I dag starta dagen med at gutta tok fart og løp igjennom badet, inn i klærne, hivde i seg maten, dro på dressen og skoa og var klare for årets første elgjaktsmorgen med kroppen full av spenning og glede….

Konfirmanten hadde nok brukt litt lenger tid på å komme seg i sin dress i dag, før han skulle møte opp i kirka for å “bli vaksin”. Det har kommet meldinger om at han heller skulle vært med på postering, og at seremoniens dato var en tragedie da den ble flytta til 25. September. Men han kunne puste letta ut, da de som kom i selskapet kunne orientere om at de ikke hadde fått tak i noe dyr i dag, og at hele jaktlaget var klare for ny økt i morra klokka åtte!!

Det var et veldig fint og vellykket selskap vi fikk være med i. Med både pianist og sangerinne til fellessanger og den nydelige “har du fyr” som Magnhild framførte på vakkert vis. Talene var varme og fine. Maten var kjempegod og det samme var kakebordet, så alle ble godt mette, de fleste av oss stappmett vil jeg tørre å påstå. Og det er jo alltid et godt tegn!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Å bli konfirmert har jo ikke like stor betydning som før. De færreste sender ungene sine avgårde i full jobb eller på sin første fest med fri flyt, selv om de er konfirmert. Før var det jo vanlig med generasjonfester, hvor konfirmantene var med både eldre søsken, foreldre og til og med besteforeldre på bygdefest. Oppdragelsen i både drikking, dansing og sjekking skjedde på slike fester. Og det var trygge rammer. 

Sånne fester finnes ikke så mange steder lengre, og ungdommen må lære både drikk og skikk av klassekameratene, på film eller nett, eller om noen eldre venner og slektninger forbarmer seg over en nervøs kamerat. 

Min frykt er at festkultur gjennom opplæring er i ferd med å bli overtatt av det som skal være mest mulig ekstremt.. Det som tar seg ut på SoMe. Klikk, likes, popularitet måles ikke lenger med å være den mest engasjerte jenta på dansegulvet, men den som har flest følgere på tiltok. Og møtet med alkohol skjer ikke på samme fest som familien. Og det skremmer meg.

Jeg fikk smake litt akevitt til jul da jeg var 14 år. Bare så mye at jeg kjente det på tunga. Jeg likte ikke akevitt før jeg var omtrent 20 år. Jeg fikk med meg en flaske Peach Canei på fest da jeg var 16. Den festen het 4.dagsball, og foreldrene mine var også deltakere, sammen med foreldrene til flere av vennene mine. Vi så at drikking var kultur. At man ikke drakk for å bli mest mulig drita, men at alkoholen var for gi stemning. Hvis du drakk så mye at beina ikke klarte å følge på dansegulvet, da fikk man tilbud om Kruttsterk kaffe og gjerne litt mat. Noen passa på.

Og det samme når man skulle hjem. Det var alltid noen som passa på at man kom seg trygt i en bil med edru sjåfør. Jeg vet om mødre som kjørte hele bygda rundt i flere runder for å få alle trygt i seng. Det sies at det trengs en hel landsby for å oppdra et barn, og ja! Den kollektive oppdragelsen er svært viktig fra 15-20 års alder!

Når jeg etterhvert begynte å gå på byen, så laget jeg en avtale med foreldrene mine. Jeg lovte å aldri sitte på med en alkoholpåvirket sjåfør, og de lovet å betale drosjeregninga hvis alternativet var full sjåfør for å komme hjem. Jeg trengte aldri å benytte den avtalen, men den var virkelig betryggende å ha. Foreldrene mine kjørte ofte på fest, bestemor har kjørt meg på fest og farmor… Og etterhvert kjørte gutta i gjengen vår sjøl. 

Nei, nå snakker jeg meg helt bort her. Poenget er ihvertfall at festkultur må læres og læres bort. I to år har ungdom ikke har fått lære seg hvordan man tryggest går inn i voksenlivet. Heldigvis kan det være en mulighet for å få generasjonsfestene tilbake! Eller at de eldre ungdommene må være ekstra flinke til å ta vare på og lære opp de nye. 

Og så kommer man langt om man klarer å ha et nært og åpent forhold mellom barn og foreldre. At unga vet at døra alltid er åpen, selv etter feilsteg og flaue opplevelser. At foreldrene ikke bare kjefter, men veileder. Vi kan ikke alltid hindre ungene i å gå i de samme fellene som vi gjorde selv, men vi kan trøste og innrømme egne feil også. Min erfaring var at de fulleste på fest var de som ikke turte å fortelle at de drakk til foreldrene sine. De som ikke fikk opplæring, – bare forbud. 

