Innhøsting og sykt barn

Mannen kom akkurat passelig hjem i gårkveld, og fikk dermed ansvaret for nattevakta over han som var sjuk. Sjøl så la jeg meg på kontoret og sovnet i det sekundet jeg la hodet på puta. Jeg våknet ikke før veslejenta kom opp i senga til meg, og hun kunne fortelle at storebror hadde kastet opp i natt. Jeg hadde ikke merket noen ting. 

Den grønkledde forsvant omtrent samtidig som jeg fikk puttet linser på øynene, og jeg foreslo at sjuklingen skulle legge seg på sofaen mens jeg kokte havregrøt til frokost. Femåringen fikk i seg en hel kopp, mens skolegutten så vidt luktet på maten, og ba heller om ett glass med vann. 

Farfar er en engel, og tok ansvar for å få vesla i barnehagen. Jublende tok hun sete i den store røde kassebilen, med god utsikt fra forreste rad. Hun tok seg ikke engang tid til hadet-klem, hvilket er helt unormalt.  Det er fint å se hvor sterke bånd det er mellom ungene og besteforeldrene. Og vi hadde ikke klart oss uten dem. 

Det ble en rolig dag på sofaen for oss begge to, før farmor tro til som barnevakt mens jeg hentet i barnehagen. Spagetti til middag etter forslag fra han i sofaen, men selv med eget ønskemåltid så spiste han ikke mer enn en knapp gaffel før han la seg tilbake. Den andre ungen derimot, hun spiste for dem begge to. Spagetti er den absolutte favoritten hennes. 

Mannen kom forøvrig hjem midt på dagen, og har tilbragt hele dagen på jordet. Innhøsting er gyldig perm-grunnlag, og han benyttet anledningen til å spise middag mens jeg var på foreldremøte på skolen. Da jeg kom hjem så stod begge ungene på badet og pusset tenner, og jeg kolliderte nesten med han som skulle ut og kjøre videre. Det er ingen tid til hvile når været tillater tresking. 

Innhøsting av kornet vårt 

Nå på høsten så ser vi nesten ikke hverandre annet enn til frokost. Det er derfor det er enklere å ta oppdateringer via telefon, for da kan han kjøre samtidig. Jeg tror ikke det går an å forstå hvordan det er å leve på en gård, hvis man ikke lever i det, selv. Våronn og innhøsting går foran det aller meste. Om været tillater at man kjører, ja da må man holde på til man er ferdig. Hverken bryllup eller bursdag er gode nok grunner til å ta fri. Det var derfor jeg dro alene til Østlandet de to siste helgene. 

Men dette er jo det som vi lever av. MAT! Hvis ikke bøndene hadde stått på slik så hadde avlingene blitt dårligere og ressursene mindre utnyttet. Tenk på det neste gang du ligger bak en traktor eller tresker langs veien.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg