Jeg tilbringer veldig mange timer om dagen med pc-en i fanget. Jeg leser alt av nyheter, jeg tråler meg gjennom alle nettavisene; vg, dagbladet, nrk, nettavisen, hadeland, oa, ringblad, t-a, adressa og en hel masse flere. Jeg ser distriktsnyhetene og dagsrevyen, og jeg hører på radio. Jeg er en nyhetoman. Jeg liker å være oppdatert, jeg lar meg begeistre og provosere, og jeg liker å diskutere.
I dag er en av nyhetssakene at sjaman Durek ikke får utgitt boka si hos Cappelen Dam forlag. Det skulle bare mangle. I begynnelsen så ristet jeg bare litt på hodet, og tenkte at folk må få velge sin egen måte å leve på, og jeg tenkte at prinsesse Märtha også måtte få velge sin egen vei i livet, enten det gjelder valg av kjæreste, tro eller yrkesutøvelse. Jeg synes det var en riktig avgjørelse da det ble avgjort at hun ikke lenger skulle bruke tittelen sin i kommersiell virksomhet, og det var fornuftig at Durek ikke deltok i prinsesse Ingrids konfirmasjon.
Men, nå har det gått for langt. Når man påstår at vi som har fått kreft VIL ha det, da mener jeg at streken er passert for LENGE siden! Jeg synes oppriktig synd på prinsessens døtre, foreldre og øvrig familie. De må sitte og se på at denne mannen utnytter prinsessens tittel (selv om hun ikke kan bruke den direkte kommersielt, men indirekte er tittelen og statusen hennes den eneste grunnen til at han er kjent) og at han sverter kongefamilien gjennom å ydmyke Märtha ved å utlevere sexlivet og forholdet deres.
Men det aller verste er at jeg klikker på sakene som handler om denne mannen. Jeg ergrer meg over min egen nysgjerrighet. Det beste hadde vært å ikke gi ham oppmerksomhet, for det er jo det han ønsker seg. Han får metervis med spalteplass aldeles gratis. ALLE vet at han har gitt ut en kontroversiell bok. Hvor mange hadde visst det hvis han ikke var sammen med Märtha? Hvem hadde han nådd uten hennes kjendisstatus? INGEN!! Ingen ville brydd seg om hva en skrullete, selvfiksert, livsfarlig sjarlatan hadde skrevet i en bok som ble utgitt i USA? INGEN! Og det er vi som gir ham muligheten til å spre sitt budskap. VI som klikker på sakene om ham, pressen som skriver om ham og Märtha som promoterer ham. Vi burde slutte med det, men det er ikke så enkelt…
Det er mange andre saker som hadde trengt litt mer journalistisk graving, faktisk tror jeg de aller fleste saker trenger mer oppmerksomhet enn denne mannen.
-Sånn, nå har jeg skrevet av meg frustrasjonen, og så håper jeg at jeg klarer å la være å trykke på klikk-lokkematen som nettavisene legger fram for meg.
Lykke til du også!!
