, som flirte litt i skjegget. Jeg lurer på om det var flere enn meg som satt og irriterte seg over den snufsinga? Det var i hvertfall usedvanlig lite velvillige medpassasjerer da vi gikk av flyet. Nesten ingen smil var å spore. Men jeg var antakelig ikke så imøtekommende selv heller. Men er det så rart, etter fire timers lydterror til klokka tre om natta…

Vi var hjemme klokka fem, og etter jeg fikk lettet på trykket så sovnet jeg som en stein. I mer eller mindre bevisstløs tilstand så registrerte jeg at storebror kom og koste på mamma en gang utpå morran, og at gutta forsvant avgårde på elgjakt. Veslejenta våknet etterhvert, og fikk lov å boltre seg med ipaden mens jeg sov videre. Og da mannen var innom for å skifte etter å ha gått drev i regnværet så tok han med seg lillesøster så hun kunne være hos farmor. Og klokka ett så var jeg såpass at jeg kunne kreke meg ut av senga. 

Den seige hjemturen til tross, vi har hatt en magisk uke, som vi kan leve lenge på her i høstværet! 

I dag har vi hatt skikkelig jentedag. Å skape minner sammen, bare mor og datter, – skikkelig kvalitetstid! Vi hadde altså planer for dagen, som vi satte i verk etter frokost og en liten formiddagshvil. Første stopp var den lille dyrehagen som skulle befinne seg et par kvartaler unna. Og utstyrt med hvert vårt kart, hvor den ene fortsatte der det andre sluttet, peilet vi oss inn på parken. Den var ikke vanskelig å finne. Dessverre var det ikke så veldig mange dyr der, sånn egentlig. 

Noen geiter og veldig mange fugler! Jeg var ikke spesielt imponert, men det var mer enn nok for den yngste turisten. Varmen begynte å bli ganske plagsom, så jeg innrømmer at jeg utålmodig så at veslejenta fikk gi geitene mat, da en spandabel dame delte ut brød som hun kunne dytte gjennom sprinklene. Vi satte oss på en benk i skyggen og kikket på svaner og ender, og det syntes som vi var der i en halv evighet. 

Når hun endelig var forsynt av dyr og flaksende vesener, så foreslo jeg at vi skulle prøve å finne leke-cafeen som resepsjons-dama, Maria, hadde anbefalt. Og etter en liten gåtur, og en is, så fant vi STEDET! For en fantastisk plass! Halve lokalet var som en leketøysbutikk, dukkehus, puslespill, lekekjøkken, lego, ja alt man kunne tenke seg når man er fem år! Den ande halvparten bestod av sittegrupper, og til alt overmål en BAR! Her kunne man altså både kjøpe kaffe og brennevin, mens barna lekte seg av hjertens lyst. Det kostet 5 euro for barn, og da var ferskpresset appelsinjuice og en nybakt bolle inkludert. Jeg stod over alkoholen, og tok meg istedet en kald cola. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Mens veslejenta lekte seg gjennom de ulike aktivitetene, så surfet jeg meg gjennom dagens aviser og siste nytt på facebook, på gratis wifi. Etter et par timer kunne vi fornøyde tusle tilbake til hotellet, hvor vi sovnet begge to, i to og en halv time!! Det tar på å være turister! 

Da vi våknet var vi ganske tummelumske, men jeg hadde lovet at vi skulle bade i bassenget, og dermed måtte vi komme oss i badedraktene, siden bassenget stenger klokka sju, og klokka var allerede seks. Dessverre så vi ingenting til Ann og Bjørn, men med nesten tomt basseng så kunne jeg la badenymfa få utfolde seg med både hopp og svømming. Sjøl så droppet jeg vannet, og bivånet istedet showet fra bassengkanten. Det så ikke ut til å legge noen demper på humøret. Etter 20 minutter måtte jeg kommandere henne på land, siden leppefargen hadde endret seg betydelig. Innpakket i krokodillebadekåpa med to håndkler over seg så fikk hun etterhvert tilbake normal farge, og vi måtte gå tilbake på rommet, siden personalet hadde begynt å ta inn solstolene. 

