Hun har 5 barn, tette i alder og ganske fulle av spillopper, hvis jeg ikke har hørt feil. Allerede da hun var 40, ble hun bestemor for både første og andre gang. Jeg er nummer to. Kun slått med en drøy måned, av min kjære fetter Christian.
Siden da har hun blitt overhode for 15 barnebarn, hvor den eldste altså er 40, og den yngste skal begynne på skolen til høsten. Vi, for vår del, har igjen sørget for 13 oldebarn, – så langt. Og bare omtrent halvparten av oss har reprodusert, foreløpig… I tillegg møtte hun min bonusbestefar som også hadde fullt av både barn, barnebarn og oldebarn. Så de hadde mange å besøke, og gå i bursdagsselskap til. Dessverre gikk han bort for noen år siden, men hun holder fortsatt kontakten med bonusfamilien også.
Med så mange å holde styr på, så har hun nok å henge fingrene i, og som så mange andre pensjonister så har hun full timeplan. Hun både svømmer og går i syklubb, i tillegg til å holde orden på både hus og hage. Når hun ikke treffer den store familien sin, da…
Likevel ser vi henne så og si hver gang vi er på Jevnaker. Enten så besøker vi, eller så kommer hun til oss. Ofte sammen med en av de øvrige i familien. Hun er nemlig ikke så glad i å kjøre for langt med bil, lengre.
Da jeg var lita så var vi ofte hos bestemor. Eller hun kom til oss, og da hjalp hun ofte til. Spesielt godt husker jeg at hun og oldemor kom og hjalp til i slaktinga før jul. Da stekte de karbonader og kjøttkaker i store baljer som stod til avkjøling på trammen når vi kom hjem fra skolen. Det aller beste i verden er å komme hjem til nystekte kjøttkaker, som kunne maules rett fra gaffelen, eller nytes på hjemmebakt lefse.
De sydde rull også. Mange fine ruller, som skulle serveres til jul. Jeg husker jeg satt med store øyne og fulgte med på hvordan de la kjøttet lagvis med spekk og krydder i rullskinnet, før de sydde dem sammen og surret dem med bomullstråd. Det er utrolig koselig å ha lært slike tradisjonelle kunster av bestemor og oldemor. Nå lager jeg rullen selv, hver eneste jul. Riktignok må jeg bruke viltkjøtt, siden vi ikke lenger har dyr, men jeg drister meg til å si at smaken er tilnærmet den samme. Det blir ikke jul uten rull, lefse og kjøttkaker.
Bestemor har også vært på besøk hos oss i Trøndelag, en rekke ganger. Både sammen med mamma og pappa, men også med lillesøsteren min, og med bonusbestefar. Og rett som det er, så ringer vi hverandre, og skravler i lange tider.
Det er så utrolig fint at vi klarer å ha så nær kontakt, selv om vi bor så langt unna hverandre.
Oldebarna elsker henne. Litt uærbødig så kaller de henne av og til “Oldis”, på samme måte som de kan finne på å rope på “Bestis” når de skal ha tak i bestemor. Resultatet er at bestemor har begynt å si at jeg skal hilse dem fra Oldis, når vi har snakket i telefonen. Kul dame!!
Nå i ferien så dro vi og hentet henne, og reiste på restaurant og spiste lunsj, før vi kjørte hjem til Igelsrud og resten av familien. Det er så herlig å skape fine minner for ungene også. Jeg har allerede massevis av fine historier i hjertet mitt, og det er heldigvis plass til veldig, veldig mange flere. Jeg er så takknemlig for at jeg har verdens beste bestemor.
Og det som er ekstra morsomt er at mamma stadig blir mer og mer lik henne, akkurat som jeg tar meg i å bli som mamma, og til slutt møter jeg stadig meg selv i døra, i min egen vakre datter.
På den måten bærer vi både tradisjoner og gener videre, slik generasjoner har gjort før oss.
Dét er fint, det!!
Anne Marit
