I dag opprant den store bursdagsfeiringa. To hektiske timer med over tredve viltre unger. Kaka skapte begeistring og bifall, og jeg kunne fornøyd forsvare den frustrasjonen og energien jeg la i prosjektet! Det var moro!
I gårkveld snakket jeg med mamma på telefonen, og hun fortalte at hun og pappa skulle til Kreta i slutten av måneden. På spøk så sier jeg: -Åh, kanskje vi skulle blitt med, veslejenta og jeg… Mamma tok derimot ikke spøken, og syns ideen var helt suveren, siden det er ganske sjelden vi ser dem, og lengselen etter barnebarna er sterk. Pappa ga også begeistret uttrykk for at han var enig, så da vare det brått ikke en spøk lenger, men et faktisk fantastisk alternativ som vi måtte ta seriøst stilling til.
Skolegutten derimot, synes ikke at dette var et godt forslag. Han slengte seg i gråt på senga, og ga klart uttrykk for at forslaget var veldig urettferdig. Og jeg er jo ikke uenig at det er veldig dårlig gjort at søsteren får to turer til syden, mens han må gå på skolen. Da kom bestemor med et godt forslag. Vi har i lang tid snakket om at han skal få reise alene med fly til Hadeland. Men det har ikke blitt noe av, siden vi har reist sammen når vi har vært nedover. Men siden det ikke er planer om tur før i høsteferien som er om en måned, og stor-søskenbarnet skal nedover førstkommende helg, så ble det bråbestemt at også den ferske sjuåringen skal prøve å fly alene. Helt alene blir det faktisk ikke, siden fetteren har mellomlanding på Værnes, og jeg klarte å få booket billett til det samme flyet. Da brøt jubelen løs her i huset, gitt! Ikke nok med at han endelig skal få fly til Hadeland, men han skal få gjøre det med sitt store idol!
Etter et slikt resultat så var det helt i orden at mamma og lillesøster tok en tur til varmere strøk. Han skulle jo få kjøre firhhjuling hos onkel, og det er mye morsommere enn å steike seg i sol med bare kjedelige voksne. Jeg så at geipen på søsteren falt litt, men da jeg begynte å søke på hoteller i nærheten av der mamma og pappa hadde booket seg inn, så var hun raskt med på notene igjen.
Egentlig så hadde jeg slått fra meg tanken på varmere strøk i høst. Jeg hadde ikke lyst til å reise alene, og å dra hele familien er ikke et alternativ, siden mannen ikke har mer ferie igjen. Jeg har klare anbefalinger fra både lege og psykolog om at jeg bør ha litt varme og avveksling et par ganger i året, men det er ikke så enkelt å reise fra flokken min her, og det er som sagt ikke så morsomt eller aktuelt å reise alene.
Men nå blir det veldig bra, tror jeg. Vi fikk booket oss et hotell 60 meter fra mamma og pappa, og da får jeg både den avstanden jeg tror vi synes er greit alle sammen, men også nærheten og assistansen som jeg er helt avhengig av. Jeg tenker litt på samme måte som da vi hang oss på tanta og kusina mi sist (hvor streiken hos SAS hindret dem i å reise, men vi som fløy med Norwegian kom oss avgårde). At vi gjerne gjør ting sammen, men at de har lagt sine egne ferieplaner og de må få lov til å ha litt egentid når de først er på tur.
Så i går ettermiddag så hadde vi ingen reiseplaner utover en biltur til Hadeland i høstferien, og i kveld så har jeg booket tur til Kreta for meg og vesla, og den aller første aleneferien for skolegutten. Jeg er så glad for at han skal fly sammen med den store, omsorgsfulle og erfarne fetteren sin nedover, og så får han prøve seg helt alene når han skal hjem…
Ingen skal beskylde oss for å ikke handle på impuls i hvertfall! Nå skal jeg bare glede meg til tur!
