Etter det travle programmet for i går så var det forventet behov for en hviledag i dag for meg. Men supertante og veslejenta ville ut å se på øya. Palmitos dyrepark ble lagt inn som dagens destinasjon, og med sekk på ryggen og leiende på hverandre så kunnne jeg med god samvittighet ta meg en ekstra lang hvil.
Med utgangspunkt i snappene av både fugler, krokodiller og slanger så ser det ut som de to eventyrerne koser seg veldig. Og etter noen timer kommer de brasende inn med stjerneøyne, sultne og fulle av historier.
Krokodiller, slanger, fugler og apekatter. Til og med et morsomt show har de rukket å få med seg. Og alt dette mens mamma hvilte seg og hadde ordnet nye armbånd til oss alle tre. All innklusive var overraskende billig, og gjør oppholdet enda enklere for oss. Nå er all mat og drikke gratis, og etter regninga for lunsjen i Puerto Rico i går så tror jeg vi får mer mat av bedre kvalitet til en rimeligere penge her. Så da er vi godt fornøyd hele bundten.
Etter lunsj så ville de to eventyrerne bade, og etter å ha hoppet i badedrakta så var de kjapt klare for ny utflukt.
Etter en times tid med fornøyde gledeshyl og en unge som i følge tanta er mer under enn over vannet, så var det en lettere blå unge som kom krypende opp i senga til mamman sin. Supertante tappet deilig varmt badevann og varmen fungerte raskt på den lille ispinnen.
Etter å ha underholdt og kost seg med vesla var det på tide at tante fikk en mer enn velfortjent tur aleine. I mens så koste vi oss med fortellinger og litt nettbrett.
En telefonoppdatering til de som steller hjemme er jo også på sin plass, før vi preppa for middag og ny minidisco.
I går var snuppa litt for sliten, men i dag rocka hun dansegolvet. I morra skal vi kanskje teste både barneklubben og badestranda. Det blir uansett flott!
Kvelden for vår voksnes del ble avsluttet på verandaen i passelig utetemperatur og med et par runder “Ticket to ride” og et par slag med amerikaner til slutt. Uavgjort første kveld er en fin start!! ????
Da er vi endelig kommer oss til rette her på Amadores. Med et vanvittig fint, stort og oppgradert familierom så har vi fått pakket fram både kjoler, sko og badetøy.
Flyturen nedover gikk heldigvis med Norwegian, så vi kunne rolig vente på at flyet ble klargjort . Med puter og nettbrett, godteri og forhåndsbestilt mat så gikk turen forholdsvis raskt unna. Bagasjen var heller intet irritasjonsmoment denne gangen, så innen det var gått 20 minutter fra vi gikk av flyet og til vi var forsvarlig fastspent med barnesete til veslejenta og på vei til Amadores.
Jeg innser i det vi passerer Puerto Rico at reiselederen har vært litt upresis i sin bestilling, og at vi heldigvis er havnet i det roligere Amadores enn i det mer støyende og livlige Puerto Rico. Med store øyne så blir vi lesset av drosjen utenfor resepsjonen hvor det føles som vi får hele stranden og havet i fanget i det vi ser på utsikten gjennom store glassvinduer og får der hvert vårt glass musserende mens vi signerer papirer og etterhvert blir hentet av en piccolo som kjører bagasjen vår til rommet vårt.
Rommet er altså kostnadsfritt blitt oppgradert til familierom med stor plass, stor terrasse, utsikt over stranda og badebassenget, tøfler, badekåper, eget tekjøkken med vannkoker og kaffetrakter og et bad med både dusj, do og badekar! Vi stråler av lykke og tilfredshet i det vi slenger oss på senga alle tre og jubler.
Forventningene til middagen har bygget seg opp etter det gode utgangspunktet, og heller ikke i restauranten kan vi finne noe å ergre oss over. Deilig mat, flott utsikt, serviceinnstilte kelnere. Og passe mye folk i restauranten, slik at man slipper helt unna kø.
