For sju år siden så opplevde jeg det største i livet. Ni måneder i full fart, fin form og kriblende spenning ble avløst av 28 timer fra første ria til jeg lå utmattet med verdens vakreste gutt i armene. Min første reaksjon var “Det er jo en gutt, jo!”
Vi hadde nemlig på ultralyd fått beskjed om at det skulle komme ei lita jente, og tanter, grandtanter og bestemødre hadde strikket kjoler og rosa tøy. Det måtte vi bare legge til side, og jeg hadde heldigvis noe nøytralt som vår vakre skatt fikk ha på seg da vi dro hjem.
Sju år senere har jeg en flink og omsorgsfull arbeidskar, med et lurt glimt i øyet, et enormt konkurranseinstinkt og med verdens beste klemmer! Jeg er selvsagt utrolig stolt av den fine gutten vår, og vi har hatt en dag fylt av hans interesser. Først fikk han boller og kakao på senga. Han vekte meg kvart på seks og lurte på om vi ikke skulle komme å vekke ham snart. Han synes han hadde ventet kjempelenge!
Med billetter til Rosenborg og en radiostyrt bil så var han godt fornøyd, siden han før har fått både sykkel og skolesekk på forskudd. Etter en kjapp frokost dro gutta avgårde på fotballcup. Med medalje i hånda og roser i kinnene, så kom de innom for å hente lillesøster før ferden gikk videre til jaktmesse. Avslutning av dagen med pannekaker, romkake og løping med pappa. Og selv om han kranglet litt med lillesøster, og med oss voksne over de pannekakene, så tror jeg at han var ganske fornøyd med dagen.
Jeg har brukt dagen til å forberede familieselskap i morgen. Vi skal ha pizza og bløtkake. Og boller som jeg bakte på fredag.
Det er bare nærmeste familie, og jeg ser fram til å feire min førstefødte med hyggelig selskap!