Endelig litt storfamiliehygge igjen! Min kjære onkel feirer 60 år, og vi er invitert til en spennende dag med båtreise (dessverre i plaskregn) og strandfest med taler og jubalong.
Føre var så har jeg sørget for å overnatting hos lillesøster og hvilerom på festplassen, samt at jeg har lagt inn pauser i programmet og et inderlig håp om at jeg holder hele kvelden.
Det er så sjeldent at vi treffes, søskenbarna mine og jeg. Vi bor langt unna hverandre til vanlig, og når vi endelig samles så er det utrolig hyggelig med mimring og de oppdateringene vi ikke får med oss på Snap og Facebook.
Men, jeg har dessverre aldri vært spesielt sjøsterk, så den flotte båtturen i Oslos skjærgård, den tilbrakte jeg i størst grad i styrhuset hos skipperen hvor jeg kunne følge bølgene og kursen, og ikke i salongen med prat og hygge.
Skipperen var veldig hyggelig, heldigvis, og jeg fikk definitivt den best guidede turen av alle! Ikke ble jeg sjøsyk heller, takk og pris!
Da vi kom fram til festen så tok jeg min første hvil. Men det er ikke så enkelt å sove når senga gynger, – og det var ikke på grunn av drikke, for å si det sånn…
Etter flere timer til bords med mange fine taler og deilig mat så måtte jeg melde pass igjen. Og nå ligger jeg her, da. Med flott musikk og fortsatt svingende underlag. Uten å ha fått snakka så mye med slekta som jeg ville, men ganske tom for fuel.
Jeg satser på en times iherdig innsats før bussen går hjem klokka ett, selv om jeg er redd selskapet etterhvert kommer til å være enda mer svingstang enn meg sånn ved midnatt. Men da er det nok ikke båtens skyld lengre, unntatt for meg.
Det har uansett vært en fantastisk dag og kveld. Blod er tykkere enn vann, og familien min er det fineste jeg vet. Jeg er utrolig stolt av hele gjengen, og neste helg skal jeg feire bryllup for en fetter på den andre siden!
Så heldig jeg er!!