Så etter full dag med reising og litt styr så var det godt å krype nedi de gode sengene med dobbelt dyne, som jeg selvsagt rapper bare til meg selv, og fikk tak i en vanlig størrelse til søstera mi. Vi sovna fort og vi sov lenge i dag.
Men når fireåringen virkelig fikk startet masinga om bading, etter vi hadde spist nok en nydelig buffet til frokost, så var det om å gjøre å få gjengen klar.
MEN med tilbud på massasje til halv pris så må vi også slå til på en slik mulighet, og mens tante får knadd sine stive flyturmuskler så prepper vi prinsessa for en dag i sola med solkrem, badedrakt, armringer, solhatt, badehåndkle og badekåpe, så stod hun mer enn klar for å vente på tante som snart var ferdig knadd.
Vi møttes så og si i døra, da det var min tur til å få behandlet stiv og støl kropp etter flyturen. Ei behagelig dame fra Nederland var satt til jobben, og det gjorde hun forsåvidt helt greit. Kunne gjerne brukt mer makt og avsluttet med litt i ansiktet, men ellers så var det en deilig opplevelse. Det blir jo urettferdig og sammenlikne en feriearbeider her med en proff hjemme.
Med nytilført energi peiler vi oss inn på “lille Norge “, – kjøpesenteret i Puerto Rico, og ble på et blunk de typiske shoppingturistene som er levebrødet for flere her nede. Lunsj, Sandaler, vifte (Med Elsa på), stråhatt, sjal og et par kjoler samt en tur på supermarkadoen for proviant i form av vann og litt snack så var energinivået langt under streken for undertegnede. Dermed forsvant de to andre ut i bassenget mens jeg kunne få en påkrevet hvil med beina høyt.
En helt herlig dag ble avsluttet med buffet i restauranten og et kvarter minidisco for en overtrøtt fireåring som vi måtte bære i seng.
Med litt stress med å få ungene på skolen og i barnehagen før fysioterapeut klokka halv ni. Ingen kofferter er pakket og stressfølelsen begynner å bli hovedpersonen i dagens gjennomføring.
Så etter jeg har fått ukas lymfedrenasje hos min kjære fysio, så bar det rett hjem til pakkeparty og pakkeliste…
Hurra… ? For hvor mye av hvert skal man gidde å drasse med? For ei uke?
Godt gift, og med datter som kun skal finne lekekamerater og ikkeno evighetsgreie, så trenger vi ikke mange klesskift om dagen. Vi endte opp med en medium grei garderobe med litt t-skjorter og shortser, badetøy, noen kjoler, et par tightser og 3 par sko til oss hver, og hver vår morgenkåpe som matcher nattkjolen og badedraktene… såpass må der nesten være.
Tror det holder i massevis! Og om noe mangler så får vi investere når vi kommer dit. Det er vel shoppingutsalg på hvert hjørne 🙂
På Værnes ble vi #starstruck av Therese Johaug, men veslejenta var for beskjeden til å be om en selfie.
Etterpå satt vi ved gaten og ventet på boarding. – Og får billettene avvist ved skranken. Lettere paniske så henvender jeg meg til personalet… “Disse billettene er til sas-flyet som går fra annen gate. Prøv der, så ordner det seg nok…”
Så litt røde i fjeset så snorklet vi oss forbi Norwegiankøen og løp for å rekke SAS. Det gikk helt fint! Og med en trygg bestefar som får godjenta i armene sine på Gardermoen allerede før vi får hentet kofferten, så er stemningen på topp!
Nå blir det avslapping hos mor og far før vi setter kursen videre på lørdag!
Dette blir sååå hyggelig og avslappende! Vi gleder oss!!
I dag hadde førsteklassingen planleggingsdag, og vi skulle egentlig bare ta det med ro. Planen var en kjapp tur til byen for å kjøpe nye fotballsko og joggesko, siden han har grodd ut av alt han eier på et lite blunk, og deretter skulle vi ta det som det kom, siden jeg fortsatt var litt redusert etter gårsdagen.
Guttungen ELSKER fotball, og han begynte allerede før helga å mase om at vi skulle reise på kunstgressbanen i dag når han hadde fri. Dessverre så blir det litt for mye styr å planlegge en sånn utflukt, så jeg har hele tiden formant om at vi må se hva vi rekker (og orker). Og egentlig så hadde jeg avskrevet hele greia.
