Jeg oppdaget det i dag at jeg gruer meg litt til sommerferien. Etter tre dager med unger som krangler og roter og er proppfulle av energi klokka sju om morran, så innser jeg at sommerferien kan bli krevende. Veslejenta skal heldigvis i barnehagen, men skolegutten har plutselig to måneder fri, – og han er ikke akkurat av den tålmodige typen. Dette blir første gang vi stå overfor denne utfordringen, og det skal bli interessant (for å si det mildt).
Joda, den første uka har vi meldt ham på fotballskole. Da får han helt sikkert utløp for energien sin på en positiv måte. Men resten av juli, fram til faren og søsteren får fri, så er det bare oss to, – i MANGE timer, i MANGE dager. Jeg som er vant til, og egentlig ganske avhengig av noen timer med hvile og ro skal få kjørt meg i sommer. Han er nemlig ikke så flink til å aktivisere og underholde seg selv så lenge om gangen. Unntaket er om han får en skjerm i hendene, men jeg har ingen planer om å la ham få spille på nettbrett i mange timer om dagen. (Kanskje bare akkurat når jeg sover formiddagsduppen min, da.)
Vi bor grisgrendt til. Det er ikke bare å slippe ut ungen og la han finne seg lekekamerater i nabolaget. Hvis nabogutten (og den eneste i gangavstand) er hos faren sin, så er det lekeavtaler og kjøring som gjelder. Heldigvis så regner jeg med at det er flere som trenger å få ut noe energi, og at fotball og lek står høyt på lista hos klassekameratene. Facebookgruppa for foresatte skal nok bli flittig brukt. “Treffes i Paradisbukta klokka elleve?” I tillegg så kan det jo være at vi kan avlaste noen som ikke har ferie, slik at pjokken kan få besøk av skolekamerater med arbeidende foreldre et par dager hist og pist. Jeg tar heller to enn en, for å si det sånn… Så lenge det ikke er de to søskene… Da er det dessverre mer krangling enn leking, føles det som.
Så får vi håpe at ukene går fort. At vi får fint vær og gode dager. Ellers så får jeg fravike egne prinsipper og la ungen få bruke brett og skjerm på regnværsdager og i utrengsmål. Husfreden er faktisk ganske viktig den også… Jeg tror forresten vi så ganske mye på video i sommerferien da jeg var unge også. Det ble da folk av oss også!
