Målløs. Lykkelig. Helt og holdent tatt på senga av min egen vennegjeng.
Etter å ha ligget våken til langt på langt på natt, så sovnet jeg egentlig hardt og merket knapt at mann og barn forsvant avgårde på årets første skileik. Jeg snudde meg bare over på andre siden, og sov hardt til klokka tolv. Da kom mann og barn hjem, og gutta dro på elgjakt. Alt var helt som vanlig. Jeg og veslejenta så Alice i Eventyrland, før vi begynte å gjøre oss klare til bursdagsselskap for søskenbarn Oliver på Levanger. Etter å ha funnet fram klær, og fått fulgt vesla i dusjen, så gikk jeg på soverommet og kledde på meg det «innerste» laget. Hadde bare kjolen var igjen, da jeg hører en forferdelig tuting utenfor. Var sikker på at det var gutta som hadde glemt noe, men da jeg kikket ut av vinduet så så jeg en stor svart bil, og ut av den kravlet det ut folk i halloweenkostymer.
Min første impuls om innbrudd, ble umiddelbart avløst av euforisk lykke da jeg leste på det store skiltet de hadde med: ANNE MARIT 40 ÅR!!
Impulsen av at dette måtte være lokale venner forsvant også, da jeg oppdaget broren min i forsamlingen! Han er to meter, og skiller seg lett ut. I tillegg er latteren til kusine Liv Mette og nabo Arne Olav helt umulig å ikke kjenne igjen…. Stemmen min gikk fra eufori til falsett etter hver korrekte gjetting. Og tårene kom sprutende på sistemann, Øyvind! Sju av de aller beste og nærmeste vennene mine var HER! For å feire bursdagen min! Uten at jeg visste det!
Lillesøster har konspirert med gubben, og i fellesskap med vennegjengen har de planlagt dette lenge! Jeg ble så satt ut, og så glad og ikke minst så ble jeg så vanvittig fornøyd med at jeg hadde fått sovet så lenge, så jeg stod der på trappa og var uthvilt, og klar for å virkelig feire min egen førtiårsdag sammen med mine aller aller beste venner. Takknemligheten var helt ubeskrivelig. Jeg var målløs… Det skjer ikke så ofte.
Fram fra loft og kjeller kom det saker og mat som Rune hadde handlet og gjemt. Leiebilen var også stappet til randen med bagasje, drikkevarer og kake!
Sjøl klarte jeg ikke å ta inn alt sammen, og gikk bare rundt og klemte på alle sammen. Dette var min kohort for en stund… De skulle i tillegg sove her, og ungene var satt bort til nabohuset. De fikk lov til å hilse på gjengen, og spiste kake med oss etter vi hadde spist middag.
Middagen var for øvrig elggryte som lillesøster og kusinene disket opp med av kjøttet som Rune hadde gjemt unna i kjelleren. Og med rotgrønnsaker og rødvin, fløtegratinerte poteter og et par timers koketid så var festmåltidet i boks. Og en time etterpå var alle både godt forsynt og godt i gang med alle drikkevarene som ble bragt til bords. Musikken spilte på den gigantiske basskassa som Andreas hadde tatt med i minibussen. Det var kroner på hodene, og sang, og historier og ikke minst en helt ubeskrivelig stemning.
Lykke. PUR lykke. Og takknemlighet over at denne gjengen er folka mine!
Det ble en sein kveld, men ingen ville vel egentlig gå og legge seg. Dette var «one night only», og sjøl var jeg en liten tur oppom soverommet, men fant raskt ut at jeg heller kunne bruke resten av uke til å slappe av. Dermed var jeg så godt som sist i seng.
Paljettkjoler, tiaraer, linservietter, swing og allsang. Høy latter, sladder, historier fra både nyere og gamle dager. Tre runder med duker i vaskemaskinen, en runde med lillebrors klær (etter en vinulykke på bilturen). Madrassfordeling, dyner og puter.
Jeg ville ikke at det skulle slutte. Det var vanskelig å lande da jeg endelig fant senga etter at musikken endelig ble skudd av, og lyset ble slukket da klokka var passert fire. Selskapet stod på gårdsplassen halv tre, etter å ha dratt fra Jevnaker klokka seks på morran, så det ble jo noen timer med deilig fellesskap og moro, før de måtte reise etter frokosten på søndag.
Enn å ha sånne venner og familie? Som gir meg en sånn opplevelse?
Jeg er ubeskrivelig takknemlig. Og lykkelig!
Jeg skal aldri glemme det!!