Men, i går kom det en melding fra en av mine aller beste venninner om ikke guttungen kunne tenke seg å bli med hennes gutter på kunstgressbanen i dag? Hun kunne både hente og levere han slik at jeg kunne hvile…
Hva skal man si? Jeg fortalte at vi skulle på handletur, men at jeg kunne slippe av poden på veien hjem. Da slenger hun med en invitasjon til lunsj for oss begge to, den flotte dama!
Så i natt, da han var våken fordi han var tørst, så forteller jeg en søvndrukken gutt at han skal få besøke klassekameraten sin, og at de skal på kunstgressbanen etter vi har kjøpt nye sko. Det er vel unødvendig å si at han var klar da jeg sa vi skulle reise i dagtidlig?
Når skolen er stengt så blir det automatisk stappfullt på kjøpesenteret, så vi var klare for shopping allerede da de åpnet klokka ti. Etter en rekognoseringrunde i sportsbutikkene, og på OBS!, så endte vi opp med hele tre par sko, siden G-sport hadde tilbud med 3 for 2 for alle barnesko. Så da ble det nye sandaler også. Og med en siste stopp innom matbutikken for å kjøpe tran, så kunne vi svinge inn på byggefeltet der venninna mi bor.
Etter en veldig kjapp lunsj, så stod guttene klare i gangen for å komme seg avgårde. Jeg kunne bare kjøre hjem og finne senga, etter å ha smelt sammen en vaffelrøre som jeg hadde lovet dem som hadde vært å sparket fotball.
Så et par timer etter så kommer de kjørende med store smil og i bare shorts for å levere guttungen, hoppe på trampoline, spise vafler og litt venninneprat.
Jeg føler meg ydmykt takknemlig for å ha sånne venner, som helt uten videre bare stiller opp og tilrettelegger for meg og familien min. Og dette er ikke første gangen heller. Da jeg lå på sykehuset og fikk behandling, så arrangerte hun bursdagsfeiring for veslejenta på hytta deres, med krone og gaver og kake!
Gode samtaler, hyggelige og morsomme aktiviteter og en genuin omsorg kjennetegner denne dama. Og alltid uten å forvente noe i retur. Uendelig takknemlig for å ha henne i min nærmeste krets.
Jeg føler at jeg har scora jackpot med den vennegjengen jeg har rundt meg. Både her hjemme i Trøndelag og hjemme på Hadeland. Flotte folk som bryr seg og som stiller opp uansett!
Vennskap er en uvurdelig bit av livet, og jeg skal bli enda flinkere til å fortelle vennene mine hvor mye de betyr for meg!
I dag våknet jeg i ganske fin form, og da satte jeg selvfølgelig i gang en masse prosjekter. Knekkebrød, klesvask, vanlige brød og i tillegg begynte jeg å rake i hagen, sette fram noen utestoler og rydde trammen, mens brøddeigen hevet og knekkebrødene stekte…
Jadda… at det ikke går an å lære? Selv om formen er fin en dag så trenger man ikke å ta seg vann over hodet? For mange så høres ikke dette ut som så mye, og for meg så pleide det ikke å være det heller, men nå er det dessverre for mange ting på en gang. Og jeg er ikke så flink til å slutte med noe før jeg er ferdig heller, selv om jeg begynner å bli sliten, så det gikk som det måtte gå. Jeg fikk bråstopp da de siste brødene var tatt ut av ovnen.
Medisinen i slike sammenhenger er enkel; – rett i seng. Problemet i dag var jo at mannen var ute og kjørte våronn, og ungene var hjemme sammen med meg. Vi er gudskjelov ferdige med nettbrettpause, så utstyrt med hver sin skjerm så forsikret de meg om at jeg kunne hvile så lenge jeg ville… Det ble nesten 3 timer i senga i ettermiddag..
