Påsken handler for veldig mange av oss om feriedager på fjellet, familiekos og avslapping i sofaen med en liten knert i glasset. Påskesol, hyttepåske, påskelabyrint, påskekrim og påskeegg… men hva betyr egentlig påske?
Jeg måtte google det, faktisk. Joda, jeg er veldig bevisst på hva som i følge bibelen skjedde i påskedagene, og hvorfor vi feirer påske, men hva ordet påske betyr måtte jeg altså sjekke… Og i følge snl.no så står det: “Ordet påske stammer fra det bibelhebraiske ordet pesach som betyr «gå forbi, hoppe over». Ifølge bibelfortellingen slo dødsengelen ihjel alle førstefødte i Egypt, men engelen hoppet over de husene der folket hadde strøket blod på dørstolpene sine (2. Mosebok kapittel 12 og 13; 5. Mosebok 16, 1–8). Dette førte til at Farao lot Israelsfolket reise fra Egypt.”
Så da lærte jeg altså noe nytt i dag også.
Men hva med det bibelske budskapet om påsken? Om Jesus som døde på korset og stod opp igjen? Om frelse, skyld og tilgivelse? – Jeg vet ikke…?
Jeg har en sterk tro på en Gud som er større enn meg selv. Jeg tror det finnes mer enn vi mennesker kan forstå, og jeg tror det finnes noe mer etter vi forlater dette stedet vi kaller jorden. Hver kveld så synger vi “Kjære Gud, jeg har det godt” på sengekanten for veslejenta, og vi snakker om at de vi kjenner som er døde nå er hos Gud, og at de kommer til å møte oss den dagen vi selv ikke er her mer. Men tror jeg egentlig på alt som bibelen forteller oss?
Nei… jeg gjør absolutt ikke det. Jeg har kanskje en selektiv tolkning av kristendommen. Men jeg tror altså på kjærlighet, nåde, tilgivelse, håp og faktisk også på mirakler, blant annet. Jeg mener at det står mye fornuftig i bibelen. Moralen i mange av evangeliene og skriftene er både viktige og riktige, og vi kan absolutt lære noe av det som ble skrevet for lenge, lenge siden. Så er det ganske mye som vi bare bør avskrive som “gammelt ræl”, mangel på fornuft og at vi heldigvis lever i en annen virkelighet i dag enn den gangen.
At kirken og prestene må utvikle seg i takt med tiden er for meg en selvfølge, spesielt med tanke på kjærlighet mellom mennesker, men jeg har også respekt (men kanskje ikke så stor forståelse) for dem som mener noe annet enn meg. De som tror på noe annet, og som fortviler over at de skal reformeres til noe de ikke kjenner seg igjen i. At det kan være vanskelig for noen å endre på sin egen overbevisning. Og det må jo være greit det også. – Så lenge ingen tvinger sine egne tolkninger, sin egen tro eller sin egen mistro på andre folk, så må de gjerne få mene hva de vil for meg. Ekstremisme av alle slag er aldri av det gode, det er alltid bare ondskap. Tro er en helt personlig sak, hvor hvert eneste menneske bør få velge hva som er riktig for akkurat seg selv.
Så tror jeg at man ikke alltid kan og skal forklare det uforklarlige, men at man da kan vende seg til noe som er større enn oss selv, og akkurat det kaller altså jeg for Gud.
Og noe av det beste kristendommen har gitt oss er salmer. Jeg elsker salmer. Vakre ord som flinke folk har skrevet for å ære SIN Gud. Som vi kan samles om i det vakre kirkerommet, fylle de vakre pipene i kirkeorgelet med klang, og synge ut til Guds og menneskers ære. Kjærlighet fra Gud, springer like ut, som en kilde klar og ren. I dens stille bunn, i dens dype grunn, gjemmes livets edelsten…
Og så min absolutte favorittsalme:
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilegrimsgang,
gjennom de fagre, riker på jorden,
går vi til paradis med sang.
Jeg elsker kirker. Jeg samler på dem, faktisk. Å se hvordan de vakreste bygningene i verden er bygget og utsmykket, av menneskene som har gitt og lagt sitt ytterste for å hedre og ære sin Gud. Å komme inn i ett nytt kirkerom er som å bli kjent med et nytt kunstverk hver gang. Den sakrale stemningen gir alltid en helt egen ro. (Jeg elsker forsåvidt andre storslåtte bygninger også, men det får jeg gjøre rede for en annen gang) Jeg finner ro og meditasjon i bønn. Å få takke “noen” for alt jeg har fått gjør meg ydmyk og ettertenksom, og jeg tror at mange flere kunne hatt godt av en slik stille stund for seg selv innimellom. Både for de som tror på Gud og de som tror på andre ting.
Så påsken og påskebudskapet har en viktig rolle, uansett hva du mener om Jesus og oppstandelsen. Ettertanke, tilgivelse, takksigelse og renselse er viktige stikkord. Jeg anbefaler en liten pause fra påskekrimmen til å tenke igjennom hva akkurat DU er takknemlig for? Det er sjelden du finner den nye bilen eller de dyre skoene dine i det du vil trekke fram et slikt bilde.
Velsignet påskeaften til dere alle!