Litt småtrøtte etter gårsdagen så kom vi oss opp til frokosten i dag tidlig. Kreta er en time før Norge, og når klokka var ni hjemme, så var den allerede blitt 10 her nede. Frokosten varer til elleve på søndager, men det er ikke ønskelig med stressfrokost, og dessuten så var vi ganske sultne. I morgen må vi nok komme oss i klærne allerede klokka åtte i hjemlig tid, siden maten er slutt klokka ti på hverdager. Heldigvis så er vi bedre i rute med legging i dag enn i går.
Det har blåst litt i dag, og vi bega oss ut på utforsking av nærområdet etter vi var ferdige med maten. Aller først måtte vi inspisere husværet til reisefølget vårt, som passelig nok ligger i samme gata, bare 50 meter unna. Hvis vi hadde hatt balkong på andre siden av bygningen så kunne vinket til bestemor og bestefar.
Gamlebyen i Chania er en typisk Sør-Europeisk turistby. Hovedgata er full av suvenirsjapper som selger alt fra fotballskjorter og såper til sko og vesker. Vi ruslet oss en ganske lang tur, før vi slo oss ned på en liten restaurant på stranda for å spise lunsj. Det hadde også vært anledning til feriens første is, allerede ved den første iskrembutikken vi gikk forbi.
Etter lunsjen hadde bestemor og veslejenta planer om å teste badevannet, mens jeg måtte innse at det var mer enn på tide å få tatt igjen litt hvile og søvn. Jeg digger at hotellet har helt lydtette vinduer, og gardiner som stenger alt sollys ute. Jeg sluknet som et lys! Etter noen timers hvile så plukket jeg opp den minste badenymfa som hadde kost seg med både film og neglelakkering etter de hadde kommet tilbake fra det som hadde vært en morsom dukkert.
Vi har fått et stor rom med et stort badekar, og det var ikke vanskelig å få vasket saltvannet av havfruen jeg deler rom med. Hun klukket av fryd der hun lekte både ubåt og bygging av sandslott, med badeskummet sitt.
Middagen ble fortært i gamlebyen, og gode og mette så fant vi ut at vi skulle rusle en omvei via sidegater og smug tilbake til hotellet.
Gamle damer med tannløse munner, skitne mødre med gråtende barn satt rundt omkring i de mer bortgjemte gatene og ba om penger. Det var en trist påminnelse om at det finnes en bakside av glansbildet som vises til oss turister her på Kreta. Jeg lurer på om det egentlig er forbudt å tigge her, siden vi ikke har sett tiggere på dagen i dag, og heller ikke i hovedgatene, som patruljeres hyppig av det lokale politiet. Det gjør sterkt inntrykk på meg når damer på min egen alder sitter med barna i fanget og en kopp foran seg. Det var mange spørsmål å svare på fra den lille jenta som ligger trygt og sover ved siden av meg her i senga.
Jeg hadde langt fra gode svar til henne.