Til kvelds så ville vi gjerne spise pasta, og Maria kom nok en gang med anbefalinger som traff midt i blinken! Nydelig mat i ei lita sjappe, før vi gikk oss en handlerunde. Vi måtte jo bruke opp noen av de utenlandske pengene våre, før vi reiser hjem i morgen kveld. Flyet går så seint som 2315, og da blir det litt heftig å sjekke ut kl 12. Jeg undersøkte derfor muligheten for å beholde rommet vårt litt ekstra. Det var mulig, til den nette sum av 1500 kroner!! Det synes jeg var vanvittig dyrt, så hjernen begynte å klekke ut alternativer. Et kjapt søk på booking.com ga uttelling, og for 500 kroner kunne vi leie rom på et nabohotell 50 meter opp i gata. Vi trenger ikke engang å ta med bagasje, den kan stå på bagasjerommet her på hotellet, mens vi tar en helt nødvendig hvil på det nye hotellet, før vi blir hentet av bussen foran inngangen her klokka 2045. 

Det hadde rett og slett ikke vært forsvarlig for meg å ikke ha mulighet for å få hvile etter klokka 12, når vi har så sein avreise, og jeg i tillegg skal kjøre fra Værnes og hjem når vi lander etter klokka to om natta, hjemme i Norge. Så riktig fornøyd med meg selv, slukker jeg nå lyset for den siste natta her i Chania. Vi har en hel dag med moro igjen i morra også! 

Hun som ligger ved siden av proklamerer forøvrig at hun slett ikke er trøtt, og det kan jeg jo skjønne, siden det er mange år siden hun har sovet dupp på dagtid, i motsetning til mora, som dupper litt til stadighet.  Jeg håper at hun sovner når jeg nå legger bort pc’en. God natt!

I morgen tidlig reiser mamma og pappa hjem til Norge igjen. Vi har flyavgang kl. 23.15 lørdag.  To hele dager “alene” på Kreta,  hva i allverden skal vi finne på da?

Etter vi hadde spist middag, og vært på en liten handlerunde i gågata, så satte vi oss på en liten fortauscafe og oppsummerte ferien. Konklusjonen var entydig: Helt fantastisk! Vi har virkelig kost oss sammen disse dagene, og besteforeldrene har hatt skikkelig kvalitetstid med det eldste barnet, og det yngste barnebarnet, og vise versa! Været har vært utrolig snille mot oss, og det var kun i dag at heten midt på dagen jaget oss inn på hotellet, og til bassengkanten. Det var intet offer! Dette hotellet er nok ikke et typisk badeferieturisthotell, og dermed har vi vært heldige og hatt bassenget og solsengene i stor grad for oss selv. Det er en betydelig fordel, siden de øvrige gjestene i aller høyeste grad representerer pensjonistene, og mitt lille bademonster aller helst vil både sprute og hoppe når hun kommer utti. De som har trukket seg inn i loungen under parasollene smiler og oppfordrer til hopping, så jeg lar henne bare holde på, samtidig som jeg spør om det er i orden for de tre andre ved bassenget at hun lager liv og røre. Alle uten unntak smiler og ler, og det blir riktig så hyggelig stemning rundt bassengkanten. Etter vi har badet første gang så må jeg ha en blåleppet unge på land for oppvarming, før hun kan få bade mer. Iført krokodillebadekåpe legger hun seg bakover  i solstolen med prinsesse Sofia som underholdning, og når vår flotte  servitør Afrodithe, kommer med både is og juice til oss på ett brett så er livet virkelig på topp! 

Mens vi fortærer godsakene så kommer et norsk godt voksent ektepar og skal bade. De har sett at vesla er trygg i vannet, og spør om hun skal bade mer. Hun er ikke spesielt sein i skifting denne gangen Og synes det er moro å ha noen på eget språk sammen med seg. Og spruter utover bassenget med et stort plask. Hun får applaus og bifall, og gjør nye øvelser til de medbadende og tilskuernes begeistring. Smilet på badenymfa går nesten helt rundt! Når den snille dama begynner å leke med henne, så vil hun overhodet ikke ut av vannet før Ann og Bjørn skal opp de også.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Da vi vinker til dem så sier vesla “mamma, nå har jeg fått noen venner å leike med! Tror du at de vil leke i morgen også?” Jeg må smile litt, og sier at det kan jo hende, side de også bor på vårt hotell! Det glitrer i øynene av lykke over å ha fått noen nye kompiser.  At de er godt over pensjonsalder bryr de seg ikke en millimeter om, hverken de eldste eller den yngste! Jeg tipper de finner hverandre ved bassenget i morra også!

 Så da har vi i hvertfall en aktivitet på blokka.

Da vi kom inn etter middagen så ble vi stående og snakke med ei av de hyggelige resepsjonsdamene. Det var hun som tipset oss om Eleonossistranda og den fine landsbyen hvor jeg handla olivenkremer. De virker foreløpig veldig bra!

