Jula har så langt vært stappfull av gode møteplasser med familie og venner. Jeg føler meg utrolig takknemlig og heldig som har så mange fine folk rundt oss. Julekvelden ble feiret sammen med de aller nærmeste. Mamma og pappa, mine to søsken, nevøen min og de aller, aller kjæreste, mannen og barna. En herlig kveld, ble det! Klokka fem ringte vi jula inn med den gamle matklokka på stabburet, og i overflod kunne vi innta tradisjonell ribbe med tilbehør, men også en ny tilførsel, en kjempegod brokkolisalat, som ble erstatning for surkålen jeg ikke lenger tåler.
Gavehaugen under juletreet var stor og rikholdig, og for vår del så var det også bare halvparten av gavene som ble åpnet på selve julekvelden. Alle gavene fra familie og venner i Trøndelag lå igjen hjemme, og ble åpnet i nærvær av farmor og farfar på 5. dag.
Første juledag har vi alltid samlet familien på mamma sin side. Bestemor ble 80 år i sommer, og kunne stolt delta i juleselskap med sine 4 av 5 barn (tante Marit måtte jobbe, men onkel og to av de tre ungene hennes var på plass), 14 av 15 barnebarn med følge og 11 oldebarn, hvor det yngste bare var ei uke gammel, og ennå et skal komme i januar! Vi var 41 til bords, og det var litt av et lurveleven. Alle har med litt til koldtbordet, og da vi hadde forsynt oss til magen ikke orket mer, så var det fortsatt nok til å kunne ta et selskap til.
Andre juledag var det samme oppskrift, men denne gangen var det pappas side som møttes. En av brødrene og hans familie kunne dessverre ikke komme, men ellers var vi der, alle sammen! Denne kvelden var det en sterk overvekt av smågutter, og veslejenta ble rett og slett litt sliten av all støyen. Hun fikk derfor lov til å gjemme seg i mamma og pappas seng med nettbrettet en liten stund. Og da klokka ble halv elleve, ja da kom hun og ba om å få legge seg, og mot alle odds så sovnet hun i alt ståket.
Det er utrolig flott å få sånne møter med storfamilien! Ungene får videreføre de tette og verdifulle båndene som vi knyttet da vi var små, og løp rundt i de samme husene og laget akkurat den samme høye støyen som våre unger nå gjør. Spesielt hyggelig synes jeg at det er at min yngste kusine, som bare er fire år, også får anledning til å oppleve dette! Uten at vi alle hadde møtt opp, så hadde hun ikke fått ta del i denne magien. Og selv om det er sin nevø og søskenbarnas barn hun leker med, så er de helt på samme alder, og de får kjenne på hvor fantastisk det er å ha en stor familie som holder sammen og støtter hverandre!
Vi kjørte hjem 4. dag, og 5. dag var det julegaveåpning. Dessverre måtte jeg ned for telling med tiårets verste migrene på ettermiddagen. Ungene og mannen spiste middag hos svigerforeldrene mine, før de alle sammen kom hit for pakkelapp-lesing og åpenbaringer. Jeg presset meg selv ut av senga lenge nok til at alle gavene var delt ut, og vi hadde fått servert kaffe og kaker.
Sjette dag var det samling i Stod med alle de nære og kjære i Runes familie. Det er moro å se hvordan ungene koser seg med lek og samvær. Til tross for aldersforskjeller så finner de likevel på aktiviteter for alle. Og når det er behov for en pause så er Torbjørn Egners Hakkebakkeskogen fortsatt fengslende nok til å begeistre både treåringen og tolvåringen. Til og med farmor og jeg koste oss med Klatremus og vennene hans.
I går hadde vi besøk her hjemme. Kalkun og Pavlova, høyt støynivå, gode samtaler, full fres og ett batteri fyrverkeri som ble avfyrt klokka ti. Klokka elleve dro gjestene hjem, og kvart over tolv var jeg i seng. Ungene satt fortsatt oppe sammen med faren og så ferdig Alene hjemme i New York!
I dag blir det rolig. Jeg har klart å henge med på festlighetene sånn noen lunde i hele jula. Takket være lange pauser og hvil midt på dagen, at vi har sovet lenge på morran og ikke minst at det sosiale også trenger påfyll, så har jeg virkelig kost meg. Årets nyttårsønsker er at formen bedrer seg, at vi alle er ved god helse, og at forskjellene i landet og verden skal bli mindre.
Et velsignet nytt år ønsker jeg dere, alle sammen! Det er fortsatt jul ei god stund til, ja helt til 13. Januar, pass på å nyte det, for det er et helt år til neste gang!
Anne Marit