Har du tenkt på det, der du sitter i bilen din, på vei til hytta di, som ligger i en kommune med 2500 innbyggere? Denne kommunen har naturlig nok ikke leger til fler enn sine egne, og kanskje knapt nok det. Det er mange små kommuner som har ubesatte legestillinger…
Men jeg er jo ikke syk, sier du. Dessuten hamstra jeg mat for hele turen, før jeg dro… Og da spør jeg deg, SERIØST? Du ser altså ikke problematikken i disse to setningene?
INGEN kan garantere for at man ikke blir syk. Du kan falle i trappa, for eksempel.. Da må du oppsøke den lokale legevakta likevel. Og siden du var innom butikken, før du dro, sammen med skikkelig mange andre, kan du da GARANTERE at ingen av disse smittet deg? Jeg tviler… og da kan du glatt sørge for å sette det begrensede personalet i den lille bygda i karantene, eller i verste fall så smitter du dem. Da kan de ikke lenger ta vare på de som trenger helsehjelp, fordi DU brøt reglene!
Vi kan ikke forvente at ungdommen skal avholde seg fra å samles, feste og generelt ellers gi blaffen i rådene fra helsemyndighetene, hvis vi ikke følger dem selv heller. Hvis du som forelder reiser på hytta, mot alle anbefalinger, da kan du bare glemme at poden, som du lar være igjen hjemme, ikke arrangerer en helsikes gigantisk smittefest for hele russekullet. Selv om du SA at han ikke fikk lov…
Å slutte seg til den store dugnaden, vil koste noe for oss alle. Noen rammes litt, og noen ofrer alt. Og noen kommer ikke til å være her når det endelig er over.
Det vil blant annet, gå hardt utover frilansere, reiselivsbransjen, kulturliv og en hel rekke andre.
Og de som MÅ jobbe, og som må utsette seg selv og familien sin for risiko, ved å sørge for at vi andre får de varene og tjenestene vi er helt avhengige av, – kommer til å jobbe dag og natt for en god del utakknemlige egoister, som akkurat deg!
Jobben vår nå, er å beskytte flokken! Det betyr at vi skal bidra med ALT vi kan, for å unngå at antallet smittede øker for raskt. Noen kommer til å dø. Noen har allerede dødd. Og vi kommer alle til å kjenne noen som ikke fikk lov til å være her lenger, når det en gang er over.
Da er det så alt for enkelt å trekke på skuldrene og si at det bare er gamle folk, likevel. De skulle jo snart dø uansett, eller hva?
Men det er jo ikke sant. Kanskje det er den lille nabojenta med astma som ikke klarer seg. Hun med det store smilet og de røde krøllene. Eller onkel Bjørn, som nettopp har overlevd en forferdelig runde kreft, og som skulle bli pappa om to måneder… Og hva med mormor? Hun som har vært der i hele ditt liv? Som lager verdens beste vafler? Kanskje du ALDRI får smake de vaflene igjen, fordi du heller dro på hytta? Eller du fulgte ikke de andre retningslinjene som vi er pålagt å følge. Det er ikke frivillig, dette her.
Hvordan vil du føle deg, hvis du må følge begravelsen på Skype, fordi antallet mennesker i kirka er begrenset? Og så vet du, at du trosset advarslene, fordi du visste best, ja dermed DREPTE du, indirekte, mormor? Fordi det var fullt på sykehuset og ikke nok helsepersonell til å ta vare på alle som ble syke. Fordi smitten fikk bre seg, ved hjelp av egoistsmittere, som ikke godtar reglene.
Så, ikke tru at du vet bedre enn helsemyndighetene! Prøv å sette deg selv i vertskommunen for hytta di sin situasjon? Prøv å se lenger enn dine egne ønsker og behov, for vi er nå helt avhengige av disiplin i rekkene. Dette er tiden for å tenke på andre!
Ta vare på mormor, onkel Bjørn og lille Emma i nabohuset, det er disse vi skal skjerme og redde!
Gjør som du får beskjed om, og ta vare på hverandre!