I dag har jeg hatt en sjukling på sofaen. Jeg har ikke vært helt i slag sjøl heller, men når ungen din ikke er i form, da kommer egne ting i andre rekke. Selvsagt!
Han ville gjerne ha havregraut til frokost, og da laget selvsagt mamma det. Omelett til lunsj? No problem… dessverre har ikke appetitt og matlyst vært på topp, så innsatsen ved komfyren har egentlig vært ganske fånyttes. Likevel tror jeg at appetitt-foring er det eneste rette for syke barn. Is har heldigvis gått ned, og det både lindrer den såre halsen og gir litt næring til kroppen. Scooby-Doo og Snurre Sprett har underholdt, og i tillegg foreslo jeg at vi skulle se Hjemme alene. Det var han med på.
Selv om jeg sikkert har sett filmen 30 ganger, så synes jeg fortsatt at den er underholdende og morsom. Og siden poden hverken forstår engelsk, eller leser fort nok til å få med seg teksting, så må jeg nå ha simultanoversetting av dialogen. Da kommer det godt med å nesten kunne filmen utenat.
Etter at Marv og Harry har blitt fanget av politiet så må jeg finne senga. Sverre foretrekker å ligge på sofaen med tv-en på, og klarer seg helt fint uten at mamma holder ham i handa, eller med selskap.
Jeg tar både migrenemedisin og smertestillende. Hodet dundrer, og jeg er skikkelig sliten. Heldigvis så har vi igjen elggryte fra i går, så det eneste jeg trenger å tenke på til middagen er å koke potet. Jeg har nemlig lest at man ikke bør ta vare på ris fra dagen i forveien, siden det raskt kan utvikle seg giftstoffer dersom man ikke får kjølt den raskt nok ned, derfor gikk restene fra gårsdagen i søpla. Det blir jo også litt variasjon når man bytter ut tilbehøret.
Når mannen og veslejenta kommer hjem så spiser vi sammen, før jeg stuper i seng igjen. Opprydding overlater jeg til husbonden, og etterpå så hører jeg at han får stødig bistand til å montere ferdig det nye lintøyskapet, som endelig er kommet i hus. Heldigvis så er jeg en tur på do når de skal i gang med montering av innmat. Siden dette skapet bare skal ha hyller, så rekker jeg akkurat å få stoppet dem i å sette inn en sånn opphengsstang. Jeg forstår ikke hvorfor så og si alle skap har sånne stenger i stedet for hyller. Hvor mye av klærne dine henger du opp, liksom? De aller fleste trenger mer hylleplass enn oppheng! Idioti! Men jeg fikk altså kjøpt ekstra med hyller, og de blir behørig montert. Jeg hører veslejenta teller hull inni skapet for at de skal bli helt vannrette!
Etter noen timers hvile så nærmer det seg kveldsmat og leggetid for ungene. Jeg står opp og sørger for at de spiser hver sin Go’morgen yoghurt, før faren tar seg av tannpuss. Begge to kommer ned i stua for å få nattakos, og Sigrid syns det er dumt at pappa ikke kan “Kjære Gud”, og “Bygda”. Det er de nattasangene vi pleier å synge på sengekanten. I kveld tar vi dem i godstolen i stedet, og etterpå tasser hun fornøyd i seng. (I etterkant har mannen forsvart seg med at han kan begge sangene, men at det var andre små-detaljer som ikke var like som når jeg har legging. Jeg beklager misforståelsen.)
Godgutten virker feberfri, og er mest bekymra for om han er frisk nok til å dra på skitrening i morra. Vi får ta en vurdering i morgen tidlig om han kan på skolen. Hvis han ikke er på skolen, så får han ikke på trening. Det er derfor en litt betutta gutt som finner senga si. Jeg merker at selv om han er veldig sjølstendig og flink, så er det litt ekstra styr å ha en unge hjemme. Jeg bruker vanligvis mandagen til å hvile etter helga, så også for min egen egoistiske del så håper jeg at dagen i morgen er tilbake til normalt.
Jeg må ha de to neste dagene til å hvile meg opp, siden jeg skal til Oslo på venninnejulebord på torsdag, og da trenger jeg alle kreftene jeg kan få! For gjett om jeg gleder meg til det, da!
Etter at ungene er i seng så pleier jeg å kose meg med en tekopp og en sjokoladebit. I dag var godteri-skoffa helt tom for sjokolade… abstinensen slo beinhardt inn, og hjernen begynte å vurdere alternativer. Umiddelbart slo tanken om ungenes kinderadventskalender inn… da jeg sendte en “litt-dårlig-samvittighet-er-er-dette-greit-snap” til de beste venninnene mine så var det faktisk bare EI som synes det var en dårlig ide! ALLE de andre kom med støtteerklæringer! Jeg digger dere! Dessverre har jeg ikke sett flere steder som har akkurat denne kalenderen:
Dermed måtte jeg i såfall kjøpt TO nye, siden alternativet med forskjellige kalendere er ganske uaktuelt. Derfor prøvde jeg å stagge søtsuget med ei brødskive med nugatti. Vanligvis så fungerer det helt fint. Dessverre har Rune handlet brød, og det brødet smakte rett og slett sagflis. Nugatti med sagflis var ikke tilstrekkelig for å vri tankene vekk fra sjokoladesuget… så kommer redningen dalende ned i hodet på meg som englene på marken i julesalmene, jeg har jo tatt opp en pakke med MAKRONER som jeg skulle tilby den syke ungen med dårlig matlyst… jeg la den i vinduskarmen da jeg gikk å la meg etter Hjemme alene. Og så glemte jeg dem…
HURRA! Kvelden og adventskalenderne er reddet! Ungene får nok aldri vite hvor nære de var å få en 19 kroners pappsjokoladekalender i stedet… noen ganger er livets tilfeldigheter ekstra greie med oss!
Ha en god kveld, du også!