Jeg er klar over at det er veldig mange der ute som virkelig har problemer med NAV, og med sine saksbehandlere, men jeg har altså BARE gode ord å si om de folka som har hjulpet og bistått meg gjennom både sykepenger og nå i AAP.

Disse nydelige menneskene har i mitt tilfelle altså hatt meg og mitt beste i tankene på ethvert vedtak og hver eneste dialog. De har ringt, og ringt meg tilbake, og om jeg sender en henvendelse så svarer de ofte i løpet av dagen! 

I dag var jeg veldig spent, fordi jeg skulle sende en “åpen søknad” om å reise til varmere strøk… Både psykologen min og legen på sykehuset har anbefalt at den stive kroppen min og det trøtte hodet mitt får litt “luftforandring”. Og jeg har sikla på en tur siden den mørkeste tida i november.

MEN når man går på AAP så må man søke om å få beholde pengene på utenlandsreise, og det bør man gjøre i god tid før avreise. 

Jeg synes det er vanskelig å bestemme meg for å reise i lang tid i forveien. Jeg må tilpasse meg formen, barnas aktiviteter, mannens jobb, gården og andre ting. I tillegg så er restplasser som regel billigere enn ordinære billetter. Derfor skrev jeg nettopp dette til saksbehandleren, og trykket på send. Deretter gikk jeg for å ta formiddagsduppen min. 

Da jeg våknet igjen så lå det et veldig positivt svar i innboksen min. Jeg trengte ikke å søke i lang tid i forveien. Så lenge turen ikke kom i konflikt med planlagte aktiviteter eller behandling så skulle jeg bare sende søknaden når jeg hadde bestemt meg. – Nydelige nav!

Men, det blir ikke noen tur nå før påske. Da skal vi besøke familien min, og etterpå begynner vi med våronna her hjemme. Men kanskje jeg og vesla kan stikke avgårde rett etter vi kommer hjem. Da kan mannen og sønnen kjøre våronn og følge opp skolen og arbeidet sitt, mens vi tjuvstarter på sommeren. Vi må bare se om vi får med oss noen som kan ta seg fri ei ukes tid sammen med oss… 

Det er lov å håpe og å drømme, ikke sant?