Altså, hvem er dagens helt? Det kan jeg fortelle deg, at det er skoletannlegen på Guldbergaunet, som får den utmerkelsen i dag. For ei dame!!
Etter en sjekk hos tannpleier for et par uker siden, så har pjokken gått rundt og grua seg til å borre et hull. Han har diskutert saken med kompiser, og åpenbart blitt beroliget av at det ikke gjør vondt, det er bare bitte, bittelitt vondt å få bedøvelse .
Vi har gått og venta på time, men har ikke hørt noe, og i dag ringte jeg klokka åtte for å etterlyse den. “Dere kan komme klokka 10.40” var det overraskende svaret.
Dermed måtte jeg ta morgenduppen min umiddelbart, og så stikke avgårde til skolen for å hente pasienten. Han ble ganske overrasket, men var ved godt mot.
Da vi kom inn på venterommet så var det godt å ha ei mammahand, og jeg lovte å holde ham i handa hvis han ville under behandlingen også.
Tannpleier og tannlegen presenterte seg, og så begynte tannlegen og forklare hva som skulle skje. Hun lot ham få kjenne på borret, han fikk se på spyleren og alt det andre som hun skulle bruke. Han fikk spørre og det ble en god kjemi mellom behandler og pasienten. Mammahjertet svulmet da han la seg bakover, og var klar!
Dette var andre takter enn da jeg var hos skoletannlegen for 30år siden. “Gap opp!” Og så var det bare å knytte nevene og stålsette seg. Ingen dialog med pasienten, kun korte beskjeder til tannpleieren. Denne uhyggelige og lite pedagogiske behandlingen har dessverre gitt både meg, og mange flere av mine medelever en intens tannlegeskrekk. Den hadde jeg helt til jeg fikk min første rolige og forklarende tannlege. Det var en sorg å flytte fra Marianne Guldahl. Men nå er jeg kjempefornøyd med Tord Vekset, som har ansvar for gebisset mitt her på Steinkjer. Han er rolig, forklarende og effektiv!
Det var en god opplevelse både for mor og sønn i dag. Jeg vil virkelig takke for at det nå er fokus på at barnet skal føle seg trygg og ivaretatt. Jeg er sikker på at poden kommer til å snakke pent om det å borre i tennene til den neste i klassen som får hull.
Hurra for flinke folk som gir av seg sjøl! Og takk til tannlege Elisabeth, som er dagens helt for meg!