Jeg får litt dårlig samvittighet, men samtidig så hadde vi jo holdt på ute sammen ei lang stund før jeg ble sliten, og vi hadde kost oss ute i sola. De er flinke til å ta vare på hverandre, og de kan bare rope på meg så hører jeg hva de lurer på. Enten de er tørste og vil ha et glass vann, eller om de trenger hjelp til noe annet. Jeg sover ikke hverken hardt eller lenge om gangen heller selv om jeg hviler, så det er vel egentlig ikke noe å ha dårlig samvittighet for.
Neste gang jeg våkner med litt ekstra energi så får jeg heller legge opp dagen slik at jeg fullfører ett prosjekt før jeg begynner på noe nytt. På den måten kan jeg heller holde hodet over vannet, enn å ta meg vann over hodet slik jeg gjorde i dag. Det er jo lov å innbille seg at man kan lære av seg selv?
Påsken handler for veldig mange av oss om feriedager på fjellet, familiekos og avslapping i sofaen med en liten knert i glasset. Påskesol, hyttepåske, påskelabyrint, påskekrim og påskeegg… men hva betyr egentlig påske?
Ettertanke og takknemlighet
Jeg måtte google det, faktisk. Joda, jeg er veldig bevisst på hva som i følge bibelen skjedde i påskedagene, og hvorfor vi feirer påske, men hva ordet påske betyr måtte jeg altså sjekke… Og i følge snl.no så står det: “Ordet påske stammer fra det bibelhebraiske ordet pesach som betyr «gå forbi, hoppe over». Ifølge bibelfortellingen slo dødsengelen ihjel alle førstefødte i Egypt, men engelen hoppet over de husene der folket hadde strøket blod på dørstolpene sine (2. Mosebok kapittel 12 og 13; 5. Mosebok 16, 1–8). Dette førte til at Farao lot Israelsfolket reise fra Egypt.”
Men hva med det bibelske budskapet om påsken? Om Jesus som døde på korset og stod opp igjen? Om frelse, skyld og tilgivelse? – Jeg vet ikke…?
Jeg har en sterk tro på en Gud som er større enn meg selv. Jeg tror det finnes mer enn vi mennesker kan forstå, og jeg tror det finnes noe mer etter vi forlater dette stedet vi kaller jorden. Hver kveld så synger vi “Kjære Gud, jeg har det godt” på sengekanten for veslejenta, og vi snakker om at de vi kjenner som er døde nå er hos Gud, og at de kommer til å møte oss den dagen vi selv ikke er her mer. Men tror jeg egentlig på alt som bibelen forteller oss?
Livets tre, et bilde jeg har i stua av G. Silva
Nei… jeg gjør absolutt ikke det. Jeg har kanskje en selektiv tolkning av kristendommen. Men jeg tror altså på kjærlighet, nåde, tilgivelse, håp og faktisk også på mirakler, blant annet. Jeg mener at det står mye fornuftig i bibelen. Moralen i mange av evangeliene og skriftene er både viktige og riktige, og vi kan absolutt lære noe av det som ble skrevet for lenge, lenge siden. Så er det ganske mye som vi bare bør avskrive som “gammelt ræl”, mangel på fornuft og at vi heldigvis lever i en annen virkelighet i dag enn den gangen.
At kirken og prestene må utvikle seg i takt med tiden er for meg en selvfølge, spesielt med tanke på kjærlighet mellom mennesker, men jeg har også respekt (men kanskje ikke så stor forståelse) for dem som mener noe annet enn meg. De som tror på noe annet, og som fortviler over at de skal reformeres til noe de ikke kjenner seg igjen i. At det kan være vanskelig for noen å endre på sin egen overbevisning. Og det må jo være greit det også. – Så lenge ingen tvinger sine egne tolkninger, sin egen tro eller sin egen mistro på andre folk, så må de gjerne få mene hva de vil for meg. Ekstremisme av alle slag er aldri av det gode, det er alltid bare ondskap. Tro er en helt personlig sak, hvor hvert eneste menneske bør få velge hva som er riktig for akkurat seg selv.
Så tror jeg at man ikke alltid kan og skal forklare det uforklarlige, men at man da kan vende seg til noe som er større enn oss selv, og akkurat det kaller altså jeg for Gud.
