For fire år siden så skrev jeg dette innlegget på facebook. Jeg har, som jeg skrev tidligere i dette innlegget, blitt litt rundere i kantene, men jeg mener fortsatt at man må ta vare på magien!
“I dag har vi åpnet luke 5 i adventskalenderen, og jeg og sønnen min på 2 år har kost oss med Jens Petrus og frøken Anti Hjul i Skomakergata før han dro i barnehagen. Nå sitter jeg i min adventspyntede stue med lilla duker og stjerna som lyser i vinduet, med min 5 mnd gamle datter i fanget, og jeg filosoferer… Jeg ser at mange rundt meg allerede har pyntet husene sin med nisser, engler og til og med juletrær. Og jeg lurer på hvordan de klarer å holde på magien? Her hos oss så bruker vi adventstiden til å forberede oss til jul. Vi vasker og baker, øver på julesanger og lager ønskelister, og vi har vært i skogen å leita juletre og ser etter nissen i låven. Han går jo rundt og ser om vi er snille, nå rett før jul… Ja, vi bygger forventning og spenning.
Jeg husker selv hvordan mine foreldre forberedte jula. Vi slaktet og bakte, og vi hadde bare noen få typer pålegg i kjøleskapet. Julegavene så vi ikke snurten av, og vi telte ned dagene med stor iver. Vi var på låven og ga nissen graut, slik at han skulle ha det bra, og vi hvisket i øret bak maska alt som vi ønsket oss. Og på lille julaften så hentet vi juletre, vi hengte opp julepynten på nøyaktig samme sted som i fjor, og selv om musa hadde vært i esken tatt en bit av klokkestrengen med julenisser på, ja den som skal henge ved døra på kjøkkenet, så måtte den likevel plasseres på sin faste plass. -ellers ble det ikke skikkelig jul. Mamma forsøkte en gang å introdusere gullkulelenker på juletreet, men slik “amerikanisering” ville vi ha oss frabedt… Stakkars mamma, hun får fortsatt høre om disse kulelenkene nå 20 år etter…
Og når vi endelig var ferdige med alt, og kunne reise på besøk til familien med gaver og for å se på deres juletrær, så økte spenningen mot et klimaks som kom på julekvelden.
Jeg husker at jeg gledet meg så jeg nesten ikke fikk sove. Men om morran på julekvelden, da hoppet vi ut av senga og tasset ut til herlighetene. Det var magisk! Hvis jeg lukker øynene så kan jeg se det for meg; stjernene i vinduet som lyste, juletreet i all sin prakt, fine duker og julenisser og engler og der, der på bordet stod det skåler med hjemmelaget marsipan, frukt og godteri. Og vi krøyp opp i sofaen med pledd, mens pappa eller mamma fyrte opp i ovnen, og det sprakte og alle de deilige juleluktene slo mot oss, og vi satt der og kjente at nå, nå var det endelig jul og snart skulle vi få se Askepott og Donald, og det ble matlukt i huset. Etterpå skulle vi ringe i stabbursklokka og i kveld kom nissen og banket på vinduet, og han hadde sekk på ryggen med pakker! Og alt var så herlig, så herlig. Og jula, den varte helt til 20. dag.
Jeg har fortsatt den gleden i meg når jeg forbereder jula i eget hus. Jeg håper virkelig at jeg klarer å videreføre magien til mine barn, og at jeg vil ha følelsen i meg så lenge jeg lever. Det er jo jul bare en gang i året, og for meg starter den på lille julaften.
Riktig god adventstid og etterhvert en velsignet god jul, – når den tid kommer! “
Ta vare på magien, og lag tradisjoner for din egen familie! Enten dere “tyvstarter”, eller om dere holder igjen litt, sånn som oss!