Etter et halvt år, kunne jeg endelig få skue Randsfjordens vakre bredder på fredag, etter å ha hurtigplanlagt en overraskelsesbursdag. For å unngå å være gjennomsliten allerede før festen, så kjørte jeg til Stjørdal allerede på torsdag kveld, og overnatta på hotell før jeg skule avgårde på morran fredag.
Med hotellfrokost i magen, sammen med noen gledessommerfugler, kom jeg meg på flyet, før jeg endelig kunne klemme mamma, før vi kjørte hjem til Jevnaker.
En liten stopp på Europris for å handle konfettikanoner til kveldens evenementer, og så var jeg i mitt barndomshjem etter det lengste fraværet noensinne.
En god klem fra lillebror, som jeg heller ikke har sett siden jul, var en påminnelse om hvor kjedelig koronaen har vært. Heldigvis har vi snakket mye på telefon.
Bursdagsbarnet var totalt uforberedt på at de nærmeste vennene slett ikke ville la 40årsdagen forbigå i stillhet, og med et smell fra konfettiglitteret så var festen i gang!
Det var helt fantastisk å endelig kunne møtes igjen, selv om vi ikke var så mange. De beste folka var der!!
Med en times hvil midt i festen, så holdt jeg ut til langt på natt. Det var sååå moro å skravle, le, skåle og danse igjen.
Resten av helgen har jeg stort sett sovet. Kun avbrutt av mammas mat, og en tur hos min kjære massør og terapeut Thip.
Med bil på Værnes så blir det nå halvannen times kjøretur før jeg kommer meg hjem.
Der er det noen som venter veldig på mammaen sin, og på “reisegaven”. Det er bare flaks at det fortsatt ligger en halv Arnoldpølse i kofferten, siden min søsters hund ble tatt på fersken da hun hadde sneket seg inn på rommet mitt, og stod med begge beina i kofferten og pølsesnabben i munnen. Heldigvis var det kun bitemerker på den ene enden, så nå får hjemstellerne bare en halv pølse på deling, i stedet for en hel.
Såpass må man tåle, med sånt et pelskledd “søskenbarn ”
Nå blir det senga i noen dager, før bursdagsfeiring og deretter Montebello!