I kveld fortalte vi om alenetilværelsen, og hun kom raskt  med forslag om en liten dyrehage rett i nabolaget, og en lekepark! Da begynner egentlig lista vår for aleneferien å bli full nok. Vi skal jo slappe av og ta det som det kommer resten av ferien, slik vi har gjort det til nå. Bare en dag hadde vi konkrete planer,  resten har vi planlagt når vi har hatt lyst!

Det er perfekt ferie for meg. Og jeg er glad vi ikke helt er ferdige med moroa ennå! 

I dag var jeg sliten. 

Da reisekameraten min våkna klokka ni (åtte i Norge), så kjentes det som jeg hadde løpt maraton i går.  Det straffer seg å være eplekjekk og tro at man kan ta en hel dag uten hvil. Det gikk ganske greit i går, men i dag måtte mamma steppe inn som barnevakt. Det er jo derfor det er genialt å reise sammen med dem. Etter frokosten så ringte vi over gata, og med badedrakta i veska så kom mamman min og tok med seg veslejenta til en formiddag ved bassenget. Jeg hørte latter og gledeshyl helt inn i senga, så jeg vet at de koste seg. Og da de kom opp på rommet igjen så hadde snuppa mi jammen fått sjokoladetrut. “Mamma, vi har spist IS, vi!”. 

Til lunsj så gikk vi ned i gamlebyen. Og etter vi hadde spist så tok vi faktisk en runde med hestedrosje! Vi følte oss ganske royale, der vi ble fraktet rundt i en hvit vogn, med parasoll over oss. Kusken var tredje generasjon hestekar, og da vi fortalte at min farfar hadde alt opp norske hester så ble han enda mer vennlig innstilt. Han hoppet av bukken og tilbød femåringen å sitte sammen med ham og kjøre den 4 år gamle gampen han hadde i tømmene. Litt redd, men aller mest stolt, kunne krølltoppen styre den store hesten gjennom folketette gater, med kuskens arm trygt rundt skuldrene. Bestemor og jeg lente oss tilbake og nøt turen. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Da vi var framme ved utgangspunktet, etter en halvtimes omvisning og kusking, så fikk hesten godt med gulrøtter, og vi kunne begeistret gå videre til arkeologisk museum. 

Det er tydelig at ungene har lært mye om gamledager i barnehagen, og det var en spørrelysten femåring som gikk og tittet i de mange montrene i museet. Hun hadde også flere ganger gode forslag til hva de ulike tingene hadde blitt brukt til. Vikingen barnehage har ett tett samarbeid med Egge museum, og det var moro å se hvor vitebegjærlig vesla var i møte med nye impulser. Vi var også innom den gresk-ortodokse kirken i gamlebyen. Den var et imponerende skue!

Det ble ikke en veldig lang lunsjutflukt i dag, siden beina mine var veldig tunge, og etter hvert fant vi tilbake til hotellrommet og Viaplay. Jeg tok nok en liten hvil, med Peppa Gris og Dora som bakgrunnsmusikk.

I kveld har vi spist middag i havna. En vakker solnedgang ble akkompagnert av glasert svin med selleripuré, og dagens andre porsjon med spagetti til juniorgourmeten.

I dag hadde vi bestemt oss for å leie bil, slik at vi kunne se litt mer av Kreta enn bare Chania. Presis klokken åtte stod vi derfor ferdig pakket med badetøy, skift og en ekstra jakke.. rustet for alle eventualiteter der, altså.  Papps er bussjåfør til daglig, og han har kjørt turistbusser i hele Europa,  han fikk derfor sjåføroppdraget, mamma tok rollen som bakseteunderholder, og jeg tok plass som kartleser/gps-tolker. 

Vi hadde fått gode tips av resepsjonisten på hotellet, og la i vei gjennom smale og trafikkerte gater, og etterhvert kom vi til mer grisgrendte strøk. Til slutt var det faktisk ingen hus å se. Bare smale og svingete veier.  Gpsen virket likevel å ha kontroll, så vi kjørte på. Etterhvert ble veien smalere og smalere, og vi forstod at vi var utenfor dekning, og mest sannsynlig langt utenfor opprinnelig kjøreplan.  Heldigvis hadde vi hverken dårlig tid, eller mangel på alternativer, og til slutt kom vi fram til første stoppested. En bitteliten plass med god ostepai, og et eget apotek med kjempefine olivenprodukter. Jeg kjøpte ansiktsserum og bodybutter, og fikk håndkrem og solkrem på kjøpet! Elios tror jeg byen heter. Anbefaler en stopp der, om du skal på Elafonissistranda. Den stranda var også helt verdt turen! Deilig, finkornet sand, som kryper inn  overalt, og i alle klær, men som var kjempefin å leke i for veslejenta og alle de andre ungene dom var der. Vi var griseheldige spm fikk solsenger helt fremst mot vannet, og kunne la badenymfene (bestemor og barnebarnet) ligge å duppe i vannskorpa mens vi holdt øye med dem. Til og med jeg badet flere ganger! 

