I dag har jeg følgende innlegg i Adresseavisen:
I fjor begynte sønnen min på skolen. I likhet med de godt over 6000 andre førsteklassingene, fikk han skolesekk av Trøndelag fylkeskommune. Sekken var signalgul og i passelig størrelse, med påtrykket «Førsteklasses trønder» på lokket. Jeg applauderte tiltaket! Spesielt fordi jeg mente at det ville løsne litt på kjøpepresset i forkant av skolestart. Alle stilte likt!
Torsdag begynte han stolt i 2. klasse. I bilen hjem fra SFO ber han pent om en ny skolesekk fordi alle de andre hadde fått ny. – Alle? spurte jeg, skeptisk. Ja, alle unntatt to elever i ett klassetrinn med 45. Lørdag kjøpte vi selvfølgelig ny sekk, vi også. Hvem vil vel at sitt barn skal være den eneste? Ikke jeg i allefall.
Men hvorfor? Den gamle sekken var ikke utslitt og hadde holdt ei stund til. Til sammenlikning så holdt barnehagesekken i fem år. Er det virkelig kjøpehysteriet om bare ble utsatt ett år? Eller kanskje teksten «Førsteklasses»? Det er kanskje ikke så morsomt å være «førsteklassing» når man går i andre? Er den vond på ryggen? Eller var kvaliteten for dårlig? Uansett har fylkeskommunen brukt mange hundre tusen kroner av et trangt budsjett på over 6000 skolesekker som nå havner i søpla. Det er helt vanvittig. Og dette er bare denne årgangen. Sør-Trøndelag har hatt ordningen i flere år. Det er mange sekker. Neste år har jeg ny førsteklassing. Bør hun få fylkeskommunal førsteklassesekk eller kanskje pengene skal brukes til noe annet? Vi kan jo ikke ha det sånn!
Det som er gøy er jo at nrk p1 også har fanget det opp, og jeg skal på radioen på norgesglasset klokka halv ett!! Det blir veldig spennende!!
Hør på meg, da!
