September er en pussig måned. Jeg så ett innlegg på facebook hvor det stor at det er den eneste måneden hvor du kan se folk i boblejakke og shorts samtidig. Og sånn føler jeg at det er her på Steinkjer om dagen. I går var det 1,9 grader da vi stod opp. Det hadde snødd på fjellet, og jeg begynte å plukke fram de tynne stillongsene til ungene. Bambus er et deilig materiale, og begge to aksepterte trøyene uten protester. Dessverre fant jeg ikke den tilhørende underdelen i den rosa utgaven, og prøvde derfor å legge fram en superundertøystilongs i bomull.
Buksa gikk ikke gjennom nåløyet til veslejenta. Hun har en skikkelig “dille” på ting som klør, det være seg ull, klær med nupper inni eller andre “stikkende” saker… Den framlagte utgaven har fått noen nupper, og ble slengt i gulvet. Hun var selv i skuffen sin og hentet fram en joha-stillongs med bambus inni og ull utenpå. Den var etter min mening i varmeste laget, men det løste hun lett ved å droppe bukse og i stedet hive på seg et skjørt. Problem løst!
Jeg strikket en ullgenser i fjor. Hun valgte selv fargene, og genseren ble egentlig ganske fin, om jeg skal si det selv. Helt til hun fikk den på seg… Genseren klødde, og hadde for høy hals… Og selv om jeg har truet den på henne et par ganger, så er det en så stor kamp at den nå ligger lengst inne i skapet. Jeg endte med å strikke en ny i alpakkaull, og den elsker hun. Hun har også sterke meninger om hvilke klær som til nød kan arves, og hvilke klær som er for “guttete”… Tiden hvor mamma bestemmer er åpenbart over, i hvertfall i hennes tilfelle.
Guttungen er litt enklere å ha med å gjøre. Selv om han også har sterke meninger, så går det faktisk an å forhandle med ham. Han bryr seg heller ikke om at det klør litt heller, for som han sier; – Det går jo fort over, mamma…
Vi er så heldige at vi arver massevis, og jeg pleier å kjøpe litt brukt også. Og vi sender klærne videre til yngre søskenbarn når de er for små i dette huset.
I morgen er det meldt øsende regn, og jeg tror at det må bli stillongs da også, men mot helga er det meldt finvær og da er det mulig at vi kan nyte de siste dagene i sommerklær, før jeg rydder det vekk for denne gang. Stillongsen derimot, er aldri langt unna her i Trøndelag, enten det er sommer eller vinter.
