Det er 68 ruter, tre ventiler og to lamper i taket på rom 316 A. Etter halvannet døgn på enerom, med korte visitter av hyggelige sykepleiere innpakket i gule beskyttelsesdrakter med munnbind og lilla hansker så begynner heldigvis formen å bli bedre.
Etter en super formiddag med skitur på stadion, hvor jeg for første gang på lenge hadde planker på beina, jeg også, så var det ingenting som tilsa at jeg skulle ende opp her i løpet av kvelden. I to-tida gikk jeg og la meg for å hvile, og jeg kjente at magen hadde tenkt å gi meg trøbbel. Jeg fikk ikke sove, for smertene ville ikke reagere på medisiner.
Smertene økte og økte, og klokka fem så ropte jeg på mannen min og sa at jeg måtte ringe legevakta. – Skal si deg at han ble tatt på senga… Liggende i fosterstilling, med sterke smerter, så ringte jeg 116 117, og med utgangspunkt i at jeg hadde store problemer med å bevege meg, og med min brokete forhistorie, så ble det sendt sykebil. Og selv om odelsgutten og faren hadde brøytet etter vi kom hjem fra skitur, så kom ikke ambulansen lenger enn halvveis opp i veien.
Støttet av to rødkledde engler så stavret jeg meg ned trappa og innom do, før jeg trippet ned bakken og inn i en ventende varm bil med båre og dyne og omsorg.
Etter en kort stopp på legevakta, hvor det var svigerinna til svigerinna mi som hadde legevakt, og et ganske langt opphold på toalettet med kraftig diaré, ble vi videresendt til Levanger sykehus. Der ble jeg raskt fryktelig dårlig, og ble fort erklært mulig smittefarlig siden jeg hadde okkupert toalettet i lang tid med både diaré og oppkast.
Det er egne regler for smittepasienter… isolasjon fra andre pasienter, og strenge forhåndsregler for de som kommer i kontakt med meg og mitt. Det er betryggende! Og selv om de ganske raskt antok at det var gastroenteritt, eller omgangssyke som jeg ville kalt det, så har jeg jo en forhistorie som gjør at de sjekker litt ekstra.
Den sprøyteskrekken jeg hadde i mange år, er heldigvis ganske kurert etter de rundene jeg har vært gjennom før, for det ble mange stikk med blodprøver, blodgass, veneflon og crp på søndagskvelden.
Heldigvis fikk jeg kvalmestillende medisin rett i blodet, og selv om magesmertene fortsatt var kraftige, så kunne jeg etterhvert slappe godt av med smertelindring. Kvart på tolv så ble jeg trillet opp på kirurgisk avdeling, iført munnbind og ledsaget av gulinnpakket sykepleier.
Og her har jeg altså ligget siden. Legene ville ha en CT av magen, sånn for sikkerhets skyld. Og jeg har også vært så dårlig at den eneste næringa jeg har fått i meg, har kommet gjennom en slange i armen.
I dag er jeg gudskjelov bedre, og har inntatt både kjeks og cola. Når legevisitten kommer etterpå så håper jeg at jeg blir erklært smittefri og så frisk som jeg kan bli, med det utgangspunktet jeg har. Og at jeg snart får komme hjem til min egen seng!!
Så Noro-viruset er altså på ferde, folkens… vask hender og hold deg for munnen når du hoster!