I dag skal Sverre gå sitt aller første skikkelige skirenn. Han har knapt sovet i natt, og gleder seg noe aldeles enormt til å bekle første etappe i Snåsastafetten, som går av stabelen i Bjørgan. Stappfulle av mammas formaninger, ekstra sett varme og tørre klær og hver sin kos og suss, forsvant de avgårde med nysmurte ski og varm saft i termos. 

Det er ikke så fint rennvær, men det kommer ikke til å stå på iver og innsats fra han som er mer enn klar, og som har lagt opp taktikken etter Klæbo-metoden. “Mamma, æ ska lægg mæ bakerst, og ta dæm i spurten!” Jeg gleder meg til å få høre hvordan det går underveis! 

Allerede i går så var Sigrid klar for mamma-dag. “Vi ska kose oss vi, mamma! Bare oss to!” Det er så trivelig når vi kroer oss sammen i godstolen med litt snacks og en fin film. 

–

Nå har vi faktisk akkurat rydda bort juletreet. Resten av pynten får stå til jeg får mer bærehjelp, men nåledrysset er vekk. Det blir litt mørkt i kroken ved muren, men det blir unektelig bedre plass i stua også. Etterpå skal vi bort i kårhuset og se på jula, før de rydder den ut, de også. Jeg har faktisk ikke vært der i det heletatt i hele jula. Formen og sjukdom har satt stopper for besøk, rett og slett. Men i dag skal vi gå bort og hjelpe dem med å bli kvitt de siste julekakene, veslejenta og jeg. 

Det blir ellers en rolig dag. Jeg merker at bare den lille anstrengelsen vi har hatt med juletreet er mer enn nok for meg på en dag. Heldigvis så har jeg lite eller ingen planer framover, og kan la ting ta den tida det tar. Selv om tålmodigheten holdet på å drive meg fra vettet. 

Ha en fin søndag!