Dagen er tilbragt i mørket. Med nedtrukne rullgardiner, døra stengt og lukkede øyne så har migrenen herjet i hodet og resten av kroppen som en mare. Migrene er en så intens hodepine at den er fullstendig invalidiserende. Heldigvis er det mulig å dempe et anfall med medisiner, men noen ganger så virker de ikke, og man må rett og slett bare hvile seg igjennom smerten.
Jeg er heldigvis mindre plaget nå enn jeg var før, og jeg tror det har med overgangsalderen å gjøre. Hormoner og syklus er en trigger, sammen med stress, sterkt sollys, enkelte typer rødvin og når jeg har gjennomført ett eller annet som har krevd mye energi, og jeg endelig kan slappe av igjen. Da kommer det først en smygende smerte fra nakken. Nesten alltid på en side, og jeg merker at synet får forstyrrelser. Da er det ingen tid å miste, og jeg må ta medisiner fort! Derfor har jeg «Zomig» liggende både i veska, i bilen og i turjakka.
Men i dag har altså ikke medisinene fungert. Heller ikke opioider har noen effekt på denne smerten, og det er altså kun stillhet, hvile, mørke og kaldt rom som lindrer littegranne.
Heldigvis så er anfallet i ferd med å gi seg nå. Det blir snart leggetid, for en slik «kule» er fryktelig slitsomt selv om man bare ligger i senga. I morgen skal jeg til fysioterapeuten, og det ser jeg fram til.
Ha en fin kveld