Min vakre hjemkirke -Hadelandsdomen, Jevnaker kirke.
Og noe av det beste kristendommen har gitt oss er salmer. Jeg elsker salmer. Vakre ord som flinke folk har skrevet for å ære SIN Gud. Som vi kan samles om i det vakre kirkerommet, fylle de vakre pipene i kirkeorgelet med klang, og synge ut til Guds og menneskers ære. Kjærlighet fra Gud, springer like ut, som en kilde klar og ren. I dens stille bunn, i dens dype grunn, gjemmes livets edelsten…
Og så min absolutte favorittsalme: Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilegrimsgang, gjennom de fagre, riker på jorden, går vi til paradis med sang.
Jeg elsker kirker. Jeg samler på dem, faktisk. Å se hvordan de vakreste bygningene i verden er bygget og utsmykket, av menneskene som har gitt og lagt sitt ytterste for å hedre og ære sin Gud. Å komme inn i ett nytt kirkerom er som å bli kjent med et nytt kunstverk hver gang. Den sakrale stemningen gir alltid en helt egen ro. (Jeg elsker forsåvidt andre storslåtte bygninger også, men det får jeg gjøre rede for en annen gang) Jeg finner ro og meditasjon i bønn. Å få takke “noen” for alt jeg har fått gjør meg ydmyk og ettertenksom, og jeg tror at mange flere kunne hatt godt av en slik stille stund for seg selv innimellom. Både for de som tror på Gud og de som tror på andre ting.
Så påsken og påskebudskapet har en viktig rolle, uansett hva du mener om Jesus og oppstandelsen. Ettertanke, tilgivelse, takksigelse og renselse er viktige stikkord. Jeg anbefaler en liten pause fra påskekrimmen til å tenke igjennom hva akkurat DU er takknemlig for? Det er sjelden du finner den nye bilen eller de dyre skoene dine i det du vil trekke fram et slikt bilde.
I går var planen å komme seg avgårde til det som trønderne kaller i “rett tid”. Det vil i denne sammenheng si å reise fra morran, slik at det ikke blir så alt for seint før vi var trygt hjemme igjen. Og vi lå godt an i det vi satt og spiste frokost klokka ni, med det meste av pakkinga unnagjort og alt var på stell.
Så omtrent halvveis nede i tekoppen så smeller det til i magen. Som om noen hadde gjemt flytende lava, saltsyre eller en boks piggtråd i maten min. Jeg sjangler meg i seng med et glass vann i den ene handa og et pillebrett i den andre. Liggende i fosterstilling i senga så ser jeg hjemreisen forsvinne i det blå. Den dårlige samvittigheten gnager nesten like ille som smertene i magen, og man føler seg både håpløs og ubrukelig, vel vitende om at en forsinket hjemreise vil gi ekstra arbeid og mindre søvn for den allerede hardtarbeidende mannen min.
Det var selvsagt en mulighet å sende resten av familien avgårde i bilen, og så reise etter med fly selv, men det ville gi en ekstra utgift, og jeg ville bekymret meg både for bilturen og for han som skulle i gang med våronn så snart han slo opp øynene i dagtidlig.
Jeg ga meg selv en drøy time i senga, til morfinen fikk tatt brodden av de verste smertene, deretter kreket jeg meg i dusjen, etter å ha kommendert i gang familien til å pakke det siste, kle på unger, ordne proviant og pakke inn i bilen. Og da jeg var ferdig i dusjen så stod gjengen klare til å reise. Så litt på etterskudd, men likevel i brukbar tid, så kjørte vi avgårde litt over klokka tolv.
De første timene var alt annet enn morsomme, og siden vi hadde fire stopp før Hafjell, så var ikke akkurat humøret på topp.
Den første stoppen var for dieselfylling og sjekk av stropper på Brandbu. Vi hadde med henger og den største delen av trommelen som vi har kjøpt av broren min. Da er det viktig å ha forsvarlig sikring. I tillegg slet vi med å få dvd-spillerne til å virke. Av en eller annen grunn så snakket brannmann Sam kun finsk, og det ble ikke spesielt populært. Etter å ha skrudd av den ene spilleren og satt i Pippi, og med ektefølte bønner om at hun ville snakke svensk og ikke arabisk, så kjørte vi videre.
