Verketå. Det er vondt, det.
En inngrodd negl på stortåa ga oss en uventet oppvåkning, da godgutten vår hadde våknet med skikkelig vondt i foten, og han kom med tårevåte kinn opp i senga i ett-tida. Vi har holdt på med behandling i mange dager, med grønnsåpevann og utklemming av verk. Men det kommer stadig tilbake. Og det er så smertefullt, det vet alle som har hatt en slik skade selv.
I natt så måtte vi både rense og klippe litt, og selv om han er så redd at han skjelver, så forstår han at det er nødvendig. Til slutt så smurte vi på Brulidin-salve og satte på et Star-Warsplaster. Da presset i tåa ble borte, så sovnet han heldigvis godt i pappas armkrok.
Jeg, derimot, fikk ikke sove igjen. Jeg lå og kikket ut i lufta, og fikk stadig et bein, eller en arm slengt i ansiktet av han som hadde krabbet ut av pappas armer og nå lå i midten av dobbeltsenga. Til slutt stod jeg opp og ryddet ut av oppvaskmaskinen. Da begynte sovetabletten etterhvert å virke, og jeg kunne finne senga på kontoret. Der må jeg ha sovnet veldig hardt, for da jeg ble vekket av guttungen, så hadde både mannen og veslejenta allerede reist på jobb og i barnehagen.
I dag er det litt overskyet og dermed ganske fint inne-vær. Vi skal kose oss med å lage knekkebrød og forberede fisk til middag. Og så skal vi planlegge Trondheimsturen vår som skal skje på onsdag.