Etter hjemkomst fra sykehuset på tirsdag, så har behovet for hvile og ro vært ekstra påtakelig. Matinntaket har begrensa seg til salte kjeks, Pringles og rista loff. Litt frukt og Te, vann og cola. Omtrent samme kostholdet som jeg hadde da jeg gikk på cellegift.
Det var flere flashback fra den perioden i løpet av dette sykehusoppholdet. Kvalmen og kanylene i armene. Utmattelsen. Diaré som jeg bare nevner, uten å komme med flere detaljer. Da jeg hadde kreftbehandling så hadde jeg diare konstant. Og total mangel på matlyst.
Jeg hadde heldigvis nesten helt glemt hvor ille det var, og innrømmer at det var noen tanker som jeg måtte jobbe litt med, mens jeg lå på isolert rom og hadde god tid til refleksjon.
Fatiguen har fått god næring av sykdommen og dette sykehusoppholdet, og forlanger enda mer hvile enn normalt. Jeg sover stort sett hele dagen, og en lang dupp på ettermiddaen også. Det er ikke store greiene jeg orker å bidra med, men lovnaden om å få tatt hull i ørene på veslejenta, den har jeg prioritert å bruke krefter på. Og i går kom jeg og hentet henne i barnehagen og vi dro til frisøren.
Det var ei spent og lavmælt lita jente som fant seg rosa blomsterdobber og satte seg rolig i frisørstolen.
Siri og Terese på Trend er både nøyaktige, erfarne og trygge, og med hvert sitt øre og hver sin “tang” ble begge øredobbene satt i nøyaktig samtidig, og den tøffe jenta mi hverken gråt eller klaget. Rett i ryggen, og stolt som bare det, betalte hun selv med gavekortet hun hadde fått i julegave av mamma og pappa.
Nå går hun rundt og speiler seg, og ser fram til bursdagsfeiring i morra, for ei venninne som blir seks!
Jeg skal kjøre henne, og bør derfor snart la Jon Blund få overtaket. Ha en fin helg!
