Det aller viktigste

I kveld har jeg fått hyggelige bilder fra julepyntede hjem. Venner og bekjente som koser seg i varme stuer, med levende lys og både nisser og til og med noen juletrær. Jeg innrømmer at jeg har irritert meg litt. Jeg synes at det er tyvstarting. Akkurat som om noen sniker litt i køen, eller at de tar bort adventstradisjonen og bytter den ut med julekos. Jeg hadde til og med jekket meg såpass opp at jeg planla et innlegg om akkurat det. En smekk på fingrene til de som ikke kunne vente, liksom…

Men, så fikk jeg se at en gammel venn hadde mistet det kjæreste i verden i dag. I dag, på den aller første søndagen i advent. Dagen som innleder til den vakre juletiden med alle familietradisjonene og barnas høytid, tida hvor vi bruker tid på hverandre. I dag var tida rent ut for den lille, sterke gutten. Kroppen orket ikke mer, og han sovnet stille inn i foreldrenes armer. Han fikk hvile. 

Familien skrev det så vakkert… “I kveld føler vi at lysene tennes for deg.” Og aggresjonen rant av meg sammen med tårene for denne familien som har stått i en sånn hard kamp. Hva betyr det egentlig om noen vil gjøre ting annerledes enn meg? Bruke sine dager på sin måte med sine kjære? Hvem er jeg som skal dømme deres valg?

Jeg fikk meg en mental oppstrammer i dag. Jeg fortjente det! Med hjertet fullt av varme tanker for denne familien så skal vi i ekstra sterk grad være tilstede i ventetiden. Vi skal gjøre ting sammen, vi skal kose oss og bruke tid. Og adventsmagien vil etterhvert fylles av julens herligheter, og den 18. desember skal vi pynte huset til jul. Vi reiser bort den 20. og derfor strekker også jeg på tradisjonene om at jula først skal komme inn i stua på lille julaften. Velg å gjøre det som er rett for akkurat deg, og din familie. 

Vi bør aldri ta det for absolutt gitt at alle får være med på hele reisen, for livet byr både på overraskelser og vanskelige tider. Snart blir det født et lite barn, for vår storfamilie venter på å få bli kjent med et helt nytt liv i veldig nær framtid. Livet og døden er begge en del av det å være menneske. Det er fortsatt helt uvirkelig når et barn ikke lenger er blant oss, og mine tanker og våre lys brenner for dem og familien deres i kveld. 

Tenn lys, et lys skal brenne,
for denne lille jord
Den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor.
Må alle dele håpet,
så gode ting kan skje,
må jord og himmel møtes,
et lys er tent for det.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg