Det første jeg så på mobilen da jeg våknet i dagtidlig var en snap med bilde av min gode venninne Lene sine vakre rosemalte tregjenstander. Hun skulle stå på stand på husflidsmesse på Inderøy i dag, og jeg bestemte meg umiddelbart for å ta med veslejenta til kulturhuset Akset.
Etter en snartur innom Bohus for å bestille lintøyskap på tilbud og apoteket for å hente spesialbestilt medisin så var det et hav av biler som møtte oss utenfor rådhuset på Inderøya. Det var åpenbart flere enn oss som hadde lyst til å se hva de flittige hendene rundt omkring i nærområdet hadde laget til denne messa, og det var stappfullt av folk både i kafeteriaen og inne i messehallen. Det første som fanget interessen var massevis av fantastiske votter, til en pris som knapt dekket garnkostnaden. Men det er ikke første gang jeg er på messe, og klok av erfaring så er det lurt å gå en runde før man bestemmer seg for hvor man skal handle.
Metervis med flotte produkter fylte både vegger og gulv i de mange båsene innover i lokalet. Vakre broderier, heklede duker, rosemalte kaketiner og utskårne klokker. Utvalget var enormt, og vi kikket og snakket og koste oss. På en stand litt innover i kaoset stod det ei dame og solgte esker med dukkeklær. Krølltoppen var solgt. Spesielt en eske med truse, strømpebukse, kjole og en rosa tåteflaske var spennende. Jeg hadde sagt at hun kunne få velge en ting hun hadde lyst på, og nå var det nok tida for å løse inn løftet hun hadde fått av mamma. “Er du sikker på at det ikke er noe annet du heller vil ha, da?” sier jeg. Og etter å ha tenkt seg om, så går vi videre. Hun stopper og kikker på noen andre dukkeklær, og noen utrolig fine forklær med både rosa enhjørninger, og røde nisser. Men etter en runde, hvor mammaen investerer i nytt dørskilt, så går vi tilbake til dama med dukkeklærne. Øynene hennes leter et øyeblikk, før hun går bestemt bort til den esken med den rosa tåteflaska, og hun sier til selgeren at hun gjerne vil kjøpe disse klærne. Med ivrige hender så tar hun imot posen, og overlater til mamma å få vipps til å virke.
Vi har nå gått en rundtur, og vi bestemmer at det er tid for en liten rast. Et enormt utvalg av kaker står fristende på et langbord i kafeteriaen, og vi må gå en runde og kikke på alle sammen før vi bestemmer oss for hver vår svele, og en grønn makron til mor, og en sandwich-is til dattera. Det er trangt om plassen, men vi overtar et stort bord etter en gjeng damer som er ferdige. Vi rekker akkurat å sette oss, før det kommer en familie på fire, og spør om det er ledig sammen med oss. Det er det, selvfølgelig, og vi småsnakker litt med dem, før vi anser oss for ferdige til bords. Nå er vi klare for en ny runde i messehallen.
I et hjørne så står det en kar i røde klær og dreier. Han spør vesla om hun ikke skal prøve å dreie sin egen plystrepipe, og hun er ikke så vanskelig å be. Påført vernebriller og med alvorlig mine så lytter hun mens Oddvar tålmodig forklarer hvor viktig det er at hun gjør som han sier, og så starter han dreibenken. Uten å nøle, og med stødige hender så dreier de to rødkledde ei vakker pipe. Og når den første lyden kommer ut av pipa, etter at dreiemesteren har satt i et trestykke i enden, så lyser øynene til jenta mi av stolthet og glede. Nå må du smøre den med matolje når du kommer hjem, sier Oddvar, og vesla nikker alvorlig, men veldig fornøyd.
Jeg har nevnt det i ett annet innlegg, men lillesøster er allergisk mot kløe. Hun er ikke allergisk mot ull, altså, men klær som klør er det umulig å få på henne. Vi går forbi en stand som selger nydelige ullsett som visstnok ikke skal klø. Jeg lar henne få prøve både vottene og lua, og de går umiddelbart gjennom nåløyet. Denne sjansen kan jeg ikke la gå fra meg, og vi investerer i en vakker og hvit ny ull-lue, votter og hals med hjerte-knapper.
Jeg har ikke glemt de fine vottene som hang rett innenfor døra, og vi går tilbake til Krambua hobbylag, hvor jeg kjøper tre par votter og fire par strømper. Gutta våre må jo også ha varme føtter og hender til vinteren.
Riktig så fornøyde med både handel og tredreiing går vi tilbake til bilen, akkompagnert av glade plystrelyder fra en selvlaget fløyte. Det er ikke verst på en lørdag!
PS. Jeg får ikke lagt ut bilder av fløyta og dukkeklærne, for begge deler ligger sammen med vesla i senga i natt!
