Nesten en halvmeter med hvitt teppe over hele landskapet. Trærne bøyer seg med tung bør, og det er nesten så de knekker av anstrengelsen. Men trærne i Trøndelag er seige, de har vært ute en vinterdag før, og de vet at det sjelden varer så lenge.
Da vi stod opp så viste den fancy værstasjonen vår at det fortsatt var – 0,2 grader ute, men allerede en snau time seinere så er den varme vinden som meteorologene har advart oss om, allerede på full fart inn over landet, og temperaturen hadde steget til +1,0. Det betyr at det blir glatt! Livsfarlig glatt, faktisk.
Drosjen som henter guttungen kom ikke lenger enn halvveis i bjørkealleen før den begynte å spinne. I småsko og korte sokker, kom sjåfør-Tone trippende for å hente ham som var bedre skodd med cherrox og fôret regndress. Og mens lyset kommer og avdekker det sørgelige synet av sludd og stadig svartere skog, så krysser jeg fingrene for at alle mine kjæreste, som er ute i trafikken, kommer trygt fram til jobb og skole og barnehage.
Men inne er det adventslilla og julerødt. Rampenissen vår hadde hengt opp julegardiner og adventsstjerner da ungene våknet i går morges, og med kongerøkelse og levende lys, så kroer jeg meg sammen i godstolen med en kopp te, knekkebrød med Jarlsberg og eple fra hagen på Igelsrud.
Formen er sånn passe i dag. I helga så strakk jeg strikken så langt jeg overhodet kunne, og det får jeg kjenne etterpå. Men fy søren, det var verdt det! Husmorferien til hovedstaden ble ikke mindre enn helt perfekt!
Iført pelskåper og julekjoler kunne venninnejulebordet gå av stabelen. Og både Amerikalinjen, Palmehaven og Ekebergrestauranten ble beæret med vår tilstedeværelse, torsdag kveld. Det er sjelden vi treffes, og det var høy stemning fra den aller første klemmen.
Resten av helgen var jeg sammen med lillesøsteren min. Hun bor på Majorstua, og selv om jeg ikke kunne bodd der i lengden, så merker jeg hvor utrolig praktisk det er med kollektivtilbudet i Oslo rett utenfor stuedøra. Fredagskvelden ble også magisk, da vi besøkte kusinen vår, og ble sittende og løse verdensproblemer helt til klokka var halv ett om natta. Og til og med da, gikk t-banen hjem til leiligheten.
Uten å legge inn lange hvilepauser, hadde ikke dette programmet vært mulig. Mellom hver utskeielse måtte jeg sove en dupp i lillesøsters gode dobbeltseng. Heldigvis så er både familie og venner blitt vant til det, og de passer godt på at jeg ikke overanstrenger meg. Takket være disse pausene så var overskuddet til sosialt samvær og gøyale aktiviteter absolutt på plass. Lørdag hadde vi billetter til musicalen “Optimist” på Chateau Neuf, og i ren “galskap” så var jeg blitt så godt passet på gjennom hele helgen, at da May Lise og venninnene hennes hadde billetter til latter kl 23, så slengte jeg meg med! Det var absolutt verdt det.
Flyet hjem gikk fra Gardermoen klokka 10.10 på søndag, og med poengovernatting på hotell Opera, så gikk hjemreisen knirkefritt helt til jeg skulle i gang med siste etappe med toget fra Værnes. Jeg har aldri vært med et fullere tog. Vi stod 11 mennesker i lasterommet for bagasjen! Jeg kan ikke forstå hvordan NSB (eller VY, som de heter nå) kan forsvare en slik transport. Det er ingen hemmelighet at det er mange passasjerer når avgangene kun skjer annenhver time, og med slike opplevelser så skremmes i hvertfall jeg fra å ta toget en annen gang. Jeg måtte stå fra Værnes til Levanger. Dermed kom jeg dessverre hjem så sliten som en skurefille.
I går og i dag blir det altså hvile og ro på meg. Jeg hadde forventet det, også, men den togturen bidro til at jeg ble ekstra utkjørt. Likevel er en sånn helgetur helt avgjørende for at jeg ikke skal “gå i kjelleren”, mentalt sett. Forestill deg at mesteparten av dagene dine består av å være hjemme. Den største sosiale utskeielsen er møtet med fysioterapeutene mine en gang i uka, og heldigvis familiesammenkomster i helgene. Dermed blir en slik helg utrolig viktig. Mentalt påfyll, og virkelig noe å se fram mot, og glede seg til!
Da kan man i ettertid rette ryggen, slik trærne gjør når varmen smelter vekk den tunge børa av snø. Og på den måten kan man greie enda en ny bør, når den kommer!
