Julegateåpning. Smak på ordet, lukk øynene og husk hvor spennende det var da du var liten. Enorme forventninger til vennetreff, gang rundt juletreet, fakkeltog og pose fra julenissen. Kalde tær og frost som river i nesa. Desemberkvelden på torget blir nok aldri den samme som den gang. 

Med tindrende øyne og høye forventninger, iført boblejakker og dessverre litt for lite klær, så går vi ut av bilen i sentrum denne iskalde kvelden midt i november. For første gang skal jeg dele julegatemagien med barna mine. Jeg har hvilt i hele dag for å holde ut i kulda og folkemengden. Vi er litt for seint ute, og må småløpe for å rekke Putti Plutti Pott fra scenen. Det er fullt av folk foran den lille plattingen, og jeg ber ungene om å gå fremst for å få sett ordentlig. Selv står jeg litt bak, siden jeg er ganske lang, og sjøl hater jeg virkelig når folk sniker foran de som allerede har stilt seg opp. Det er litt mørkt, så jeg har i hovedsak øynene på ungenes plassering og ikke på den flinke nissemora som leter etter ungen sin. 

I det folkemengden løser seg opp så hopper hjertet mitt over et lite slag, før jeg får øye på de to som står og venter på meg, hånd i hånd. De er kalde og sultne. Vi går inn på torgrestauranten, men dessverre er alle bordene reservert og ønsket om pizza går dessverre ut. Neste ønske er nuggets, og etter å ha prøvd meg på mange alternativer så gir jeg etter, og vi går gjennom undergangen og til McDonalds på senteret. Lykkelige unger koser seg med favorittmaten, og jeg er glad vi har kommet inn i varmen. 

Når vi har spist ferdig så spør jeg om de vil tilbake til julegata, men siden jeg har oppdaget at det ikke er poseutdeling i denne byen, så vil begge to heller reise hjem. Åpenbart er programmet over samtidig som vi kommer fram til bilen, siden det kommer fullt av folk gående til parkeringsplassen, og vi må stå i kø for å kjøre ut på hovedveien. Da er det i allefall noe som er som i gamledager, og de andre tradisjonene får jeg sørge for selv. Det blir ikke noe mer tyvstarting, her i huset venter vi til 1. desember. Det kunne gjerne julegateåpninga gjort også. Vi er ikke halvveis i november ennå engang…