I natt satt jeg oppe til klokka var ett… Jeg hadde pc-en i fanget, tven på, og telefonen innen rekkevidde. Og allerede klokka åtte så satt jeg klistret til skjermene for å følge valgets resultat.
Her i Trøndelag har Arbeiderpartiet gått på en kjempeskrell. Etter min mening så er ikke det så rart, siden de for fire år siden førte velgerne bak lyset, og slo sammen Trøndelagsfylkene uten at det hadde vært tema i valgkampen. Reform-iveren ble selvsagt støttet av Høyre, så jeg synes at Høyre fremsto som mer renhårige, siden sentralisering og sammenslåing er kjente standpunkt. Folk glemmer ikke så fort som politikerne skulle ønske seg, og jeg tror at det kom og bet Ap i baken denne gangen… Selvfølgelig er det også en nasjonal trend, hvor Ap ikke har fått fokus på “sine” saker, og Støre framstår ikke som et alternativ til Erna Solberg i det heletatt.
Solberg framstod for meg som en samlende statsminister i sin tale til valgvaken. Selv med det dårlig resultat for eget parti, og egne regjeringspartnere, så var hun raus nok til å gratulere vinnerne Sp og MDG. Det viser en respekt for velgerne som jeg har sansen for.
Senterpartiet ble den store vinneren, og det betyr forhåpentligvis at andre partier må begynne å ta strømningene fra folket alvorlig. Folk vil faktisk ikke ha en sentralisering hvor tjenester flyttes lenger unna. Politireformen har ikke gitt flere politifolk på bygda, uansett hvor høyt regjeringen roper for å få oss til å tro noe annet. Ambulansetjenesten blir dårligere, og det merker folk når de ikke får hjelp når de trenger det. Folk vil ikke ha de nye fylkene. Enhetene blir for store, avstandene er for lange og distanseringen mellom beslutningstakerne og brukerne blir alt for lang og uoversiktlig. Folket har talt; VI VIL IKKE HA DET!
Om to år er det nytt valg. Da er det taburettene til regjeringen og stortingspolitikerne som står på spill. Jeg er ganske sikker på at ledelsen i Ap må skiftes dersom de skal reise kjerringa. Regjeringen må strammes kraftig opp og utbruddene fra opposisjonen i regjeringspartiene må tilbake i folden. For min del så kan de gjerne fortsette i samme tralten. Jeg ser gjerne et skifte om to år.
Nå må Senterpartiet brette opp ermene og vise at det er hold i den politikken de har forfektet. De har fått tillit fra velgerne og må vise seg den tilliten verdig. Jeg synes Trygve sin tale var et utmerket utgangspunkt for den jobben, og jeg heier på en reversering av de mest inngripende reformene. Det skal nok holde hardt å få det til, men jeg skal applaudere forsøkene også!
