Tre korte timer, bare skarve 180 minutter… det var så lenge jeg fikk sove i natt. Jeg ligger og slumrer i en uutholdelig tilstand, hodet og legemet trenger så inderlig hvile, men det vil seg ikke. Sovetablettene som jeg har gått på i lang tid har sluttet å virke, og kroppen klarer ikke å finne ro av seg selv. Frustrasjonen kryper inn, og brer seg som en irriterende mare. “Nå må jeg sove!” “Hvorfor sover jeg ikke?” “Jeg trenger søvn…” Hjernen reagerer ved å gjenta de samme tingene igjen og igjen. Hvorfor skal det være så ufattelig vanskelig å finne den søvnen.
Det kalles insomnia, og jeg har åpenbart hatt det i lang tid. Fram til nå har jeg kunnet fikse det med sovemedisiner, men nå har de rett og slett sluttet å virke. Krasjlanding!
Jeg kan ligge og vri meg i lang tid før jeg sovner. “Ikke legg deg hvis du ikke er trøtt” lyder en av rådene. Men for svarte… jeg er jo helt utmattet. Hele tiden! Og uten søvn blir det enda verre. Men man prøver jo. Desperasjonen er sterk.
“Stå opp hvis du ikke får sove i løpet av en halvtime” … det er lett å si, når bare tanken på å gå ut av senga krever et mentalt skippertak. Men som regel så står jeg opp til slutt likevel. Men da har det ofte gått noen timer… og det er lite spennende på tv klokka tre om natta, kan jeg orientere dere om…
“Sørg for optimale søvnforhold” Jo takk, du. Det er neppe optimalt med 30 grader på soverommet, men jeg takler ikke lyden av vifta heller. Lyset trenger seg inn bak de svarte rullgardinene, og lyden fra E6 borer seg inn i ørene som den verste kattejammer du kan tenke deg. Heldigvis er trafikken minimal på nattestid, og normalt sett så hører jeg det ikke.
Ingenting er normalt om dagen.
Hukommelsen svikter.
Konsentrasjonen svikter.
Helsa skranter.
Humøret – ja, skal vi si det diplomatisk, – det varierer…
Men nå har jeg skrevet av meg litt frustrasjon. Om noen har gode råd av typen som fungerer, og som ikke består av selvfølgeligheter, eller uoppnåelige ting som å “trene seg trøtt” eller liknende, så er jeg mottakelig for sånt, tror jeg.
Så sorry hvis jeg glefser, eller svarer på noe annet enn det du spurte om, hjernen min er ikke helt på nett om dagen… men det blir nok bedre så snart jeg får “tatt igjen” litt søvn.
Anne Marit
