Hva er egentlig en aldersgrense?

Hvilke kan vi, bør vi og MÅ vi følge?

Jeg har jugi på alderen, jeg.. Både oppover, (da jeg kopierte bankkortet mitt som 17-åring og photoshoppet datoen så jeg plutselig var blitt 18 år), og da ungene var små, men akkurat hadde passert grensa i Dyreparken. Da ble de noen måneder yngre, akkurat den dagen…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men nå er det altså aldersgrense på spill, film og i apper det gjelder. Hvor drar vi grensa for når det er “greit” å juge på alderen, og hva er greit i forhold til anbefalte aldersgrenser i spill og på film og på sosiale media?

La oss først ta grenser for gaming… Jeg leser at barn helt ned i 4-års alder spiller Fortnite, som altså har en anbefalt aldersgrense 12 år. Nå tror jeg neppe at det er normalt at 4-åringer spiller dette spillet, men at flertallet begynner før de er 12, det er jeg faktisk helt sikker på. Så hva er “greit”? At en på 10 år, med lang erfaring i spill og spillforståelse helt sikkert kan håndtere et såpass uskyldig spill som Fortnite, er det vel ingen som betviler. Men er det dermed sagt at vi skal se bort fra anbefalinger? 

Hva når spørsmålet kommer om Snapchat eller Facebook? Der må man faktisk bevisst juge på alderen til barnet for å få opprettet en bruker.  Er det uproblematisk at vi som foreldre sier at det er helt greit? Og i såfall, hvordan forklares det for barnet at det i enkelte sammenhenger er helt i orden å juge på alderen, men at vi ikke kan gjøre det når vi for eksempel skal drikke alkohol, ha sex, eller kjøre bil?

Noen vil sikkert mene at jeg blander epler og bananer her, men jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan man forklarer ungene sine hva som er greit å juge om, og hva som ikke er greit…

Her er vi de kjipe foreldrene, som nekter ungene Fortnite, – enda. Men jeg er på gli, siden jeg ser at sønnen min på 10 1/2 snart er den eneste som ikke deltar i den sosiale arenaen som dette spillet faktisk er. Så han kommer til å få det i løpet av våren.

Kanskje det er aldersgrensen som er feil her? Når flertallet ikke forholder seg til den uansett?
Vi kan ikke se bort fra at når vi ignorerer anbefalte aldersgrenser så visker vi ut holdningene til å forholde seg til regler og grenser. Og jo større differansen er mellom anbefaling og gjennomføring, jo vanskeligere må det jo bli i neste omgang å forholde seg til 16 og 18+.

Når jeg får høre at enkelte på 8-10 år får se på Squid Game, som er en tv-serie med ekstremt voldelig innhold, så må jeg si at det skremmer meg. Samtidig så lar jeg egne barn få se filmene om Narnia (12 år) og andre filmer i samme aldersgrense, så lenge de ser den med meg første gang. For ikke å snakke om Disney sine tegnefilmer, hvor enkelte har uforståelig høye aldersgrenser, etter min mening… Så hvor drar man grensa?

Fortnite er, som jeg har sett og lest meg opp til, et ganske uskyldig spill. Så lenge man har tett dialog med ungene sine om hvordan man  forholder seg til chat og pengebruk, så er det neppe skadelig å skyve på aldersgrense i dette tilfellet.

Men hvis poden kommer hjem og forlanger å få spille det kjente voldsspillet Grand Theft Auto, eller Call of Duty: MW2, hvor et av oppdragene går ut på å skyte uskyldige mennesker på en flyplass, med et forholdsvis realistisk utseende? Hvordan sier du at det ikke er greit, siden barnet allerede er godt bevandret i spillenes verden? Er det verre å bryte grensene 16 eller 18+? Det sier seg jo selv at innholdet blir verre og verre jo høyere grensa er.

Sier man bare at akkurat dette spillet er ikke greit, og ferdig med det? 

Og hva skjer når kamerater med mer liberale eller uoppmerksomme foreldre tillater det? Skal man til slutt gi etter for å unngå å gjøre barnet til en sosial taper? Det er jo det som har skjedd med Fortnite. (Selv om spillet i seg selv er forholdsvis uskyldig.)