Så med tillit, folkeskikk, godevenner og et trygt sted å komme hjem til, så ønsker jeg oss alle lykke til med vår nyvunnede frihet, og spesielt  til konfirmanter og ungdommen: 

Gratulerer med deres skritt mot voksenlivet!

VI HEIER PÅ DERE! 

I natt stod jeg opp igjen, etter å ha vridd meg i senga i mange timer med magesmerter og leggkramper. Så i stedet for å fortsette å plage Rune med vekselsvise doturer og egenmassasje/tøying i senga, så rydda jeg bort to fulle klesstativer, smurte matpakker, fant fram både klær, sko, sekker, og regntøy, og gjorde klart for frokost på bordet, så det bare var bare for mann og barn å hoppe i klærne, finne melk og syltetøy i kjølerommet, og så komme seg på skolen og på jobb. Jeg var tilbake i senga klokka halv fire, så planen var å ikke stå opp samtidig med resten av gjengen. MEN, av en eller annen grunn hadde min bedre halvdel satt på vekking halv fem. Lettere irritert så stod jeg opp og innen resten var på beina så var jeg blid igjen så vi spiste frokost sammen, før jeg (endelig) fikk dem ut døra.

Jeg har fått rydda opp litt her også i natt. Det har nemlig vært litt manko på energi etter turen vi hadde til Jevnaker i helga. Det var en koselig feiring av en flott og staselig konfirmant, som vi har all grunn til å være stolte av! Og ikke minst en fin dag og helg sammen med familien. Det skjer dessverre ikke så ofte som jeg skulle ønske.

Jeg var forresten på foreldremøte i gårkveld. Lite nytt for den som leser det som sendes hjem i sekken og det som ligger på de digitale plattformene, men det er fint å bli litt bedre kjent med ansiktene til foreldrene og lærerne på trinnet. Pga Corona så har vi ikke kunnet ha samlinger, og dermed kjenner vi ikke hverandre enda. Det er mange med forskjellig bakgrunn og utgangspunkt i en klasse med 56 elever. Og tidligere har vi diskutert blant annet klassebursdager.  

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

På slutten av møtet i går kom det opp forslag til inntjening av penger til klassekasse… Sokkesalg, kaker og godterier, dopapir. Du skjønner greia? Noen av foreldrene kunne fortelle at enkelte klasser hadde fått inn hele 85 000 kroner (!) på sokkesalg. Det er jo kjempefint, og litt vilt (!), men jeg blir sittende og spørre hva alle pengene skal brukes på og om det virkelig er nødvendig å ha så store summer tilgjengelig for klassen? 

Det skal være gratis skole i Norge.

Presset for å bidra i denne type aksjoner føles sterkt, selv om tanken selvfølgelig er at det er helt frivillig, og at ingen MÅ kjøpe eller selge hvis de ikke vil. For det er egentlig ikke helt reelt. De aller fleste vil føle seg sterkt forpliktet til å få solgt varene som skal selges. Og det er ikke slik at alle har et nettverk av investeringsvillige tanter og besteforeldre. 

Disse familiene kan dessverre ende opp med å kjøpe varer selv, varer som man kan få billigere andre steder. For ingen ønsker å oppfattes som snyltere på fellesskapet. Kanskje det er nettopp disse familiene som hadde hatt mest bruk for pengene til andre ting? Det er familier på vår skole som lever i fattigdom. Som ikke har de ekstra kronene til å kjøpe en kakeboks til 70 kroner stykket, eller sokker til 200 kroner. 

Jeg legger ikke skjul på at jeg synes vi bør finne alternativer til denne typen innsamling til skoleformål. Også fordi det er krav om inntjening/innsamling av penger til fritidsaktiviteter også, så skolen bør absolutt unngå å konkurrere med for eksempel fotball eller korps om disse dugnadene. Som jeg skrev tidligere; alle har dessverre ikke store nettverk av kjøpevillige slekt og venner.

I min sønns klasse har vi løst utfordringen med klassekasse på følgende måte: Når ungene har en opptreden eller vi samles til en sosial setting, så smører alle med seg litt mat som settes på et felles bord, og alle har med både drikke, asjetter og bestikk til seg selv. Da koster det ingen ting for familiene å få være sosiale, alle får mat de tåler/liker, og alle kan få prøve noe de kanskje aldri har smakt før. Kveldsmat har det blitt kalt. Og det har vært en suksess. 

