Da hadet-klemmene var utvekslet og jeg lukket døra etter å ha vinket dem avgårde så kokte jeg meg en stor tekopp, smurte meg knekkebrød med hvitost og eple, og satte meg pladask ned i lenestolen foran tven. Jeg innrømmer at jeg har sett fram til å få tilbake rutiner og hverdag, og ikke minst så er jeg veldig klar for å endelig ha litt egentid for meg selv. Det har igrunn vært svært lite av det i ferien, siden vi ble tatt på senga av vannkoppene, som ga veslejenta en ekstra lang ferie, og som innebar at vi måtte holde oss unna andre for å unngå smittefare.
Mannen har hatt tre uker ferie, og den ene uka ble brukt til å legge nytt tak på kårhuset, så jeg har i stor grad vært hjemmeværende husmor med to viltre unger i nesten to måneder. Det har vært mer slitsomt enn jeg hadde trodd. I ferien på Hadeland så fikk jeg etterlengtet avlastning av både mannen og ikke minst familien, men da skjedde det så mye annet som var både hyggelig og litt slitsomt.
Men alt i alt så har det gått ganske bra. Jeg har hvilt når jeg har måttet, og ungene har sett på nettbrett eller tv, mens jeg har slappet av. Vi har også hatt fine stunder med spill og moro. Og ferieturer både som dagsturer og to uker på Østlandet i stort sett strålende sol. Hygge med gode venner og familie! Stort sett en fin ferie!
I går startet guttungen på et fantastisk tilbud som heter TKs aktivitetsskole. Det er tre dager hvor barn får anledning til å bli kjent med ulike idretter og sportsgrener i trygge rammer, med stor voksentetthet og mye lagbygging. Et helt unikt opplegg som varer fram til skolen begynner på torsdag. Vesla begynte i barnehagen allerede forrige uke, samtidig som faren startet på jobb. Så nå er vi straks i gjenge igjen.
Det varer ikke så lenge, for allerede til helga så skal jeg avgårde i min onkels bursdag, og så drar gubben fra oss for å tjene konge og fedreland ei ukes tid. Men, det er vel egentlig slik hverdagen er. Stadig nye ting som skjer. Og sånn er også livet. Man får bare henge på så godt man kan!