Jeg må si at jeg synes dette er vanskelig.  På den ene siden så er jeg opptatt av at ungene mine skal ha trygge arenaer når de spiller, og jeg tenker at det ofte er en grunn til at aldersgrensene er satt som de er.
Samtidig så bryter jeg dem selv på filmer og tv-serier, fordi jeg vurderer at barna tåler innholdet.

Jeg er kanskje en hykler, da?

Mitt poeng er at man i hvertfall må tenke igjennom hva man gjør når man ser bort fra anbefalinger,  og du kan være helt sikker på at barnet ditt garantert får med seg avviket. Har du jugi på alderen når du gir etter og lar ungen få snapchat? Du taster faktisk inn et annet fødselsår enn det som er sant. Bryter du loven? Nei. Men bryter du avtalen du har med leverandøren av spillet? Ja. 

Hvilket signal gir dette til ungene?

Jeg kjenner flere som lar ungene kjøre traktor før de er 16, og det kommer nok til å skje her også. I hvertfall på jordet (der grensa er 15, under oppsyn), men likevel. Er det verre, fordi du faktisk bryter norsk lov? Jeg synes jo ikke det, siden jeg kjørte traktor selv som 13-14-åring. Men det er helt sikkert foreldre som lar fireåringen spille Fortnite som synes jeg er ekstremt liberal og lite fornuftig.

Hva med alkohol? Noen er jo helt klare på at man må være fylt 18 for å få smake alkohol, uten unntak, mens noen mener at det kan være like smart å bli introdusert i familieselskap under oppsyn. Det ene er ikke lovlig, men alle vet at det skjer.

Sex? Er det greit å tillate overnatting når begge er 15? Hva om kjæresten er 25, og ditt barn er 15? Begge deler hadde vært ugreit for meg, men samtidig flyttet jeg hjemmefra for å bo på internat da jeg var 15 år selv. Der hadde ingen oversikt over hvem som sov på hvilket rom… Det var kun mine egne verdier og den oppdragelsen og bevisstgjøringen jeg hadde hjemmefra som styrte mine handlinger. Akkurat som det sikkert kommer til å være for mine egne barn. Sex kan skje hvor som helst, det trenger ikke å skje i senga om kvelden… Men det er samtidig forskjell på å legge tilrette for det, og ikke… Igjen, – våre holdninger blir en viktig rettesnor for ungene våre. Enten de er over eller under en aldersgrense.

Jeg føler meg usikker i møte med gaming. Denne arenaen er ny for de fleste, og vi har ikke egne erfaringer å ta avgjørelser ut fra. Det samme gjelder å sette regler for sosiale medier… Det er dagens ungdom som tråkker stien, og som kommer til å gjøre alle feilene. Deres barn kommer kanskje til å få helt andre regler enn vi gir i dag, med utgangspunkt i nåtidens bitre erfaringer. Det vi VET er at det er et sterkere press på dagens ungdom, enn det var for oss. Et ubetenksomt øyeblikk kan følge deg resten av livet, fordi så og si alt som skjer blir kringkastet til hele verden, nesten i sanntid. Og har det først havnet på vidvanke, så er det umulig å fange det igjen.

Denne verdenen er nesten uforståelig for mange av oss som er voksne. Et bilde i et fotoalbum vil aldri gjøre samme skade som en video på tiktok. Samtidig så kan vi ikke skjerme barna fra deres møteplasser og sosiale arenaer. Oppgaven blir derfor å gjøre reisen så trygg som mulig. La ungene få informasjon og opplæring. La dem få høre historiene om mobbing på nett, om overgripere som utgir seg for å være jevnaldrende som spiller det samme spillet, om nakenbilder, dickpics og utlevering av privat informasjon, og ikke minst om den tragiske historien om jenta som tok sitt eget liv fordi filmen som ekskjæresten filmet i smug, nå er streamet på en pornoside.

Hvor vil jeg egentlig med dette innlegget? Jeg vet ikke helt. Men en diskusjon om temaet blir uansett aldri feil.

Hva er ditt forhold til aldersgrenser?

Anne Marit