Men dette gir ikke penger i kassa, alene. Så annenhver gang kjøper/lager jenteforeldrene eller gutteforeldrene en liten ting fra hver som kan loddes ut. Så går noen av barna rundt og selger lodd, og de som ønsker kan kjøpe. – Etter lommeboka. Loddene kan koste 5 eller 10 kroner, sånn at en hel familie kan ha råd til å kjøpe noen lodd. Premiene kan være alt fra en pakke servietter, sprettballer, thermos eller hjemmestrikkede grytekluter. Det går også an å be om sponsede premier fra næringslivet. Dette har gitt forholdsvis store summer til klassekassa på fjerde trinn, uten å måtte selge en eneste sokk. Og klassen har fått en penger til en is på varme dager, kino for hele klassen, eller en blomst til lærerne når de slutter. 

Alle vil vi det aller beste for barna våre, og at alle får mulighet til å bidra. Om flertallet ønsker at vi skal selge kaker så støtter jeg selvsagt opp om det. Vi er heldige som har et stort nettverk som med glede handler. Men jeg er ganske sikker på at det ikke føles like greit for de som må returnere sin liste uten bestillinger, selv om det skal være frivillig.

Hva mener du om klassekasser og salg for skolen? Hvordan løser dere det hos deg?

I kveld ble jeg sittende og diskutere personlighetstyper med mamma og lillesøster. Vi er en brå-tur på Jevnaker fordi en i familien skal konfirmeres, og vi gleder oss veldig til å være sammen og feire en sånn begivenhet! 
Der var bare så vidt vi kom oss avgårde i dag, siden det ble oppdaget korona i klassen til Sverre, påfølgende skal hele klassen isoleres og testes. Men heldigvis (!) så var Sverre syk og hjemme fra skolen på mandag og tirsdag, og den koronasyke eleven hadde ikke vært på skolen i går. Dermed gikk Sverre klar både test og isolasjon, med kommunelegens velsignelse (jeg måtte jo ringe litt rundt før jeg fikk svar på om han kunne reise) og etter en hjemmetest for å være helt, helt sikre, – så satte vi oss på flyet! 
– Til alles store lettelse!! Det hadde blitt muggen stemning i heimen hvis Sverre måtte blitt igjen på Steinkjer, mens jentene reiste… 

Men nå er alt såre vel, og vi er klare for familieselskap!! 

Men tilbake til personlighet og de ulike typene. 
Jeg har tatt store tester både i jobbintervju og som deltaker på Innovasjon Norge sitt ledermentorprogram, og det er lite overraskende at jeg er en “Leder”. Men som vi diskuterte så er de fleste en blanding av flere typer, med en overvekt på en av dem. May Lise ble “Talsmann”.
Hvis du vil prøve de samme testene som vi tok for moro i kveld så heter den 16personalities.com , bare Google så kommer det opp. – på norsk. 

I morra blir det hvile og opplading til lørdag, og jeg har heldigvis fått time hos min fantastiske terapeut Thip. Hun skal få kna og massere og banke på kroppen min, sånn at jeg blir litt mykere i ledd, sener og muskulatur. Og jeg er så glad for at jeg nesten alltid rekker en time hos henne når jeg er nedover. Jeg har ennå tilgode å finne noen i Trøndelag som kan noe i nærheten av hva Thip gjør. Både fotsoneterapi og massasje med punktmassasje, oppløsning av stiv muskulatur  osv. Jeg kan ha funnet ei som får til massasjen i Trondheim, men hele pakka mangler jeg fortsatt… Hvis du vet om noen så send meg et tips på messenger til Bakgardina!!! 

I neste uke skal jeg til en ny fysioterapeut på Steinkjer. Hofte/rygg området mitt er ganske ødelagt etter stråling og ryggbrudd, så nå må jeg få hjelp til å løsne på ting. Det blir spennende. 

Men altså først, konfirmasjon i Jevnaker kirke.  (Som vi ikke får komme inn i pga korona) men feiringa etterpå blir veldig bra! 

Ha en fin kveld! 
Anne Marit 
 

På mandag er det valg. Mange har allerede forhåndsstemt, og mange kommuner har åpne stemmelokaler både søndag og mandag. Dette er vår mulighet til å være med å bestemme over hvem som skal representere oss i fire år. Hvis du ikke stemmer så gir du faktisk en halv stemme til det partiet du liker aller minst! 

