Late dager. Familietid. Sol og varme. Blå lepper etter enda ett bad. Ansiktsmaling, og vesla forandres til en rosa sommerfugl. Og time etter time på fotballbanen for poden. Han fikk en likesinnet kompis allerede første dagen, og tilbringer hvert ledige minutt i fotballdrakt, svett i panna og med verdens største smil rundt munnen.
Og til alt hell dukket det også opp ei helt perfekt ferievenninne for lillesøster på trylleshowet i ettermiddag, og nå står de i forventningsfull knising og venter på Panchi, den blå delfinmaskoten på hotellet her! Og i morgen skal de på barneklubb sammen!
Selv merker jeg hvordan varmen løsner opp de vinterstive musklene, humøret stiger og energien kommer snikende med de daglige spaserturene jeg tar etter frokost. Hver eneste dag har jeg kjent gleden over at kroppen er klar for å gå en tur rundt på stiene rundt hotellet. Følelsen av å vandre i en slags park med asfalterte stier, klippede og friserte blomster og busker, atmosfæren er veldig hyggelig, og stiene går inn i hverandre så man kan gå flere runder, og så langt man vil… 15 minutter den første dagen, opp i 30 minutter i dag. Jeg er strålende fornøyd og stolt av meg selv. Og med en runde selvdrenasje på toppen, ja da var behovet for hvile helt essensielt, og resten av formidagen ble det soving og fortrukkede gardiner, mens resten var ute ved bassenget og på fotballbanen.
Vi koser oss med deilig mat, tre ganger om dagen får vi8 overfylt buffet med stor variasjon, og vi prøver nye retter! Unga eter is og godteri til dessert minst to ganger om dagen… livet ler og smiler om dagen, og dagene flyr så alt for fort.
Vi får nye hyggelige bekjentskaper som gir litt ekstra kunnskap, vennskap og selskap.
Vi slipper unna matlaging, og det meste av klesvask med unntak av fotballskjortene som av og til trenger en hurtigskylling i vasken , så den er klar igjen utpå morradagen. Og støttestrømpene foretrekkes også ganske reine.
Vi har det rett og slett supert på ferie, og synes dagene går alt for fort.
Håper andre med ferie, enten de ferierer hos bestemor og bestefar, eller er hjemme og sjekker kunstgresset, eller er på fjellet, også koser seg sånn som oss.
Nyt tida med familien samlet, jeg vet at det er noen som ikke får muligheten til å gjøre det igjen. Noen blir borte og en plass står tom. Savnet vil prege livene våre etterpå. I dag ville farmor fylt 95 år. Jeg savner henne, men tror hun ville vært stolt over og og det vi får til, tross alt!
Ta vare på øyeblikkene, og det som skjer her og nå… gjem dem til tøffere dager, da kan de være gode å trekke fram igjen!
Viva el Spania!
Anne Marit