I natt stod jeg opp igjen, etter å ha vridd meg i senga i mange timer med magesmerter og leggkramper. Så i stedet for å fortsette å plage Rune med vekselsvise doturer og egenmassasje/tøying i senga, så rydda jeg bort to fulle klesstativer, smurte matpakker, fant fram både klær, sko, sekker, og regntøy, og gjorde klart for frokost på bordet, så det bare var bare for mann og barn å hoppe i klærne, finne melk og syltetøy i kjølerommet, og så komme seg på skolen og på jobb. Jeg var tilbake i senga klokka halv fire, så planen var å ikke stå opp samtidig med resten av gjengen. MEN, av en eller annen grunn hadde min bedre halvdel satt på vekking halv fem. Lettere irritert så stod jeg opp og innen resten var på beina så var jeg blid igjen så vi spiste frokost sammen, før jeg (endelig) fikk dem ut døra.
Jeg har fått rydda opp litt her også i natt. Det har nemlig vært litt manko på energi etter turen vi hadde til Jevnaker i helga. Det var en koselig feiring av en flott og staselig konfirmant, som vi har all grunn til å være stolte av! Og ikke minst en fin dag og helg sammen med familien. Det skjer dessverre ikke så ofte som jeg skulle ønske.
Jeg var forresten på foreldremøte i gårkveld. Lite nytt for den som leser det som sendes hjem i sekken og det som ligger på de digitale plattformene, men det er fint å bli litt bedre kjent med ansiktene til foreldrene og lærerne på trinnet. Pga Corona så har vi ikke kunnet ha samlinger, og dermed kjenner vi ikke hverandre enda. Det er mange med forskjellig bakgrunn og utgangspunkt i en klasse med 56 elever. Og tidligere har vi diskutert blant annet klassebursdager.
På slutten av møtet i går kom det opp forslag til inntjening av penger til klassekasse… Sokkesalg, kaker og godterier, dopapir. Du skjønner greia? Noen av foreldrene kunne fortelle at enkelte klasser hadde fått inn hele 85 000 kroner (!) på sokkesalg. Det er jo kjempefint, og litt vilt (!), men jeg blir sittende og spørre hva alle pengene skal brukes på og om det virkelig er nødvendig å ha så store summer tilgjengelig for klassen?
Det skal være gratis skole i Norge.
Presset for å bidra i denne type aksjoner føles sterkt, selv om tanken selvfølgelig er at det er helt frivillig, og at ingen MÅ kjøpe eller selge hvis de ikke vil. For det er egentlig ikke helt reelt. De aller fleste vil føle seg sterkt forpliktet til å få solgt varene som skal selges. Og det er ikke slik at alle har et nettverk av investeringsvillige tanter og besteforeldre.
Disse familiene kan dessverre ende opp med å kjøpe varer selv, varer som man kan få billigere andre steder. For ingen ønsker å oppfattes som snyltere på fellesskapet. Kanskje det er nettopp disse familiene som hadde hatt mest bruk for pengene til andre ting? Det er familier på vår skole som lever i fattigdom. Som ikke har de ekstra kronene til å kjøpe en kakeboks til 70 kroner stykket, eller sokker til 200 kroner.
Jeg legger ikke skjul på at jeg synes vi bør finne alternativer til denne typen innsamling til skoleformål. Også fordi det er krav om inntjening/innsamling av penger til fritidsaktiviteter også, så skolen bør absolutt unngå å konkurrere med for eksempel fotball eller korps om disse dugnadene. Som jeg skrev tidligere; alle har dessverre ikke store nettverk av kjøpevillige slekt og venner.
I min sønns klasse har vi løst utfordringen med klassekasse på følgende måte: Når ungene har en opptreden eller vi samles til en sosial setting, så smører alle med seg litt mat som settes på et felles bord, og alle har med både drikke, asjetter og bestikk til seg selv. Da koster det ingen ting for familiene å få være sosiale, alle får mat de tåler/liker, og alle kan få prøve noe de kanskje aldri har smakt før. Kveldsmat har det blitt kalt. Og det har vært en suksess.
Men dette gir ikke penger i kassa, alene. Så annenhver gang kjøper/lager jenteforeldrene eller gutteforeldrene en liten ting fra hver som kan loddes ut. Så går noen av barna rundt og selger lodd, og de som ønsker kan kjøpe. – Etter lommeboka. Loddene kan koste 5 eller 10 kroner, sånn at en hel familie kan ha råd til å kjøpe noen lodd. Premiene kan være alt fra en pakke servietter, sprettballer, thermos eller hjemmestrikkede grytekluter. Det går også an å be om sponsede premier fra næringslivet. Dette har gitt forholdsvis store summer til klassekassa på fjerde trinn, uten å måtte selge en eneste sokk. Og klassen har fått en penger til en is på varme dager, kino for hele klassen, eller en blomst til lærerne når de slutter.
Alle vil vi det aller beste for barna våre, og at alle får mulighet til å bidra. Om flertallet ønsker at vi skal selge kaker så støtter jeg selvsagt opp om det. Vi er heldige som har et stort nettverk som med glede handler. Men jeg er ganske sikker på at det ikke føles like greit for de som må returnere sin liste uten bestillinger, selv om det skal være frivillig.
Hva mener du om klassekasser og salg for skolen? Hvordan løser dere det hos deg?