Tre timer på stranda er bortimot rekord for meg som ikke er spesielt begeistret for hverken saltvannsbading eller soling, men med krystallklart vann, myk sandbunn, langgrunt, 30°c i lufta og sikkert 23° i vannet, samt en stor parasoll over solsenga mi… det var absolutt helt suverent bra. 

Vi fikk til og med kjøpt is og kunne dusje av oss det verste saltvannsklisset før vi gikk i bilen. 

Turen hjem var enda verre enn da vi dro. Veiene var smalere, trafikken tettere, og vi bomma enda mer på ruta.  Likevel oppsummeres dagen til svært bra! Vi koste oss masse, og tok en tur innom Planinas, hvor de fleste resortene (og norske turister) ligger.  Det var en kjapp stopp for å spise middag, og deretter var vi rimelig klare for en ettermiddagshvil, bortsett fra hun som hadde sovet hele veien hjem, og som heller ville leke mor og barn, der hun lå i badekaret og gjorde seg klar til “slottsball”. Vi så Rapunsel i går, så prinsessedrømmene er ganske livlige. Jeg fikk lokket henne til å se Shrek, mens jeg slappet av, før vi tuslet en snartur utenfor døra for å kjøpe litt kveldsmat… Jeg lar bildet tale for seg, og er imponert over at hun i tillegg fikk sjarmert seg til en gratis is i tillegg. 

Vi satser på sunnere kveldsmat en annen gang, vi har jo ferie…

Litt småtrøtte etter gårsdagen så kom vi oss opp til frokosten i dag tidlig. Kreta er en time før Norge, og når klokka var ni hjemme, så var den allerede blitt 10 her nede. Frokosten varer til elleve på søndager, men det er ikke ønskelig med stressfrokost, og dessuten så var vi ganske sultne. I morgen må vi nok komme oss i klærne allerede klokka åtte i hjemlig tid, siden maten er slutt klokka ti på hverdager. Heldigvis så er vi bedre i rute med legging i dag enn i går.

Det har blåst litt i dag, og vi bega oss ut på utforsking av nærområdet etter vi var ferdige med maten. Aller først måtte vi inspisere husværet til reisefølget vårt, som passelig nok ligger i samme gata, bare 50 meter unna. Hvis vi hadde hatt balkong på andre siden av bygningen så kunne vinket til bestemor og bestefar. 

Gamlebyen i Chania er en typisk Sør-Europeisk turistby. Hovedgata er full av suvenirsjapper som selger alt fra fotballskjorter og såper til sko og vesker. Vi ruslet oss en ganske lang tur, før vi slo oss ned på en liten restaurant på stranda for å spise lunsj. Det hadde også vært anledning til feriens første is, allerede ved den første iskrembutikken vi gikk forbi. 

Etter lunsjen hadde bestemor og veslejenta planer om å teste badevannet, mens jeg måtte innse at det var mer enn på tide å få tatt igjen litt hvile og søvn. Jeg digger at hotellet har helt lydtette vinduer, og gardiner som stenger alt sollys ute. Jeg sluknet som et lys! Etter noen timers hvile så plukket jeg opp den minste badenymfa som hadde kost seg med både film og neglelakkering etter de hadde kommet tilbake fra det som hadde vært en morsom dukkert. 

Vi har fått et stor rom med et stort badekar, og det var ikke vanskelig å få vasket saltvannet av havfruen jeg deler rom med. Hun klukket av fryd der hun lekte både ubåt og bygging av sandslott, med badeskummet sitt. 

Middagen ble fortært i gamlebyen, og gode og mette så fant vi ut at vi skulle rusle en omvei via sidegater og smug tilbake til hotellet. 

Gamle damer med tannløse munner, skitne mødre med gråtende barn satt rundt omkring i de mer bortgjemte gatene og ba om penger. Det var en trist påminnelse om at det finnes en bakside av glansbildet som vises til oss turister her på Kreta. Jeg lurer på om det egentlig er forbudt å tigge her, siden vi ikke har sett tiggere på dagen i dag, og heller ikke i hovedgatene, som patruljeres hyppig av det lokale politiet. Det gjør sterkt inntrykk på meg når damer på min egen alder sitter med barna i fanget og en kopp foran seg. Det var mange spørsmål å svare på fra den lille jenta som ligger trygt og sover ved siden av meg her i senga. 