Hvis du er opptatt av at beslutningene skal tas så nær deg som mulig, så stemmer du både i år, men også om to år. Struktur på fylkene er en av sakene hvor de rødgrønne, med Senterpartiet i spissen, ønsker å tilbakeføre Viken, Troms og Finnmark, Innlandet og Vestland. Alle som er slått sammen mot sin egen vilje skal få muligheten til å gå tilbake til mer fornuftige størrelser på fylkene. Jeg føler at i for store enheter så smuldrer kontakten med de som de skal representere og de som de skal jobbe for. Det er veldig langt fra sør i Troms til lengst nord i Finnmark. Og Viken er som en smultring med ett høl i midten. Og Østfoldinger har mindre til felles med Hallingdølene på flere områder enn de har ting til felles. 

Skolestruktur, hvor lærerne ved en fortsatt blågrønn regjering, kan avskiltes dersom de ikke tar den videreutdanningen som regjeringen pålegger dem. Og lærerstudenter må ha minimum 4 i matematikk-karakter, selv om de aldri skal undervise i matte. En lærer i kunst og håndtverk, musikk eller dans, bør heller ha et godt nok gjennomsnitt til å komme inn på lærerskolen, og deretter bruke kompetansen sin i de fagene som de skal undervise i. Logikken i dette kravet er vanskelig for meg å se.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Krav om responstid på både politi og ambulanse, uansett hvor du bor i landet, er ett av Senterpartiets viktigste mål. Vi blør ikke saktere i distriktene, vi føder ikke saktere og vi har minst like mye behov for å få politiet raskt på plass på et åsted. Med nåværende regjerings politireform så har det blitt færre politifolk i gata, i bilene og til «vanlig» politiarbeid, men antallet byråkrater og ledere er økt betydelig. Det hjelper ikke dersom det har vært en alvorlig bilulykke, og politiet er mange timer unna. De som kommer først er som regel brannvesenet. Den eneste redningsstyrken som fortsatt består helt nær folk, i hver bygd og by. De kommer som regel aller først, så kommer ambulansen og etter en stund så dukker forhåpentligvis politiet opp. Dette er uholdbart, og noe som må ryddes opp i!

Og klimasaken er en viktig sak. Men det er naivt å tro at hvis vi stenger oljeproduksjonen «over natta», uten å ha en plan sammen med resten av verden, så vil vi redde verden alene. Behovet for fossilt brennstoff er jo fortsatt tilstede, og vår olje vil bli erstattet med olje fra Russland og Saudi-Arabia, eller kullkraft. Jeg føler at Miljøpartiet og Rødt i mange tilfeller ikke klarer å se det store bildet. Det pushes for å få folk til å spise mindre rødt kjøtt, eller kjøtt i det hele tatt. Har de gått glipp av noen viktige prinsipper om at alle land bør produsere mest mulig av maten til egen befolkning. I denne steinrøysa av et land så er det bare 3% av hele landet som kan dyrkes. Av dette igjen så er mye kun egnet for grasproduksjon, og vi mennesker kan ikke fordøye gras. Heldigvis så kan både storfe og småfe gjøre den jobben for oss, og vi kan omdanne gress til kjøtt som gir oss verdifulle proteiner i kosten. I tillegg sørger kua for melk, skinn og kulturlandskapspleie. Norsk kuskinn er i verdensklasse fordi vi har verdens friskeste dyr. Sau og geit sørger også for miljøvennlig ull, kjøtt og de sørger for at landskapet ikke gror igjen rundt oss. Det er også mange rødlistearter som er avhengig av beitedyr for å opprettholde sine biotoper. Og disse blir ofte glemt i det store bildet. 

Og det er mange, mange flere saker som er viktig for meg. Jeg har tatt mange valgomater, og jeg er også veldig uenig med Sp i en del saker. Men jeg er enda mer uenig med de andre. Jeg er veldig ening med Høyre i mange saker også. Og Arbeiderpartiet. Men i mine viktigste saker, så snakker Sp for meg.

DU må finne det partiet som du er mest enig med i de viktigste sakene for deg! Men jeg anbefaler å styre unna en-sakspartier som MDG, som kun har fokus på klima. Demokratene som kun har fokus på å stoppe innvandring. Helsepartiet, Nei til Bompenger osv…  De har en smal politikk på andre områder enn sine kjernesaker, og da blir det vanskelig å vite hva de mener om for eksempel skole, eldreomsorg, industri (unntatt å stenge oljekrana) og det er vanskelig å se hvordan de skal få sine alternative budsjetter til å gå sammen uten å kutte i velferden vår . 

Det var noen innspill fra meg på natterstid.

Det aller viktigste er at du bruker stemmen din. Ellers har du ingen rett til å klage etterpå, uavhengig av hvilket resultat vi ser på tirsdag.