Etter ei fin alenehelg så kom flokken min ramlende inn døra i går ettermiddag. Blide og fornøyde med bållukt i håret og flere bager med skittentøy, matvarer og annet utstyr. Det ser ut som de har vært på jordomseiling, og dagens gjøremål for mor er dermed staket ut. Det blir klesvask og opprydding.
De hadde hatt en fin tur, kunne de fortelle. Det eneste skåret i gleden var at de ikke hadde hatt ett eneste napp i fiskestanga. Det var visst for kaldt i vannet. Ellers hadde ungene lekt seg med skattejakt, kortspill, tegning og utelek.
Jeg føler litt på at jeg burde vært der, men samtidig så er jeg mer opplagt i dag enn jeg har vært på ei god stund, så vurderinga om å bli hjemme gir uttelling. Jeg skal derfor gyve på med vindusvask, siden vi skal ha mye besøk de neste ukene, og det er nesten umulig å se gjennom dem. Jeg får begynne med ett, og se hvor mye jeg orker. Ett eller to i dag, ett eller to i morra… Mental innstilling om å ikke gape over for mye nå. Ta museskritt og heller bruke litt lenger tid.
