Etter en ubehagelig kontroll på sykehuset på torsdag, så satte jeg kursen hjem mot Hadeland. Jeg hadde egentlig litt for ambisiøse planer for helga, men med innlagte hvilepauser så var jeg mer enn innstilt på å få det til!
Først av alt var det forestilling med Urbane totninger på Kapp sammen med bestevenninna mi. Forventningene til kvelden har bygget seg opp, siden erfaringene fra tidligere år har vært knallbra. Det er ikke så ofte vi får gjort slike ting, bare vi to. Enten så har vi barna med, eller en av oss er ikke i form.
Min beste venninne har dessverre fått den uhelbredelige diagnosen MS. Den bekreftelsen fikk hun på nøyaktig samme dag som jeg fikk den endelige beskjeden om at jeg hadde kreft. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen. Ikke bare fordi jeg selv fikk den grusomme beskjeden, men fordi jeg også fikk hennes diagnose rett i fanget. Jeg var så i sjokk at jeg ikke klarte å fortelle henne om min egen diagnose, da hun ringte meg for å fortelle om seg selv. Jeg klarte ikke å gi henne enda en ekstra byrde å bære akkurat da. Gråten som kom, var helt umulig å stoppe. Jeg gråt for oss begge to, og fordi jeg ikke hadde klart å fortelle henne at jeg også var alvorlig syk.
Mannen min satte seg i en stol rett foran meg og sa “Tenk om det var omvendt? Om det var hun som ikke ville fortelle deg om sin sykdom for å skåne deg? Hva ville du følt da?” Da tok jeg opp telefonen, og jeg ringte henne tilbake. “Jeg må fortelle deg noe,” begynte jeg.
Vi har gått veien sammen, hun og jeg. Selv om det er ulike diagnoser så er symptomene og følelsene sammenfallende. Vi ler og vi fortviler, vi gråter og vi støtter hverandre. Og vi vet så inderlig godt at vi stiller opp for den andre, uansett hvordan formen vår er.
Derfor var denne turen på Kapp en liten seier for oss begge to. Og vi koste oss maksimalt! Forestillingen frembragte mye latter, og vi fikk virkelig slappet av med en liten husmorferie, om enn bare for en kveld.
Etterpå hentet søsteren min meg, og vi kjørte til overnatting før en begivenhetsrik fredag!
Fredag startet med frokost i sola og endelig slagplanlegging av utdrikkningslag for vår gode venninne som har vært gift i 10 år, men som var gravid da vi drakk henne ut forrige gang. Å si at hun ble overrasket er vel bare fornavnet. Og med et tettpakket program fullt av bobler, gamle kjoler, salmer, akt-tegning, kirkebesøk, ølsmaking og masse annet, så ble hun behørig drukket både ut og ned. Jeg og lillesøster fikk dessverre ikke med oss avslutningen, siden vi måtte videre i 80-års lag til vår kjære bestemor.
Å treffe slekta er alltid både hyggelig og stas, og med gode samtaler så ble kvelden som den skulle. Mannen hadde også kommet nedover med fly, og vi koste oss sammen.
Om lørdag er det egentlig bare å fortelle at jeg sov mesteparten av dagen. Vi overnattet hjemme hos mamma og pappa, og vi koste oss med grillmat og avslapping i et fantastisk sommervær. Flyet hjem var typisk nok forsinket, og vi var ikke hjemme før midnatt. I dag hviler jeg etter en mer enn travel helg, som absolutt var verdt hver eneste anstrengelse!