I dag har jeg rørt og frosset ned 6 kilo jordbær. I denne familien så er vi litt over middels glad i bløtkake, nemlig. Og mine bløtkaker inneholder rørt jordbær og piano vaniljekrem. Og så varierer det om kaka er med marsipanlokk eller ikke. Men grunnkaka er den samme. Heldigvis så slapp jeg å renske, siden mannen meldte seg helt frivillig. Det regnet i går, så da hadde han tid til innearbeid. Flaks for meg!
Men når det gjelder bløtkaker, så har jeg altså hatt skikkelig utfordringer med å få laget sukkerbrød. Jeg har prøvd utallige oppskrifter, men enten har de blitt for flate, eller rå, eller begge deler. Men etter jeg fikk et godt tips om å sørge for at eggene er romtempererte så har jeg uten unntak fått vellykkede kaker.
Det er egentlig ganske rart, for mamman min får perfekte sukkerbrød hver eneste gang, selv med kalde egg… Ganske urettferdig, vil jeg faktisk si.
I de aller fleste andre matlaging-sammenhenger så er jeg ikke så nøye på oppmåling, men akkurat på sukkerbrød (og makroner) så er jeg nede på gram-presisjon, og det har altså lønt seg. Men hvis jeg baker brød, for eksempel, da hiver jeg oppi det som finnes i skapet. I dag lager jeg brød med yoghurt, siden jeg fant et beger som absolutt hadde gått ut på dato, men som luktet helt fint. Det samme gjelder hvis jeg lager vafler, eller bolledeig. Da slumper jeg oppi bollen, og rører sammen til det smaker riktig og ser bra ut. Det pleier å bli bra.
Utfordringen er hvis jeg har lyktes ekstra godt, og jeg får spørsmål om oppskrift eller om jeg ikke kan lage akkurat sånne brød igjen. Det er dessverre ikke så enkelt. Men da er vel maten min ekstra eksklusiv, da. One of a kind, på en måte…
Men det beste og viktigste tipset er altså at man smaker på maten underveis. Det pleier jeg å få god hjelp til, og ungene er en god test på om det fungerer. Hvis de liker den rå brøddeigen, så pleier de å like det ferdige resultatet. Og hvis de får være med å “hjelpe til”, så blir de ekstra fornøyde når vi serverer akkurat den maten som de har “laget”. Det koster meg egentlig bare litt ekstra tid å la veslejenta få røre ut gjær, eller helle i vann. Og gleden som ungene viser når de får være med er absolutt verdt at man av og til må vaske opp litt ekstra, eller det blir søl.
I dette huset så har vi en fin blanding av alt fra bunnen, og Toro-supper og saus. Bearnaise har jeg aldri begitt meg ut på, men hvit og brun saus synes jeg er både enklere og bedre å lage selv. Lasagne er godt så lenge man holder seg LANGT unna fullkornsvarianten til Toro. Den smakte grusomt, men den vanlige holder lenge når man ikke tar seg tid til å lage både ostesaus og kjøttsaus fra bunn. Og det samme gjelder tomatsuppe. Jeg pleier å spe ferdigsuppa med litt fløte, og tilsetter gjerne pølsebiter eller kjøttboller og litt kraft/buljongterninger. Så en egen vri, gjør det litt mer smakfullt, men av og til holder det lenge å følge oppskrifta på baksida.
Hver familie må finne sin måte som fungerer i forhold til tid og ressurser.
Vel bekomme!
