I dag har vi forlatt egen by, og igjen satt kursen til nabokommunen i nord. Snåsa er en av de få kommunene i landet som fortsatt har et aktivt seterlag. På setrene kan man stikke innom og få bevertning av budeiene, eller tausene som det heter her i Trøndelag. Les om seterlaget på nettsidene: http://snasaseterlag.no/
I dag gikk turen til Grønningensetra for vår del. Aller først kjørte vi til Ismenningen, og derfra ble vi hentet av en av våre aller beste venner med båt. Etter en liten tur innom hytta som de har langs vannet, hvor ungene spikket seg både vikingsverd og skjold, så fikk jeg båtskyss og resten av gjengen måtte bruke apostlenes hester i to kilometer.
Dette var synet som møtte oss da vi kom fram:
På denne setra har bonden og hennes familie hatt setring i 13 år. Etter litt avslapping og skravling med sønnen på 12 og datteren på 10 år så fikk vi servert deilig rømmegrøt, laget av rømme som den flinke familien hadde laget selv. Ungene fikk pannekaker, og jeg kan love at de fikk bein å gå på. Jeg har aldri sett ungene spise så fort og med en slik apetitt. Plutselig var det tomt, og de startet på rømmegrøten, de også. Og når vi syntes vi begynte å bli passelig stappmette, så kom det jammen vanvittig gode lapper til kaffen. Med rømme og syltetøy. Vi satt lenge i sola og koste oss, og jeg må innrømme at jeg hadde ikke hatt sjans til å gå de 500 meterne til båten før jeg fikk latt maten synke.
Mens vi satt der så fikk vi også smake datterens selvlagede yoghurt. Det er den beste yoghurten jeg har spist. Den var akkurat passe syrlig, passe søt, og passe fyldig.
Heldigvis så solgte hun både yoghurt og rømme, og jeg fikk med meg begge deler hjem i sekken. EN sånn sommerjobb må være helt magisk, i en alder av ti år. Tenk å lære seg å lage skikkelig kvalitetsmat helt fra bunnen. Der går de to kuene og beiter på setervollen, de spiser grønt, frodig gress, og mange forskjellige typer urter og vekster som gir melka en helt særegen smak. Så melker de kuene, separerer melka, og bruker fløten til å lage rømme og de lager yoghurt av melka. Begge deler er lange og omstendelige prosesser, som tar mange timer. Men FOR et resultat!
Jeg har i ett tidligere innlegg skrevet varmt om norsk mat, og av all norsk mat så er den lokalproduserte maten den aller beste! Små produsenter som gjennom sin kjærlighet til dyrene og produktene de lager, gjør sitt ytterste for å gi oss som heldige kunder, det ypperste av det de kan få til.
Oi!, Trøndersk matfestival (http://www.matriketmidt.no/) gjennomføres i Trondheim fra 1.- 3. august. Da er sentrumsgatene og torget stappfulle av lokalmatprodusenter fra hele fylket. Det er altså et mat-eldorado! Jeg gleder meg til å vise det til familien min! Og seterlaget fra Snåsa, skal også dit med sine spesialiteter.
Ta en tur, du også! Enten på setertur, eller på matfestival. Jeg kan garantere at du ikke kommer til å angre på noen av delene!!