Ny stopp på Lygna. Sjåføren var ikke fornøyd med stroppinga, og måtte innom å kjøpe en ekstra. Nå skulle lasten være trygg, og vi svinger ut på riksvei fire igjen. Ungene har forøvrig innsett at dvd-spillerne rett og slett ikke vil virke denne turen, og vi ser fram til minst 9 og en halv time med alternativ underholdning.
Så, etter omrtrent ti sekunders kjøring så uttales de forgremmende ord: “Jeg må tisse”… da er vi nådd rasteplassen på vei ned fra Lygna, og vi innser at det ikke er rom for forhandlinger. Tissepause på “Envølla” (Einavoll), og så er vi klare for neste etappe. La oss krysse fingrene for at den varer litt lenger, – ellers tror jeg vi aldri kommer fram.
Etter vi har passert Lillehammer så begynner formen til mor å forbedre seg, og vi kan i fellesskap telle traktorer og leke nynneleken.
Neste mål er spisepause på Fåvang, men tissetrangen blir for sterk igjen, og vi må ha en kjapp pitstop på Hafjell, og deretter kostet vi videre til Fåvangtunet. Og med middag innabords og Kaptein Sabeltann som lydbok (jeg får heller betale streame-regninga), så var vi godt motivert for de siste 45 milene.
Om resten av turen så er det bare å si at den faktisk gikk over all forventning. Et par småstopper og en matbit på Ler er mer enn innafor på hva man kan forvente. Så kvart over elleve, et par timer seinere enn planlagt, trillet vi trygt inn på gårdsplassen hjemme. Med to sovende unger i baksetet, og to forholdsvis slitne foreldre forran.
Etter å ha lesset inn både unger og bagasje så var det utrolig godt å finne senga, vel forberedt på at dagen i dag i all hovedsak ville bli tilbrakt i horisontal stilling.
Da jeg stod opp i dag så hadde mannen og barna allerede reist avgårde for å kjøre våronn. Mine planer for dagen blir å bake brød (da vi oppdaget at det ikke fantes en smule i huset), vaske klær og å hvile. I tillegg ble vi nettopp bedt til svigermor på vaffellunsj! Heldige meg!
Så nå er vi klare for hjemmepåske, og det skal bli fint!
Dessverre er livet som bondekone preget av at gårdsdrifta har førsteprioritet i alle sammenhenger. Hvis det er meldt fint vær, og det er mulig å komme seg ut på åkeren for å kjøre våronn, så går det forran familiepåske ved Randsfjorden. Og siden det er varmest i landet hjemme hos oss, og svigerfar allerede har sådd den første åkeren, så er det nå på tide å sette snuta hjemover for å utnytte finværet i Trøndelag.
I går hadde vi en utrolig hyggelig dag. Først var vesla, søstra mi og jeg en tur på handletur, og deretter fikk vi besøk av bestemora mi, reservebroren min med datter, og til slutt kom tanta og onkelen min på kveldsmat og påskekake. Vi tilbrakte hele dagen i strålende solskinn på verandaen, og for første gang i år så måtte jeg ta fram solkremen. Vi grilla middagsmaten, og unga gikk rundt i bare t-skjorte. En skikkelig fin påskesoldag!
Søstra mi er en kreativ sjel, og siden vi skulle reise hjem i dag så laget hun i går en spennende påskeeggjakt for ungene. Utfordrende rebusoppgaver med hjelpetegninger til veslejenta var veldig spennende for hele gjengen. Og med hvert sitt enorme påskeegg som finnerlønn så var det en fornøyd flokk som kom styrtende for å vise fram fangsten.
Jeg gruer meg litt til kjøreturen på 10 timer, men det skal likevel bli fint å ha litt påskefeiring hjemme også. Vi tar tida til hjelp, og koser oss med turen. Dessuten så skal jo veslejenta og jeg tilbake hit før vi reiser sørover i slutten av måneden. Og det er helt sikkert noen besteforeldre, søskenbarn og små venner som gleder seg til å få oss hjem også.
