I dag leste jeg et godt innlegg i på oa.no om russefeiringa av Vilde Hansen. Hun stiller betimelige og gode spørsmål knyttet til russens ville herjinger, og etterlyser en politisk debatt for å få russefeiringen tilbake på fornuftig spor.
En far fra Gjøvik føler seg åpenbart truffet, og svarer henne i et ganske unyansert innlegg i samme avis.
Jeg husker godt min egen russetid. Jeg var grønnruss i 99, og vi hadde en gammel Ford Transit som vi bygget opp fra scratch til vår egen russebil. Den lød det klingende navnet “Bollerenna”. På landbruksskolen der jeg gikk, så var vi så heldige at vi hadde ekstra mye fri i mai, siden det ofte er våronn i de tider. Vi koste oss. Vi festa, og vi reiste rundt i det grønne og røde vidunderet. Vi brukte mange timer på å få den bilen på hjulene, og jeg er sikker på at vår iver ikke stod tilbake for den moroa som dagens russ legger i sin feiring.
Men noe har forandret seg. Den gangen var russetida i all, all hovedsak forbeholdt russen. Vi “rulla” bare sammen med andre russ. Ingen mindreårige ble invitert på våre fester, og graden av uskyldige “ofre” var vel begrenset til å bli truffet av egg som vi hadde rappet i hønsehuset på skolen. – Joda, vi hørte om yngre elever som ble utsatt for både kidnappinger og buksevann, men jeg kan ikke si at vi syntes det var spesielt morsomt.
Foreldrene våre hadde god oversikt over våre aktiviteter, til tross for at vi ikke bodde hjemme, siden vi ofte spiste hjemme hos den av oss som hadde bopel i nærheten. Dette var før nettets inntog, og vi holdt kontakten via sms og samtaler enten på mobil eller fra telefonen i kjelleren på internatet der vi bodde.
Nå er det annerledes. – For mange, ikke alle. Jeg håper at noen kan bidra til å få dagens russefeiring tilbake på et mer fornuftig spor. Jeg blir stadig sjokkert over hva dagens russ legger i sin feiring, og jeg tror den eneste måten å stagge “galskapen ” er at foreldre, politikere og skoleverk må sette tydeligere og strengere grenser.
Jeg håper at jeg den dagen min egen sønn er russ, er i stand til å bidra, slik jeg ser at veldig mange, men likevel alt for få foreldre gjør.
Ta vare på hverandre. Feir med måte, og ikke glem at den største delen av livet skjer ETTER avgangseksamen. Det er fort gjort å ødelegge mulighetene sine i et ubetenksomt øyeblikk i russetida.
