Ei uke går utrolig fort.
På mange måter så føles det som om det var i går at vi gikk av flyet på flyplassen, og i morgen så skal vi reise hjem. Det er litt vemodig, for vi har hatt det helt fantastisk, vi har blitt kjent med flere hyggelige mennesker, vi har fått en super oppvartning fra hotellet, og vi har kost oss sammen, bare vi tre.
I dag har vi vært på marked i Mogan, hvor vi har handlet reisegaver til dem hjemme, noen sydenvarer av det “eksklusive” slaget (som sikkert kommer til å gå i stykker før vi vi når juni), og vi har gått oss sårbeinte i ett vell av andre turister om antakelig er blitt snytt omtrent like mye som oss. Pruting kan være en kunst, men jeg synes fort det blir litt for ubehagelig, og betaler sikkert mye mer enn jeg hadde behøvd. Og det lever jeg forsåvidt helt greit med. Vi har med oss hjem mye mer enn vi egentlig hadde tenkt uansett… håper vi får lukket igjen kofferten!
Nå holder tante på å legge veslejenta med en historie om prinsesse Anna-Berta og prins Roger, og jeg slapper av med en liten mental oppsummering.
Jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvor mye jeg kom til å orke på denne turen. Det er slitsomt å reise så langt, og det er fort gjort å ville litt for mye, når det er så mye å ta seg til. Konklusjonen får bli at jeg har vært ganske flink, men gått på med litt for mye et par ganger. Det er helt innafor. Måten lillegull og tante har kost seg uten meg, har gjort det enkelt å ta de ekstra pausene som jeg trenger for å fungere. Jeg kunne ikke valgt et bedre reisefølge! Søsteren min leser meg bedre enn noen andre, og jeg trenger sjelden å si noe, hun ser hva som trengs, – og bare fikser… Det er faktisk helt ubeskrivelig deilig å ha en sånn person som kan følge opp barnet sitt, når man dessverre ikke strekker til selv.
Det skal bli fint å komme hjem til poden og gubben. Vi har snakket med dem nesten hver dag, og jeg tror at de også synes det er greit å få oss hjem… jeg har i tillegg gjort det sjakktrekket at min kjære vaskehjelp skal komme på mandag, og vi har ikke fly hjem fra Gardermoen før mandag formiddag… hjem til nyvasket hus blir en enklere overgang enn om hun ikke hadde vært der, for å si det sånn, uten å utbrodere hvordan huset pleier å se ut etter nær to uker med gutteklubb og våronn i heimen. En kan ikke forvente at de skal rekke husvask i tillegg til alt det andre de gjør, så det er helt greit, altså. Jeg har fått snapper av store oppheng med klesvask, så jeg vet at det meste er på stell.
I kveld blir det tidlig i seng, slik at vi kan utnytte fasilitetene en siste gang i morgen. Jeg har ikke akkurat slitt ut hverken bikinien eller solsengene denne uka, så litt intensivsoling og en kjapp tur i det varme bassenget på formiddagen tror jeg blir akkurat passe.
Jeg kjenner at oppholdet har vært godt for meg. Jeg har blitt mykere i kroppen av varmen og sola (skyggen), jeg har fått nye impulser og tatt mindre smertestillende medisiner enn vanlig. På mandag skal jeg til psykologen, og tror hun også kommer til å konkludere med at luftforandring og sydensol er god medisin for sånne som meg!