Jeg har, som jeg nevnte i et annet innlegg, blitt ufør, og det gjør at jeg ikke lenger trenger å forholde meg til NAV. Heldigvis gikk søknaden igjennom uten noen form for problemer, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har bare positive opplevelser med mitt lokale NAV-kontor. Ja, jeg vet jeg er heldig!
Hverdagen er som før, og jeg er så heldig at jeg har folk rundt oss som hjelper til når det kniper. For eksempel, i pinsen så ble mannen innkalt til grensetjeneste i heimevernet… etter en drøy måned med våronn så var det overhodet ikke noe jeg var klar for å håndtere. I våronnperioden så må jeg stå på ekstra, fordi vi er helt avhengige av at mannen er på jordet når været tillater det. Men når det nærmer seg slutten, ja da er jeg mer enn på felgen, fordi jeg har stått på ekstra hjemme. Så kom denne innkallingen… jeg HYLGREIN! Søknad om fritak pga syk ektefelle ble avslått, og jeg så frem til en skikkelig krevende pinse.
Men heldigvis; Etter å ha grått på telefonen til lillesøster, så satte hun seg på flyet så fort hun var ferdig på jobb på fredag, og var her hele pinsen. Det var helt fantastisk, og jeg er såå takknemlig. I tillegg var ungene sjeleglade for å få besøk av supertante, som alltid har tid og energi til å leke. Vi fikk også besøk av en god venninne, så den lille valpen, som vi også har fått i hus, ble svært godt tatt hånd om. – Det blir mer om den i en senere post!
Dermed ble det som kunne blitt en forferdelig slitsom og krevende langhelg, med en utslitt og sint mor, og understimulerte og misfornøyde barn, i stedet en flott og minneverdig ferie!
Jeg er heldig som har en sånn søster!
Tusen takk, May Lise! Du er best!
Anne Marit