Jeg er velsignet med 19 søskenbarn, og mange av dem er ganske jevngamle med meg. Vi er faktisk fem stykker som er født på samme året, og resten er spredd over de neste to tiårene. I tillegg har vi en liten attpåklatt som er tre år, og hun er da jevngammel med våre barn (hvorav blant annet sin egen nevø).
Mamman min og hennes søsken.
Da vi var små så pleide vi å være utrolig mye sammen, og vi var både på overnattingsbesøk og ferieturer. At det bare var noen mil mellom husene våre gjorde det enkelt å besøke hverandre ofte. Vi kranglet og lekte som om vi var søsken, og vi knyttet sterke bånd som vi har beholdt også nå som vi er blitt voksne. Hvert eneste år så har vi fortsatt samling i jula, og da prøver vi å møte opp sammen med barna våre, slik at de også kan bli godt kjent med hverandre. Jeg er utrolig takknemlig for at foreldrene våre tilrettela og sørget for at vi fikk den gaven det er å bli så godt kjent med sin egen familie. Det er derfor ekstra viktig for meg å besøke broren min når han har sønnen sin hos seg, og vi er mye sammen med søskenbarna på den andre siden som bor rett i nærheten av oss.
I dag kom den ene fetteren min på besøk med sine to barn, og sammen hadde de fem tremenningene en kjempefin dag. Etter en litt rolig start, hvor de måtte ha litt tid til å bli varme i trøya, så kom leken godt i gjenge. Blant annet så har de begynt å rive ei gammel trehytte som gutta her i huset bygde for noen år siden, slik at de kan lage en som er bedre tilpasset dagens behov. (de må ha mer plass, sier de)
De har store planer, og etter at tremenningene hadde reist i dag, så holdt fetterne på ute i hagen til etter det ble mørkt. De må nok regne med at det krever mer enn en påskeferie for å få realisert alle planene, men at de koser seg helt enormt er i hvertfall helt sikkert.
Og kanskje de kan få mer hjelp en annen dag, av noen av de andre tremenningene som bor her i nærheten. De har heldigvis mange å ta av!
I dag har vi vært på besøk på gården til noen av mine aller beste venner. Der har vi opplevd at det kommer nytt liv til verden.
For det første så hadde pusen fått fem nyyydelige unger. Kattunger er jo antakelig det peneste som finnes, og ungene mine har aldri sett så små kryp før. De hadde ikke engang åpnet øynene sine enda. Å håndtere noe som er så lite og så skjørt må man jo få lære, og etter litt øvelse med litt bistand så fikk de godt dreisen på det.
I tillegg fikk ungene være med i fjøset og ta imot lamunger. Det å få oppleve livets under i det at et nytt liv kommer til verden, er noe alle barn (og voksne) burde få være med på. Opplevelsen når de små lammene kommer ut, våte og slimete, at de blir stelt og sleiket tørre av søya, før de reiser seg på vaklende bein for første gang. Og også i et slikt øyeblikk å ha kunnskap om at disse små skapningene til høsten skal bli til deilig mat, etter at de har gått sammen med mora si på skauen og spist seg fine og feite på saftig gress. Sauens nyttiggjøring av beiter som både holder landskapet vedlike og ivaretar en ressurs som vi mennesker ikke kan benytte er jo helt fantastisk. I tillegg er lammekjøtt fabelaktig god mat. Pinnekjøtt, lammesteik og fårikål blant annet.
Ungene mine er godt vant til slakting, siden mannen min jakter elg og rådyr om høsten, og vi snakker mye om hvor maten vår kommer fra. Det er basiskunnskap som vi skal være bevisste på å synliggjøre for neste generasjon. Det er alt for mange som tror at maten kommer fra butikken eller fabrikken, uten å reflektere mer enn som så. Vi er alle en del av et kretsløp hvor vi lever og dør, og det at vi har husdyr som vi skal spise er en del av dette kretsløpet, mener jeg.
Så kos deg med lammesteik i påsken, det er rein norsk mat produsert på norske ressurser!