Jeg hadde langt fra gode svar til henne.  

Endelig på plass i Chania.

 Med god tid til å pakke på morran, så var jeg langt fra klar for avreise da jeg motvillig dro meg ut av senga i halv ni tida, etter at den første ivrige ungen hadde hoppet opp i senga vår og spurt om vi snart skulle reise… det var litt som å stikke hull på en ballong, da jeg så at avreisen ikke var før litt over ett. Og siden klokka bare var litt over seks, så var det fint hvis hun kanskje kunne vurdere å sov littegrann til… det kunne hun ikke. Nettbrett med peppa gris ble redningen for to trøtte foreldre som ikke var klare til å stå opp enda.

Et kvarter etterpå kom storebroren, og kranglinga om iPaden var et faktum.  Ulike trusler om både lørdagsgodtfratakelse, tap av iPad for hele helga, og inndragning av billetter ble kastet ut fra foreldrerommet,  tett etterfulgt av formaninger om påkledning og kommandoer om tilrettelegging for den yngste av den eldste. Til slutt ble det stille, og jeg forstod at de hadde funnet kjekspakka og skrudd på tv-en. Det ble en liten ekstra hvil, men jeg fikk selvfølgelig ikke sove igjen… så da mannen stod opp så dro jeg på meg joggebuksa jeg også, og vi investerte kvalitetstid i en familiefrokost, siden vi jentene skulle reise fra gutta i dag.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Etter frokosten fikk jeg endelig lagt i det siste i koffertene og kunne overrasket lukke begge to uten problem.  – Da begynte jeg å lure på hva jeg sikkert hadde glemt. Når det er plass igjen i kofferten, da er det noe som ikke stemmer,  vettu. Så akkurat hva jeg hadde glemt lå og skurret i hodet mitt mens jeg prøvde å ta en svært påkrevd dupp litt før avreise. Det eneste jeg kom på, var flytende Paracet i tilfelle veslejenta får voksesmerter. Ellers så putta jeg i et ekstra par sko, bare sånn for sikkerhets skyld. Og da var kofferten sånn passe trang å få dratt igjen glidelåsen på.

Det ble ikke noe mer søvn, hverken hjemme eller på flyet, så nå er jeg egentlig ganske klar for ei skikkelig god natts søvn. Senga kjennes brukbar ut. Vi har fått to sammensatte senger, så det er lov å håpe at sengekameraten holder seg på egen side, og at hun heller ikke ramler ned. 

Nå slukker jeg lyset og lyden, så verden; vi ses i morra!

Det er sjelden man ser rekkevidden av egne handlinger og valg.. Da jeg skrev innlegget om skolesekkene som kastes etter ett år, så hadde jeg ikke sett for meg at det skulle resultere i to radiointervjuer og muligens ett innslag på Midtnytt i kveld. I tillegg er det interesse for en oppfølging når jeg kommer tilbake fra Kreta. 

Det viser at en bitteliten ball kan begynne å rulle, og kanskje det vil gi barn på den andre siden av jorda et bidrag til utdannelse! Er det ikke fantastisk?

Jeg blir så inspirert av å høre Mushaga Bakenga fortelle om den skolen som Jabez Verden har i Kongo! Og jeg vil gjerne bidra med mer enn ett innlegg i avisen. Derfor vil jeg ta initiativ til å samle inn førsteklassesekkene i Steinkjer, og sørge for at de blir sendt til Kongo, sammen med sekkene som samles inn i Melhus og Trondheim! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette blir en dugnad for å gi noen andre av den overfloden vi har her i Norge! Vil du være med? Da kan du ta kontakt med meg på epost: [email protected] eller på min facebookside/messenger: facebook.no/bakgardina 

Jeg kommer til å organisere innsamling av sekker når jeg kommer hjem fra Kreta om ei ukes tid. Bruk tida til å lete fram sekker og bager på loftet og i kjelleren! 

La oss forandre verden bittelitt! Og det er også anledning til å gi økonomiske bidrag direkte til organisasjonen www.jabezverden.com 

Vipps: 511 468

Vil du se innslaget på Midtnytt så finner du det her!

I morgen tidlig kl 08.30 så skal jeg diskutere skolesekker som miljøbelastning, og ikke minst vil vi snakke om hva alternativet til å hive brukte, men fortsatt brukbare sekker, er! Sammen med programleder Morten Karlsen og Neema Bahati som er styreleder i Jabeez verden så inntar vi nrktrøndelag på radio eller nett nær deg! 

Håper dere vil høre på oss her: https://radio.nrk.no/direkte/p1_trondelag

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse