Tre dager til sengs, er prisen for å ha det moro med familien ei langhelg. Det er matlaging, oppfølging, aktivisering og seine kvelder. Og jeg elsker det! Og jeg bidrar etter beste evne for at alle skal få det så fint som mulig, når vi ses så sjelden. 

Og formen holdt gjennom hele besøket. Det meste gikk som planlagt, og alle koste seg! Da får jeg heller tåle at energien er på minus, og at disse tre dagene ennå ikke har klart å fylle på ny fuel. 
Dette er sørgelig og veldig vonde dager for meg. Jeg klandrer meg selv, sjøl om jeg vet at det er kreftbehandlingen sin skyld. 

Sorgen over alt det tapte kan komme som kastet på meg, når jeg merker at mine funksjonshemminger hindrer resten av familien og venner, men aller mest meg sjøl i å gjøre det jeg har lyst til og som er planlagt.
Uforutsigbar utmattelse skiller ikke på tannlegetime og kafebesøk, den skiller ikke på dager med og uten fotballtrening, og i disse dager er det våronna som gjør det ekstra krevende å gå ting til å gå opp, all den tid som maten må i jorda på dager hvor dette er umulig . Normalt sett så skulle jeg sittet på en traktor å kjørt selv… men alt dette er frarøvet meg. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Egentlig skulle jeg studere til båførerprøven denne uka. Men med energinivå på null, så åpner jeg ikke engang PCen. Jeg har korte leseøkter på mobilen, men det blir ustrukturert. 

Jeg føler skam og skyld over at mannen og barna må klare det meste selv, mens jeg bare ligger og hviler. Men jeg klarer rett og slett ikke å stå opp. Etter en påkrevet tur til badet, så er jeg helt ferdig, og det snurrer i hodet. 

Sinne og aggresjon er ikke noen positive egenskaper som plutselig trenger seg fram og kjefter og glefser på de uskyldige. Og samvittigheten blir kullsvart og tårene renner. Jeg mener jo ikke å bli sint, men det er så lett å skylde litt av utilstrekkelighet på noen andre. Selv om det egentlig er bare meg…

Nå har jeg tatt kveldsmedisiner og er klar for å sove. Så håper jeg at formen er bedre i morra!!

Det har vært en begivenhetsrik helg, så langt. I tillegg har den vært fryktelig lang! 

Onsdagskvelden kom helgebesøket med lillebror og nevø, ramlende inn døra klokka halv tolv, etter å først ha ventet på et tog som ikke skulle komme likevel, i følge vy sin app, og dermed fikk de heldigvis drosje, selv om toget plutselig dukket opp likevel, men da var jo passasjerene allerede gått fra perrongen. 

Det ble en rask nattaseanse, selv om hele gjengen fortsatt var våkne, for torsdag morgen hadde vi et stramt program. Vaskehjelp skulle nemlig komme klokka 8. Før den tid skulle vi som bor her, og de som gjester dette hus, både ha spist frokost, kledd på og kommet oss ut. Alle unntatt meg, som stod opp klokka fire for å pynte bursdagskake til han som fylte 10 år samme dag, og til faren som blir 38 på søndag! Det er veldig stas for oss at de er her i helga, slik at vi kan feire litt årntlig!

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Da klokka var presis åtte, var huset blåst for rot og folk, og jeg siktet meg inn på gjesterommet, siden det ikke inngår i vaskeoppdraget. Dessverre dukket hu ikke opp. Og selv om hun kom med en grei forklaring, utpå ettermiddagen så er det skikkelig kjedelig å ha gjort klart til ingen nytte… 

Men resten av dagen var det full rulle. Først gave på senga, med sang og makroner, deretter frokost etter jubilantens ønsker. Egg og bacon gikk ned på høykant, før hele balletten altså gikk ut. Der ble det både trampolinemontering og to turer til Rungstadvatnet for å teste ny radiostyrt båt, og etterhvert også fiskelykken. 
Det ble wienerpølser og racingmarsipankake, i stedet for åbbor, og det trur jeg alle var greit fornøyde med!

Vi rakk til og med en kjapp runde med Ticket to ride, etter lunsjen!

Til middag hadde jeg forberedt jubilantens favoritt; hjemmelagede kjøttkaker i brun saus! Dagen ble avrundet med Børning på skjermen, og en skikkelig stor porsjon med is!

I dag har vi heldigvis hatt en litt roligere dag, selv om vi også har fått med oss en god del i dag også! 

Jeg savner Randsfjorden med alle mulighetene som den gir, og har sett på Snåsavannet som et mulig godt alternativ. Og selv om jeg ikke har utsikt utover vannet, så har jeg lenge tenkt at en båt kan bøte på noe av savnet. Men det har hele tiden dukket opp noe som har utsatt planene om en egen jolle. Blant annet har jeg ikke hatt noen steder å ha den. Men i går fikk jeg endelig ut fingeren og spurte en tidligere styrekollega som er primus motor for det flotte bryggeanlegget på Sunnan, og umiddelbart fikk jeg positivt svar. 

Jeg er nå den lykkelige leietaker av en flott båtplass, som vi var og tok i øyesyn i dag! Samtidig fikk gårsdagens bursdagsbarn kjørt en ny runde med den radiostyrte båten sin. 

Nå er altså neste prosjekt å skaffe seg en båt! Det er en møysommelig prosess, all den tid jeg har en rekke kravspesifikasjoner som bør oppfylles. Blant annet så ønsker jeg meg både en liten kahytt, men også at den er liten, knapp og enkel å manøvrere. Krysningspunktet her er ganske krevende å finne. Jeg tror vi vaker rundt en lengde på 16 fot. 

I tillegg må jeg, siden jeg er født i 1980, og ikke i 1979, sørge for å skaffe meg båtførerprøven. Gubben, som knapt har tatt i ei åre, han slipper unna, på grunn av alderen. Jaja, jeg tror det kan være nyttig lærdom. 

Det er spennende tider i vente! Og enda er det bare fredag i dag! Vi har ei hel helg igjen med besøket vårt, og det ser jeg enormt fram til! Ha en flott helg, du også!

I morgen er det 75 år siden frigjøringen av Norge. I 5 lange, forferdelige år levde våre besteforeldre og oldeforeldre en hverdag som vi overhodet ikke kan forestille oss. I frykt for represalier, i undertrykking og med mangel på mange varer som vi tar for gitt i dag, bygget de likevel landet. Jeg glemmer aldri min farmor og farfars beretninger om invasjonen, og ikke minst om frigjøringsdagene!

I morgen skal vi flagge for disse fantastiske menneskene som er vår fortid. De som ikke lenger er blant oss.  Det finnes knapt tidsvitner igjen, men vi skal likevel ALDRI glemme det hatet og den aktivismen som ga grobunn og mulighet for Hitler til å ta over store deler av Europa, og gjennom dette gjennomførte han og hans likemenn den vanvittige utilgivelige forbrytelsen mot spesielt jøder, men også flere andre grupper i samfunnet. 

Min kjære, barndoms nabo, Hjørdis Bjertnæs, har fortalt om krigen på Jevnaker. Og Jevnaker kommune har lagt ut et intervju på sine nettsider. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg skal heise det røde og hvite og blå i morgen, mens jeg sender varme tanker til mine kjære som ga oss historiene om hverdagslivet under krigen. Dessverre fikk jeg aldri snakket med min bestefar Haldor, om hans opplevelser som krigsfange, men jeg har lest mange andres historier om det samme. 

Vi skal heller ikke glemme at det var mange triste skjebner i etterkant, for familier som mistet sine kjære, for befolkningen i Nord-Norge som måtte flykte fra sine brente hjem, men også for “tyskertøser” og “tyskerunger”, og frontkjempere som i utgangspunktet ville bekjempe “den røde fare”, og som kom hjem til stempling som nazister. Det henger fortsatt igjen i veggene noen steder. Jeg håper vi er litt mer nyanserte i synet på “vinnere” og “tapere” 75 år etter. Min farmor sa ofte at hun synes behandlingen av “tyskerjentene” og spesielt ungene deres var veldig urettferdig. Det står det respekt av!

La oss minnes og lære, slik at historien ikke gjentar seg. 

“Ja, vi elsker dette landet, 
som det stiger frem, 
furet, værbitt over vannet
med de tusen hjem. 
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord 
og den saganatt som senker, 
senker drømme på vår jord!”

Bjørnstjerne Bjørnson 

Dagen er tilbragt i mørket. Med nedtrukne rullgardiner, døra stengt og lukkede øyne så har migrenen herjet i hodet og resten av kroppen som en mare. Migrene er en så intens hodepine at den er fullstendig invalidiserende. Heldigvis er det mulig å dempe et anfall med medisiner, men noen ganger så virker de ikke, og man må rett og slett bare hvile seg igjennom smerten. 

Jeg er heldigvis mindre plaget nå enn jeg var før, og jeg tror det har med overgangsalderen å gjøre. Hormoner og syklus er en trigger, sammen med stress, sterkt sollys, enkelte typer rødvin og når jeg har gjennomført ett eller annet som har krevd mye energi, og jeg endelig kan slappe av igjen. Da kommer det først en smygende smerte fra nakken. Nesten alltid på en side, og jeg merker at synet får forstyrrelser. Da er det ingen tid å miste, og jeg må ta medisiner fort! Derfor har jeg «Zomig» liggende både i veska, i bilen og i turjakka. 

Men i dag har altså ikke medisinene fungert. Heller ikke opioider har noen effekt på denne smerten, og det er altså kun stillhet, hvile, mørke og kaldt rom som lindrer littegranne. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Heldigvis så er anfallet i ferd med å gi seg nå. Det blir snart leggetid, for en slik «kule» er fryktelig slitsomt selv om man bare ligger i senga. I morgen skal jeg til fysioterapeuten, og det ser jeg fram til.

Ha en fin kveld 

 I natt fikk jeg ikke sove, igjen, og derfor var det deilig at det var fridag i dag, sånn at jeg slapp å stå opp tidlig. Men 1. mai er flaggdag, og dermed kommanderte jeg mannen ut med flagget, -det er tross alt han som er tillitsvalgt i fagforeninga!

Etter frokost forsvant gutta avgårde på jordet. Det er lite fri når været tillater åkerkjøring, for mat må vi ha! Og det er lange dager, siden mannen og svigerfar fortsatt kjører, selv om klokka har passert elleve på kvelden. Målet er å bli ferdige på leiejorda ved sjøen i dag. Det er meldt regnvær og da blir det umulig å kjøre til jorda har tørket opp igjen. 

Når dagen blir som i dag, er det husfrua sitt ansvar å sørge for mat til arbeiderne. Det skal helst være noe som er lettvint, godt og mettende. Pizza fra Pizzabakeren er et godt alternativ,  og med sur vind, ble det en kortvarig seanse med middag. Unga krabbet inn i bagasjerommet,  mens de voksne inntok måltidet stående. 

Mens gutta var på åkeren, gjorde jentene klart for  vår i hagen. Normalt er plenen på oversiden av huset full av grus etter snøfreseren, men i år har det ikke vært annet enn brøyting og dermed var rakinga unnagjort i en fei. Vi satte derfor i gang et  buskklippeprosjekt, fordi endel av staudene har vært ganske brune i blader og kvist, og planen var derfor å klippe dem helt ned. Vi orka EI busk, og deretter konkluderte jeg med at det trengs kvassere redskap. Motorsag eller ryddesag vil nok gjøre jobben, og sånt får gubben ta seg av.

Resten av dagen har gått med til Millionær-spill og hvile. Etter ungene la seg har jeg kost meg med fjernsyn og pc. Jeg har begynt å drømme om en passelig båt, som vi kan ha i Snåsavannet til sommeren. Jeg savner Randsfjorden og bryggetilværelsen på sommeren. Her er det som regel et stort prosjekt å komme seg på stranda. Kanskje en båt kan være motivasjon for mer uteliv? Vi får se.

Vårforberedelsene er i hvertfall godt i gang, og jeg gleder meg til sol og varme! 

Har du begynt sommerplanlegging enda?